Svarta Bjørn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Ettermæle */

2025-02-18T08:39:15Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 08:39
Linje 31:		Linje 31:
	I 1986 ble det avduket en statue av «Svarta Bjørn» i [[Jernbaneparken]] i Narvik, utført av [[Tom Berre]]. Siden [[1987]] har [[Jernbanens Musikkorps]] i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)\|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon\|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.		I 1986 ble det avduket en statue av «Svarta Bjørn» i [[Jernbaneparken]] i Narvik, utført av [[Tom Berre]]. Siden [[1987]] har [[Jernbanens Musikkorps]] i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)\|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon\|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.

	Visedikteren [[Henry Skilbred]] laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og [[Inger Jacobsen]] i 1966 og ble svært populær. I 1979 kom den svenske TV-filmen ''Legenden om Svarta Björn'', regissert av [[Ingvar Skogsberg]]. Hun er også skildret i visa ''Rallarens ros'' av svenske Nils Hennix fra 1984. [[Kari Bremnes]] laget kabareten ''Svarta Bjørn'' som bestillingsverk til [[Festspillene i Nord-Norge]] i 1998. Samme år ga hun ut en CD med samme navn med sanger fra forestillingen.		Visedikteren [[Henry Skilbred]] laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og [[Inger Jacobsen (1923–1996)\|Inger Jacobsen]] i 1966 og ble svært populær. I 1979 kom den svenske TV-filmen ''Legenden om Svarta Björn'', regissert av [[Ingvar Skogsberg]]. Hun er også skildret i visa ''Rallarens ros'' av svenske Nils Hennix fra 1984. [[Kari Bremnes]] laget kabareten ''Svarta Bjørn'' som bestillingsverk til [[Festspillene i Nord-Norge]] i 1998. Samme år ga hun ut en CD med samme navn med sanger fra forestillingen.

	I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].		I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].

PaulVIF på 18. okt. 2024 kl. 08:18

2024-10-18T08:18:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
			[[Kategori:Alstahaug kommune]]
			[[Kategori:Tjøtta]]
	[[Kategori:Anleggsarbeidere]]		[[Kategori:Anleggsarbeidere]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Svarta Bjørn}}		{{DEFAULTSORT:Svarta Bjørn}}

PaulVIF på 1. okt. 2024 kl. 14:41

2024-10-01T14:41:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 14:41
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Kokker]]		[[Kategori:Kokker]]
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
			[[Kategori:LKAB]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]

Cnyborg på 11. apr. 2024 kl. 12:44

2024-04-11T12:44:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 12:44
Linje 60:		Linje 60:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Svarta Bjørn}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:09Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 46:		Linje 46:
	* Johansson, Jan-Erik: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5		* Johansson, Jan-Erik: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
	* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx ''Legenden om Svarta Bjørn®''], Vinterfestuka i Narvik.		* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx ''Legenden om Svarta Bjørn®''], Vinterfestuka i Narvik.
	* Sandvik, Petter A.L.: ''Svarta Bjørn : fra legende til symbol.'' Petter A.L. Sandvik, 2007. ISBN 9788230309667. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012121108000}}.		* Sandvik, Petter A.L.: ''Svarta Bjørn : fra legende til symbol.'' Petter A.L. Sandvik, 2007. ISBN 9788230309667. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108000}}.
	* Simonsen, Leif: "Svarta Bjørn - fakta og legende" i ''Årbok for Narvik''. 2015.		* Simonsen, Leif: "Svarta Bjørn - fakta og legende" i ''Årbok for Narvik''. 2015.
	* ''Svarta Bjørn myteomspunnet rallarkokke.'' [https://digitaltmuseum.no/011085440018/svarta-bjorn-myteomspunnet-rallarkokke Digitalmuseum].		* ''Svarta Bjørn myteomspunnet rallarkokke.'' [https://digitaltmuseum.no/011085440018/svarta-bjorn-myteomspunnet-rallarkokke Digitalmuseum].
	* Winge, Stein og Sven Henriksen: ''Svarta Bjørn.'' Nordland Teater, 2013. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014091948006}}		* Winge, Stein og Sven Henriksen: ''Svarta Bjørn.'' Nordland Teater, 2013. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091948006}}
	* Ytreberg, Nils A.: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816		* Ytreberg, Nils A.: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816

Marianne Wiig: korr

2024-03-01T18:58:47Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 18:58
Linje 35:		Linje 35:
	I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].		I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].

