Svalgang - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. mai 2025 kl. 11:20

2025-05-25T11:20:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 11:20
Linje 4:		Linje 4:

	Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.		Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.

			En svalgang skiller seg fra en [[loggia]] ved at denne vanligvis ikke er knyttet til inngangen eller adkomst til ulike deler av bygningen, men er ment å være et oppholdsrom på samme måte som en veranda.

	I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].		I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:04:07Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://snl.no/sval Sval] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/sval Sval] i [[Store norske leksikon]]
	* Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0		* Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
			{{Bm}}

	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Bygningsdeler]]		[[Kategori:Bygningsdeler]]
	[[Kategori:Svalganger\| ]]		[[Kategori:Svalganger\| ]]

PaulVIF: /* Galleri */

2021-11-12T07:01:09Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 07:01
Linje 24:		Linje 24:
	8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg\|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888–1894}}		8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg\|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888–1894}}
	C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg\|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)\|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2015}}		C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg\|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)\|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2015}}
			Skippergata 14 bakgård.jpg\|Svalgang og -trapp i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 14, malt i 1892.<br><small>Maler: [[Henrik Laurentius Helliesen]]</small>
	Bernerløkken svalgangstrapp.jpg\|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline\|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]\|1970}}		Bernerløkken svalgangstrapp.jpg\|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline\|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]\|1970}}
	Treschows gate 4 Oslo.JPG\|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline\|Anne-Sophie Ofrim \|2013}}		Treschows gate 4 Oslo.JPG\|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline\|Anne-Sophie Ofrim \|2013}}

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 12:17

2020-09-23T12:17:40Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
-{{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}}
+{{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|[[Svalgangsbrygge]] på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] har vært vanlige i dette området.|Olve Utne|2008}}
 '''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.
@@ Linje 13: / Linje 12: @@
 På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.
 == Litteratur ==

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 18:09

2019-04-18T18:09:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:09
Linje 8:		Linje 8:
	I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].		I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].

	I [[~~Svalgangsbrygge~~]]r og [[svalgangsnaust]] står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].		I [[svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 18:09

2019-04-18T18:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:09
Linje 7:		Linje 7:

	I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].		I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].

			I [[Svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

	En egen variant er [[svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.		På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 17:30

2019-04-18T17:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 17:30
Linje 10:		Linje 10:
	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

	En egen variant er ~~svalgangsbrygger~~ og [[svalgangsnaust]] hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].		En egen variant er [[svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.		På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 17:23

2019-04-18T17:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 17:23
Linje 10:		Linje 10:
	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

	En egen variant er svalgangsbrygger og svalgangsnaust hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].		En egen variant er svalgangsbrygger og [[svalgangsnaust]] hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.		På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 17:13

2019-04-18T17:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 17:13
Linje 10:		Linje 10:
	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

	En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].		En egen variant er svalgangsbrygger og svalgangsnaust hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.		På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 17:11

2019-04-18T17:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 17:11
Linje 10:		Linje 10:
	Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.		Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.

	En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet.]]		En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]].

	På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.		På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 07:01
Linje 24:		Linje 24:
	8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg\|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888–1894}}		8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg\|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888–1894}}
	C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg\|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)\|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2015}}		C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg\|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)\|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2015}}
			Skippergata 14 bakgård.jpg\|Svalgang og -trapp i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 14, malt i 1892.<br><small>Maler: [[Henrik Laurentius Helliesen]]</small>
	Bernerløkken svalgangstrapp.jpg\|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline\|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]\|1970}}		Bernerløkken svalgangstrapp.jpg\|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline\|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]\|1970}}
	Treschows gate 4 Oslo.JPG\|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline\|Anne-Sophie Ofrim \|2013}}		Treschows gate 4 Oslo.JPG\|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline\|Anne-Sophie Ofrim \|2013}}