Finnrind: typo

2024-06-03T09:11:51Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2024 kl. 09:11
Linje 3:		Linje 3:
	Det ble mot slutten av 1600-tallet gjort noen forsøk på å begrense muligeheten til å skrive supplikker, blant annet gjennom [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Men sentralmyndighetene i [[København]] var samtidig interessert i å holde denne kanalen åpen. En viktig grunn til det er at også de ville ha kontroll med embetsmenn i Norge. Med trege kommunikasjonskanaler var det forholdsvis enkelt for lokale embetsmenn å utnytte sin stilling, til ulempe for både allmuen og København.		Det ble mot slutten av 1600-tallet gjort noen forsøk på å begrense muligeheten til å skrive supplikker, blant annet gjennom [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Men sentralmyndighetene i [[København]] var samtidig interessert i å holde denne kanalen åpen. En viktig grunn til det er at også de ville ha kontroll med embetsmenn i Norge. Med trege kommunikasjonskanaler var det forholdsvis enkelt for lokale embetsmenn å utnytte sin stilling, til ulempe for både allmuen og København.

	Fra 1591 ble det vanlig at [[Sorenskriver\|sorenskriverne]] førte supplikker i pennen, og i en forordning fra 1592 fikk de ~~på¨papiret~~ et monopol på å gjøre det. Dette var egentlig ikke en radikal endring, for tidligere hadde [[Bygdeting\|bygdetinget]] ofte blitt brukt når man skulle gå sammen om å skrive en supplikk. Dette ble til tider omgått, og det var en viss toleranse for at man gjorde det – sorenskriverens rolle ble nemlig til tider et spørsmål om bukken og havresekken, ettersom de kunne ha interesse av å beskytte sine likemenn i embetsverket. Dette ble løst i 1646 ved at [[Lensherre\|lensherren]] ble pålagt å utnevne en annen dersom sorenskriveren vegra seg. I Christian Vs Norske Lov ble det videreført at sorenskriveren skulle forfatte supplikker, men dersom han var inhabil skulle [[Amtmann\|amtmannen]] utnevne en annen. I 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle oppnevne to personer i hvert [[fogderi]] som kunne skrive supplikker i sorenskriverens fravær.		Fra 1591 ble det vanlig at [[Sorenskriver\|sorenskriverne]] førte supplikker i pennen, og i en forordning fra 1592 fikk de på papiret et monopol på å gjøre det. Dette var egentlig ikke en radikal endring, for tidligere hadde [[Bygdeting\|bygdetinget]] ofte blitt brukt når man skulle gå sammen om å skrive en supplikk. Dette ble til tider omgått, og det var en viss toleranse for at man gjorde det – sorenskriverens rolle ble nemlig til tider et spørsmål om bukken og havresekken, ettersom de kunne ha interesse av å beskytte sine likemenn i embetsverket. Dette ble løst i 1646 ved at [[Lensherre\|lensherren]] ble pålagt å utnevne en annen dersom sorenskriveren vegra seg. I Christian Vs Norske Lov ble det videreført at sorenskriveren skulle forfatte supplikker, men dersom han var inhabil skulle [[Amtmann\|amtmannen]] utnevne en annen. I 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle oppnevne to personer i hvert [[fogderi]] som kunne skrive supplikker i sorenskriverens fravær.

	I byene ble det til tider utnevt supplikasjons- og stevningsskrivere, som også kan ha vært en tidlig form for offentlig godkjente sakførere. Dette var en ordning som bare fungerte i kort tid, og svært sporadisk.		I byene ble det til tider utnevt supplikasjons- og stevningsskrivere, som også kan ha vært en tidlig form for offentlig godkjente sakførere. Dette var en ordning som bare fungerte i kort tid, og svært sporadisk.

Cnyborg: Ny side: '''Supplikk''' eller sjupplikasjon er et ord for et klage- eller bønneskrift stila til kongen. Det finnes supplikker fra allmuen fra senmiddelalderen, men de var særlig på 1600- og 1700-tallet at de var vanlige. De var et viktig redskap for allmuen når de hadde behov for å påvirke myndighetene, og opptrer ofte i forbindelse med klager på lokale embetsmenn, skatter og forskjellige pålegg. Det ble mot slutten av 1600-tallet gjort noen forsøk på å begrense mulige…

2024-06-03T09:04:34Z

Ny side: '''Supplikk''' eller sjupplikasjon er et ord for et klage- eller bønneskrift stila til kongen. Det finnes supplikker fra allmuen fra senmiddelalderen, men de var særlig på 1600- og 1700-tallet at de var vanlige. De var et viktig redskap for allmuen når de hadde behov for å påvirke myndighetene, og opptrer ofte i forbindelse med klager på lokale embetsmenn, skatter og forskjellige pålegg. Det ble mot slutten av 1600-tallet gjort noen forsøk på å begrense mulige…

Ny side

'''[[Supplikk]]''' eller sjupplikasjon er et ord for et klage- eller bønneskrift stila til kongen. Det finnes supplikker fra allmuen fra [[senmiddelalderen]], men de var særlig på 1600- og 1700-tallet at de var vanlige. De var et viktig redskap for allmuen når de hadde behov for å påvirke myndighetene, og opptrer ofte i forbindelse med klager på lokale embetsmenn, skatter og forskjellige pålegg.

Det ble mot slutten av 1600-tallet gjort noen forsøk på å begrense muligeheten til å skrive supplikker, blant annet gjennom [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Men sentralmyndighetene i [[København]] var samtidig interessert i å holde denne kanalen åpen. En viktig grunn til det er at også de ville ha kontroll med embetsmenn i Norge. Med trege kommunikasjonskanaler var det forholdsvis enkelt for lokale embetsmenn å utnytte sin stilling, til ulempe for både allmuen og København.

Fra 1591 ble det vanlig at [[Sorenskriver|sorenskriverne]] førte supplikker i pennen, og i en forordning fra 1592 fikk de på¨papiret et monopol på å gjøre det. Dette var egentlig ikke en radikal endring, for tidligere hadde [[Bygdeting|bygdetinget]] ofte blitt brukt når man skulle gå sammen om å skrive en supplikk. Dette ble til tider omgått, og det var en viss toleranse for at man gjorde det – sorenskriverens rolle ble nemlig til tider et spørsmål om bukken og havresekken, ettersom de kunne ha interesse av å beskytte sine likemenn i embetsverket. Dette ble løst i 1646 ved at [[Lensherre|lensherren]] ble pålagt å utnevne en annen dersom sorenskriveren vegra seg. I Christian Vs Norske Lov ble det videreført at sorenskriveren skulle forfatte supplikker, men dersom han var inhabil skulle [[Amtmann|amtmannen]] utnevne en annen. I 1735 ble det bestemt at amtmannen skulle oppnevne to personer i hvert [[fogderi]] som kunne skrive supplikker i sorenskriverens fravær.

I byene ble det til tider utnevt supplikasjons- og stevningsskrivere, som også kan ha vært en tidlig form for offentlig godkjente sakførere. Dette var en ordning som bare fungerte i kort tid, og svært sporadisk.

== Kilder til supplikker ==
Mange supplikker er bevart, og vi kan også finne sporene etter dem i svar fra København.

[[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] ga i 1988 og 1990 ut to bind med transkriberte supplikker fra årene 1660–1662.

* ''Norske supplikker 1660-1662. B.1''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016020929002}}.
* ''Norske supplikker 1660-1662. B.2''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007111304004}}.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Supplikk|Supplikk]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/supplikk Supplikk] i ''Store norske leksikon''.

Supplikk - Sideversjonshistorikk

Finnrind: typo