	I filmen [[Sulis 1907]] er spilte [[Heidi Ruud Ellingsen]] Svarta Bjørn.		I filmen [[Sulis 1907]] spilte [[Heidi Ruud Ellingsen]] Svarta Bjørn.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 13:28

2023-12-13T13:28:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 13:28
Linje 34:		Linje 34:

	I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].		I 2013 satte [[Nordland teater]] opp ''«Svarta Bjørn»'' som den største satsinga i teatrets historie og som et viktig bidrag til [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|Stemmerettsjubileet 2013]]. Manusforfatter var [[Sven Henriksen]], musikk ved [[Bodvar Moe\|Bodvar Drotninghaug Moe]] og det ble regissert av [[Stein Winge]]. Stykket kom i stand som et samarbeid mellom Nordland Teater og [[Vinterfestuka i Narvik]], og er registrert varemerke for Vinterfestuka. Stykket hadde urpremiere i [[Narvik]] 16. mars 2013 og ble også spilt i [[Bodø]], [[Fauske]], [[Mo i Rana]], [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]], [[Harstad]], [[Svolvær]] og [[Stokmarknes]].

			I filmen [[Sulis 1907]] er spilte [[Heidi Ruud Ellingsen]] Svarta Bjørn.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Cnyborg: /* Hvem var Svarta Bjørn? */ korr

2022-06-02T12:01:58Z

Hvem var Svarta Bjørn?: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 12:01
Linje 11:		Linje 11:
	Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn\|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>		Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn\|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>

	En annen svakhet med teorien om Hofstad som Svarta Bjørn er et intervju med [[Karl Fast]], en av de svenske rallarane som arbeida på Ofotbanen. Han ble intervjua i 1963, og dette ble gjengitt i den tidligere nevnte artikkelen i ''Fremover.'' Fast daterer et møte med Svarta Bjørn til 12. mars 1901, og et annet til oktober 1901. Ved det siste møtet var hun alvorlig syk, og hun døde kort tid etter.<ref name=":0" /> Her er det to mulige forklaringer: Enten har intervjueren ~~fortalt~~ kjent til korset i Tornehamn, og oppgitt året 1901 til Fast, slik at han daterte sin historie ut fra det. I så fall daterte han den ut fra vesle Anna Olsens dødsdato, og ikke Hofstads. Eller så traff han virkelig Svarta Bjørn i 1901, etter at Hofstad var død. Det at han i intervjuet nevnte at hun ble gravlagt på rallarkirkegården peker mot det første alternativet - men på den annen side var det også andre kvinner som ble gravlagt der høsten 1901. Dessverre oppga ikke Fast noe annet navn enn Svarta Bjørn.		En annen svakhet med teorien om Hofstad som Svarta Bjørn er et intervju med [[Karl Fast]], en av de svenske rallarane som arbeida på Ofotbanen. Han ble intervjua i 1963, og dette ble gjengitt i den tidligere nevnte artikkelen i ''Fremover.'' Fast daterer et møte med Svarta Bjørn til 12. mars 1901, og et annet til oktober 1901. Ved det siste møtet var hun alvorlig syk, og hun døde kort tid etter.<ref name=":0" /> Her er det to mulige forklaringer: Enten har intervjueren kjent til korset i Tornehamn, og oppgitt året 1901 til Fast, slik at han daterte sin historie ut fra det. I så fall daterte han den ut fra vesle Anna Olsens dødsdato, og ikke Hofstads. Eller så traff han virkelig Svarta Bjørn i 1901, etter at Hofstad var død. Det at han i intervjuet nevnte at hun ble gravlagt på rallarkirkegården peker mot det første alternativet - men på den annen side var det også andre kvinner som ble gravlagt der høsten 1901. Dessverre oppga ikke Fast noe annet navn enn Svarta Bjørn.

