Sunnan Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:23Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 130:		Linje 130:
	*Grankvist, Hugo		*Grankvist, Hugo
	*Skevik, Einar.		*Skevik, Einar.
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	Her finner man flere gode Sunnan-navn, men også en del mer ukjente, som sannsynligvis var ”«jernbaneslusk»”. En del av de som kom til Sunnan i forbindelse med åpningen av [[Hell-Sunnan-banen]] i [[1905]] ble boende i bygda. Hvem av de ovenfor nevnte som kom til i forbindelse med videreføringen på [[Sunnan-Grong-banen]] – og hvor mange av dem som ble Stod-bygg, vites ikke.		Her finner man flere gode Sunnan-navn, men også en del mer ukjente, som sannsynligvis var ”«jernbaneslusk»”. En del av de som kom til Sunnan i forbindelse med åpningen av [[Hell-Sunnan-banen]] i [[1905]] ble boende i bygda. Hvem av de ovenfor nevnte som kom til i forbindelse med videreføringen på [[Sunnan-Grong-banen]] – og hvor mange av dem som ble Stod-bygg, vites ikke.
Linje 372:		Linje 372:
	*Ivar Ellerås (1979-1980)		*Ivar Ellerås (1979-1980)
	*Torbjørn Utgård 1981.		*Torbjørn Utgård 1981.
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Medlemsutviklingen ==		== Medlemsutviklingen ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:08Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 27:		Linje 27:
	{{Thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}}		{{Thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}}
	Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F. Bremer. Disse står oppført som medlemmer av Sunnan Samvirkelag 1918:		Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F. Bremer. Disse står oppført som medlemmer av Sunnan Samvirkelag 1918:
	{{~~kolonner~~ start\|5}}		{{Spalter start\|5}}
	*Wold, P.		*Wold, P.
	*Frøseth, O.		*Frøseth, O.
Linje 351:		Linje 351:
	</gallery>		</gallery>

	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*Bernt B. Sunde(1918-1919)		*Bernt B. Sunde(1918-1919)
	*Edvard Dahl (1919)		*Edvard Dahl (1919)

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:12:22Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Vis endringer

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:45:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:45
Linje 402:		Linje 402:

	[[Kategori:Sunnan Samvirkelag\| ]]		[[Kategori:Sunnan Samvirkelag\| ]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Siri Iversen: Byttet bilde - rydder i dublettfiler

2022-05-16T12:37:28Z

Byttet bilde - rydder i dublettfiler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 12:37
Linje 309:		Linje 309:
	[[1978]] ble også et tungt investeringsår. Fryse- og kjølegondol til en samlet pris av kr 44.500,- ble levert fra [[Kjøleteknik (Sparbu)\|Kjøleteknik A/S]], Sparbu. I tillegg ble deler av butikken malt og det ble montert markiser foran butikkvinduene pluss at man i desember måtte kjøpe inn vifteovner til butikken som da var så kald at det var uforsvarlig å arbeide der.		[[1978]] ble også et tungt investeringsår. Fryse- og kjølegondol til en samlet pris av kr 44.500,- ble levert fra [[Kjøleteknik (Sparbu)\|Kjøleteknik A/S]], Sparbu. I tillegg ble deler av butikken malt og det ble montert markiser foran butikkvinduene pluss at man i desember måtte kjøpe inn vifteovner til butikken som da var så kald at det var uforsvarlig å arbeide der.
	Tilhengeren man anskaffet sommeren 1979 var nok populær, for 9. februar [[1980]] vedtok styret å ta kr 25,- i leie per tur for tilhengeren.		Tilhengeren man anskaffet sommeren 1979 var nok populær, for 9. februar [[1980]] vedtok styret å ta kr 25,- i leie per tur for tilhengeren.
	{{thumb høyre\|~~Årsmelding~~ Sunnan Samvirkelag 1973.jpg\|Årsmøter med regnskap kunne bety en festlig kveld på grendehuset }}		{{thumb høyre\|Sunnan Samvirkelag - Årsmelding og regnskap 1973 s 1.jpg\|Årsmøter med regnskap kunne bety en festlig kveld på grendehuset }}
	== Nei til tater på Sunnan ==		== Nei til tater på Sunnan ==
	Taterne ble lenge sett på med mistenksomme øyne og misbilligende holdninger. Slike holdninger var slett ikke annerledes på Sunnan. Et sitat fra Sunnan Samvirkelags styreprotokoll viser dette til fulle:		Taterne ble lenge sett på med mistenksomme øyne og misbilligende holdninger. Slike holdninger var slett ikke annerledes på Sunnan. Et sitat fra Sunnan Samvirkelags styreprotokoll viser dette til fulle:

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:43:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:43
Linje 414:		Linje 414:
	[[Kategori:Opphør i 1981]]		[[Kategori:Opphør i 1981]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ lenker

