Svartedauden - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:44Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 16:		Linje 16:
	==Svartedauden i Norge==		==Svartedauden i Norge==
	[[Bilde:Th. Kittelsen Mor der kommer en kjerring.jpg\|thumb\|''Mor der kommer en kjærring'' av Th. Kittelsen]]		[[Bilde:Th. Kittelsen Mor der kommer en kjerring.jpg\|thumb\|''Mor der kommer en kjærring'' av Th. Kittelsen]]
	Pesten kom til [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. Epidemien må allikevel ha hatt et visst omfang. I et [[diplom]] datert 20. februar 1349 fortelles det om et nyoppretta alter til [[St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>. Sebastian var skytshelgen for pestofre, og dette er det eneste alteret vi kjenner til hvor borgerne i Oslo gikk sammen om å opprette et alter. Pesten må ha satt en real støkk i dem. Med tanke på den tid det tar å opprette et slikt alter er det grunn til å tro at dette skriver seg fra epidemien på høsten<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 53.</ref>.		Pesten kom til [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. Epidemien må allikevel ha hatt et visst omfang. I et [[diplom]] datert 20. februar 1349 fortelles det om et nyoppretta alter til [[St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>. Sebastian var skytshelgen for pestofre, og dette er det eneste alteret vi kjenner til hvor borgerne i Oslo gikk sammen om å opprette et alter. Pesten må ha satt en real støkk i dem. Med tanke på den tid det tar å opprette et slikt alter er det grunn til å tro at dette skriver seg fra epidemien på høsten<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 53.</ref>.

	Den tradisjonelle fortellingen om svartedauens opphav i Norge er som følger: I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen\|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Forståelsen av den videre spredningen av pesten har endra seg en del. Det finnes en del samtidige kilder som gir informasjon om spredningsveiene, og de gir et annet bilde. Det ser ut til at Bergen ikke var den eneste innfallsporten sykdommen hadde, og heller ikke det første stedet som ble ramma. I Oslo hadde pesten antagelig overlevd vinteren, men dødstallene hadde vært nokså lave. Spredningen fra Oslo ser ut til å begynne før skipsfarten fra utlandet kom i gang forsommeren 1349, og lenge før det berømte skipet kom til Bergen.		Den tradisjonelle fortellingen om svartedauens opphav i Norge er som følger: I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen\|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Forståelsen av den videre spredningen av pesten har endra seg en del. Det finnes en del samtidige kilder som gir informasjon om spredningsveiene, og de gir et annet bilde. Det ser ut til at Bergen ikke var den eneste innfallsporten sykdommen hadde, og heller ikke det første stedet som ble ramma. I Oslo hadde pesten antagelig overlevd vinteren, men dødstallene hadde vært nokså lave. Spredningen fra Oslo ser ut til å begynne før skipsfarten fra utlandet kom i gang forsommeren 1349, og lenge før det berømte skipet kom til Bergen.
Linje 24:		Linje 24:
	I april 1349 var det fullt utbrudd i Oslo. I løpet av sommeren nådde pesten [[Øvre Eiker]], og på høsten, antagelig i august-september, kom den til [[Hamar]]. En teori er at den forholdsvis raske spredningen kan skyldes [[pilegrim]]mer på vei til [[Nidaros]]. Kunnskap om datidas rasjonale for valferder tilsier at blant pilegrimmene kunne man blant annet finne slektninger av ofre fra pesten i Oslo som ville til Nidaros for å be om [[Olav den hellige]]s hjelp<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 62.</ref>. Etter utbruddet i Hamar sprer pesten seg raskt utover, og når snart [[Toten]], [[Hadeland]], [[Valdres]] og deretter [[Vestlandet]]. Til Nidaros kom den antagelig i september. De islandske annalene hadde høyst sannsynlig rett i fortellingen om skipet som kom til Bergen, og Vestlandet ble dermed ramma fra to kanter. Oslo og Bergen var de verste stedene pesten kunne komme til i Norge, fordi de var de to viktigste handelsbyene. Når så Nidaros som pilegrimsmål trekkes inn var katastrofen et faktum.		I april 1349 var det fullt utbrudd i Oslo. I løpet av sommeren nådde pesten [[Øvre Eiker]], og på høsten, antagelig i august-september, kom den til [[Hamar]]. En teori er at den forholdsvis raske spredningen kan skyldes [[pilegrim]]mer på vei til [[Nidaros]]. Kunnskap om datidas rasjonale for valferder tilsier at blant pilegrimmene kunne man blant annet finne slektninger av ofre fra pesten i Oslo som ville til Nidaros for å be om [[Olav den hellige]]s hjelp<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 62.</ref>. Etter utbruddet i Hamar sprer pesten seg raskt utover, og når snart [[Toten]], [[Hadeland]], [[Valdres]] og deretter [[Vestlandet]]. Til Nidaros kom den antagelig i september. De islandske annalene hadde høyst sannsynlig rett i fortellingen om skipet som kom til Bergen, og Vestlandet ble dermed ramma fra to kanter. Oslo og Bergen var de verste stedene pesten kunne komme til i Norge, fordi de var de to viktigste handelsbyene. Når så Nidaros som pilegrimsmål trekkes inn var katastrofen et faktum.