	I en bokomtale av Ytrebergs roman fortalte en tidligere rallar, som bare identifiserte seg som J.O.M., noe mer.<ref>«Kokkene lå på samme rom som anleggsarbeiderne» i ''Arbeidets Rett'' 1955-03-21. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19550321_49_33_1}}</ref> Han forteller at Svarta Bjørn kalte seg Anna Jensen og var fra Salten. Hans arbeidskamerat Rasmus Andersen, som også var i kokkelaget hennes, kjente henne fra Rombaksbotn der hun hadde arbeida før. Her ligger en mulig forklaring på koblinga til Rombaksbotn - ikke som fødested, men som hennes forrige arbeidssted. Rombaksbotn ligger nemlig nær Narvik i [[Ofoten]], ikke i Salten. Videre forteller J.O.M. at han flere år senere fikk høre at hun hadde dødd etter et slagsmål, og at dette skjedde i Rombaksbotn - ikke i Tornehamn på svensk side.		I en bokomtale av Ytrebergs roman fortalte en tidligere rallar, som bare identifiserte seg som J.O.M., noe mer.<ref>«Kokkene lå på samme rom som anleggsarbeiderne» i ''Arbeidets Rett'' 1955-03-21. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19550321_49_33_1}}</ref> Han forteller at Svarta Bjørn kalte seg Anna Jensen og var fra Salten. Hans arbeidskamerat Rasmus Andersen, som også var i kokkelaget hennes, kjente henne fra Rombaksbotn der hun hadde arbeida før. Her ligger en mulig forklaring på koblinga til Rombaksbotn - ikke som fødested, men som hennes forrige arbeidssted. Rombaksbotn ligger nemlig nær Narvik i [[Ofoten]], ikke i Salten. Videre forteller J.O.M. at han flere år senere fikk høre at hun hadde dødd etter et slagsmål, og at dette skjedde i Rombaksbotn - ikke i Tornehamn på svensk side.

EvaRogneflåten: /* Kilder og litteratur */

2022-05-31T09:54:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 09:54
Linje 41:		Linje 41:

	* Bergstuen, Jan: ''Svarta Bjørn.'' Trafik-Nostalgiska, 2018. ISBN 9789188605030.		* Bergstuen, Jan: ''Svarta Bjørn.'' Trafik-Nostalgiska, 2018. ISBN 9789188605030.
			* Johansen, Kristin: ''Fast plass : norske kvinner på sokkel.'' Press, 2017, s. 201-203. ISBN 9788232800209 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042348539}}.
	* Johansson, Jan-Erik: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5		* Johansson, Jan-Erik: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
	* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx ''Legenden om Svarta Bjørn®''], Vinterfestuka i Narvik.		* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx ''Legenden om Svarta Bjørn®''], Vinterfestuka i Narvik.

Kallrustad: korr.

2022-05-25T08:23:31Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2022 kl. 08:23
Linje 7:		Linje 7:

	== Hvem var Svarta Bjørn? ==		== Hvem var Svarta Bjørn? ==
	Omstendighetene rundt Hoftstads død er uklare, men hun skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]]. En del av legenden om Svarta Bjørn er er at hun angivelig skal ha blitt påført skader i et slagsmål med en annen kokke, [[Maja Well]] om rallaren [[Ådals-Kalle]]. Hun skal ha blitt ble stygt skadet i slåsskampen, hvor hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og deretter bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av [[tuberkulose]] eller en annen sykdom. Men en mulig forklaring på at dødsårsaken ikke stemmer, og selvsagt at det ikke er sikkert av Hofstad var identisk med Svarta Bjørn, eller at det var flere som ble kalt for det.		Omstendighetene rundt Hoftstads død er uklare, men hun skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]]. En del av legenden om Svarta Bjørn er at hun angivelig skal ha blitt påført skader i et slagsmål med en annen kokke, [[Maja Well]] om rallaren [[Ådals-Kalle]]. Hun skal ha blitt ble stygt skadet i slåsskampen, hvor hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og deretter bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av [[tuberkulose]] eller en annen sykdom. Men en mulig forklaring på at dødsårsaken ikke stemmer, og selvsagt at det ikke er sikkert av Hofstad var identisk med Svarta Bjørn, eller at det var flere som ble kalt for det.

	Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn\|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>		Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn\|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>
Linje 57:		Linje 57:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~<references />~~