2020-07-23T12:19:09Z

Kilder: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 12:19
Linje 391:		Linje 391:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Arnesen, Randolf: Samvirkelag i Trøndelag, Oslo 1945		*[[Arnesen, Randolf]]: ''Samvirkelag i Trøndelag'', Oslo 1945
	*''[[Daggry]]'' – Socialdemokratisk maanedsblad, Steinkjer 1906		*''[[Daggry]]'' – Socialdemokratisk maanedsblad, Steinkjer 1906
	*”Fleskecentral, Norges” i [[Arbeidernes leksikon]] bd III sp 41, Oslo 1933		*”Fleskecentral, Norges” i [[Arbeidernes leksikon]] bd III sp 41, Oslo 1933
	*[[Gangstad, Alf]]: ''Coop Stod BA 60 år: Jubileumsberetning 1946-2006'', Steinkjer 2006		*[[Gangstad, Alf]]: ''Coop Stod BA 60 år: Jubileumsberetning 1946-2006'', Steinkjer 2006
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010
	*Minsaas, Johannes: ''I samvirkets tjeneste: Erindringer gjennom tre kvart århundre''. Oslo 1950		*[[Minsaas, Johannes]]: ''I samvirkets tjeneste: Erindringer gjennom tre kvart århundre''. Oslo 1950
	*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv).		*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv).
	*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).		*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:28

2019-02-05T09:28:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:28
Linje 282:		Linje 282:
	{{thumb høyre\|Juell, Andreas.jpg\|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}}		{{thumb høyre\|Juell, Andreas.jpg\|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}}
	[[Fil:Johannes Westerhus.jpg\|Johannes Westerhus startet i sin tid Westerhus Landhandel, som seinere ble overtatt av Sunnan Samvirkelag\|thumb]]		[[Fil:Johannes Westerhus.jpg\|Johannes Westerhus startet i sin tid Westerhus Landhandel, som seinere ble overtatt av Sunnan Samvirkelag\|thumb]]
	Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges ishus, men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense».		Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges [[ishus]], men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense».
	Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde.		Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde.
	Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling.		Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-12-06T08:22:38Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2015 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sunnan Samvirkelags butikk midt på 70-tallet.jpg\|Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sunnan Samvirkelags butikk midt på 70-tallet.jpg\|Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Losje Sunnan.jpg\|Her, i Losje Sunnan sitt hus, ble Sunnan Samvirkelag stiftet 6. november 1918.}}		{{thumb høyre\|Losje Sunnan.jpg\|Her, i Losje Sunnan sitt hus, ble Sunnan Samvirkelag stiftet 6. november 1918.}}
			{{thumb høyre\|Sunnanbrua.jpg\|Sunnanbrua over Sundfossen med det tidligere Sunnan Samvirkelag midt i bildet.\|[[Morten Stene]] 2015.}}
	{{thumb høyre\|Johannes Minsaas.jpg\|Verdalingen og "stor-kooperatøren" Johannes Minsaas inspirerte Sunnans beboere til å stifte samvirkelag}}		{{thumb høyre\|Johannes Minsaas.jpg\|Verdalingen og "stor-kooperatøren" Johannes Minsaas inspirerte Sunnans beboere til å stifte samvirkelag}}
	[[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen.\|thumb]]		[[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen.\|thumb]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2015-01-06T19:22:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2015 kl. 19:22
Linje 398:		Linje 398:
	*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv).		*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv).
	*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).		*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).
	*Volan, Anders: «Naustvollens historie» i Årbok Forr Historielag (2007).		*Volan, Anders: «Naustvollens historie» i ''Årbok Forr Historielag'' (2007).

	[[Kategori:Sunnan Samvirkelag\| ]]		[[Kategori:Sunnan Samvirkelag\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2015 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sunnan Samvirkelags butikk midt på 70-tallet.jpg\|Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sunnan Samvirkelags butikk midt på 70-tallet.jpg\|Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Losje Sunnan.jpg\|Her, i Losje Sunnan sitt hus, ble Sunnan Samvirkelag stiftet 6. november 1918.}}		{{thumb høyre\|Losje Sunnan.jpg\|Her, i Losje Sunnan sitt hus, ble Sunnan Samvirkelag stiftet 6. november 1918.}}
			{{thumb høyre\|Sunnanbrua.jpg\|Sunnanbrua over Sundfossen med det tidligere Sunnan Samvirkelag midt i bildet.\|[[Morten Stene]] 2015.}}
	{{thumb høyre\|Johannes Minsaas.jpg\|Verdalingen og "stor-kooperatøren" Johannes Minsaas inspirerte Sunnans beboere til å stifte samvirkelag}}		{{thumb høyre\|Johannes Minsaas.jpg\|Verdalingen og "stor-kooperatøren" Johannes Minsaas inspirerte Sunnans beboere til å stifte samvirkelag}}
	[[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen.\|thumb]]		[[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen.\|thumb]]