Sværsvann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Marka fra A til Å

2024-10-17T13:26:33Z

Robot: Erstatter mal: Marka fra A til Å

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:26
Linje 22:		Linje 22:


	* {{Marka fra A til Å}}		* H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: ''Marka fra A til Å''. Utg. Universitetsforlaget. 1984. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021807579}}

	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:16:50Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:16
Linje 21:		Linje 21:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{kartverket\|74105}}
	* {{Marka fra A til Å}}		* {{Marka fra A til Å}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:38
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	{{artikkelkoord\|59.81527\|N\|10.89246\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.81527\|N\|10.89246\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:58

2022-07-23T18:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:58
Linje 15:		Linje 15:
	Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.		Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en ~~demning~~ et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:41

2022-07-23T18:41:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:41
Linje 17:		Linje 17:
	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:40

2022-07-23T18:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:40
Linje 15:		Linje 15:
	Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.		Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:40

2022-07-23T18:40:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:40
Linje 15:		Linje 15:
	Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.		Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 14:26

2022-07-23T14:26:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 14:26
Linje 15:		Linje 15:
	Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.		Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun ~~oppdemmett~~ om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 14:24

2022-07-23T14:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 14:24
Linje 11:		Linje 11:
	\| koords =		\| koords =
	}}		}}
	'''[[Sværsvann]]''' ligger i [[Oslo kommune\|Oslo]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]], på sørsiden av [[Fylkesvei 155\|fylkesvei 155]] [[Enebakkveien (Nordre Follo)\|Enebakkveien]]. Sistnevnte krysser kommunegrensen på Sværsvann bru, og nord for denne ligger [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]]. Sør for Sværsvann ligger [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]], som etter ~~reguleringen~~ er en del av dette vannsystemet som igjen inngår i [[Mossevassdraget]].		'''[[Sværsvann]]''' ligger i [[Oslo kommune\|Oslo]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]], på sørsiden av [[Fylkesvei 155\|fylkesvei 155]] [[Enebakkveien (Nordre Follo)\|Enebakkveien]]. Sistnevnte krysser kommunegrensen på Sværsvann bru, og nord for denne ligger [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]] og [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]]. Sør for Sværsvann ligger [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]], som etter oppdemming er en del av dette vannsystemet som igjen inngår i [[Mossevassdraget]].

	Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.		Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.

			[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)\|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)\|Setertjern]] og [[Bråtetjern]] henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmett om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i [[Bråtetjern]], [[Langen (Sørmarka)\|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 14:19

2022-07-23T14:19:23Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Sværsvann-130504.jpg|Sværsvann med Barligrenda i Nordre Follo i bakgrunnen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2013}}
+{{Infoboks innsjø
+| navn          =
 '''[[Sværsvann]]''' ligger i [[Oslo kommune|Oslo]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]], på sørsiden av [[Fylkesvei 155|fylkesvei 155]] [[Enebakkveien (Nordre Follo)|Enebakkveien]]. Sistnevnte krysser kommunegrensen på Sværsvann bru, og nord for denne ligger [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]] og [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]]. Sør for Sværsvann ligger [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]], som etter reguleringen er en del av dette vannsystemet som igjen inngår i [[Mossevassdraget]].