	Enkelte steder oppfører pesten seg overraskende. [[Tønsberg]] ser ikke ut til å ha blitt ramma før i august-september, da de første testamentene dukker opp<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=9758&s=n&str= DN XI, nr. 39] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=9759&s=n DN XI, nr. 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref>. En skulle antatt at en by så nær Oslo ville blitt ramma noe tidligere, ikke omtrent samtidig som Hamar eller kanskje så sent som Nidaros. Dette illustrerer at man ikke kan tegne opp pestspredningen som sirkler på et kart med jevn spredning, det er også andre faktorer enn avstand som har spilt inn. Testamentene er forøvrig en viktig kilde til pestens spredning, ikke fordi de nevner sykdommen spesifikt, men gjennom statistisk analyse. Fra 1348 er det bevart fem testamenter fra hele Norge, og før dette enda færre, mens det i 1349 plutselig kommer en stor mengde testamenter<ref>Benedictow 2002, s. 65.</ref>. Det er all grunn til å anta at bølger av testamentskriving kommer nokså tett på lokale utbrudd av pest.		Enkelte steder oppfører pesten seg overraskende. [[Tønsberg]] ser ikke ut til å ha blitt ramma før i august-september, da de første testamentene dukker opp<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9758&s=n&str= DN XI, nr. 39] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9759&s=n DN XI, nr. 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref>. En skulle antatt at en by så nær Oslo ville blitt ramma noe tidligere, ikke omtrent samtidig som Hamar eller kanskje så sent som Nidaros. Dette illustrerer at man ikke kan tegne opp pestspredningen som sirkler på et kart med jevn spredning, det er også andre faktorer enn avstand som har spilt inn. Testamentene er forøvrig en viktig kilde til pestens spredning, ikke fordi de nevner sykdommen spesifikt, men gjennom statistisk analyse. Fra 1348 er det bevart fem testamenter fra hele Norge, og før dette enda færre, mens det i 1349 plutselig kommer en stor mengde testamenter<ref>Benedictow 2002, s. 65.</ref>. Det er all grunn til å anta at bølger av testamentskriving kommer nokså tett på lokale utbrudd av pest.

	[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma.		[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma.
Linje 52:		Linje 52:
	Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>		Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>

	All tjenesteytelse i samfunnet brøt sammen som følge av pesten. Den største tjenesteyteren var [[Den katolske kirke\|kirken]], og der var det en enorm mangel på mennesker. Kirker ble stående tomme og helsetilbud. Kulturelt var pesten også en stor katastrofe, da de fleste skrivekyndige var borte. Erkebiskop [[Arne Einarsson]] måtte søke paven om å få ordinere tredve prestesønner og førti uektefødte for å fylle de mange tomme presteembetene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=14212&s=n&str= DN XVII, nr. 66]</ref>. Man hadde ikke lenger nok kandidater som oppfylte kravene til ektefødsel, og det ser også ut til at alderskrav måtte frafalles i en del tilfeller.		All tjenesteytelse i samfunnet brøt sammen som følge av pesten. Den største tjenesteyteren var [[Den katolske kirke\|kirken]], og der var det en enorm mangel på mennesker. Kirker ble stående tomme og helsetilbud. Kulturelt var pesten også en stor katastrofe, da de fleste skrivekyndige var borte. Erkebiskop [[Arne Einarsson]] måtte søke paven om å få ordinere tredve prestesønner og førti uektefødte for å fylle de mange tomme presteembetene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14212&s=n&str= DN XVII, nr. 66]</ref>. Man hadde ikke lenger nok kandidater som oppfylte kravene til ektefødsel, og det ser også ut til at alderskrav måtte frafalles i en del tilfeller.

	Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en [[Kalmarunionen\|union]]. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det [[16. århundre]]. Svartedauen er ikke den eneste faktor her, og nabolandene ble også ramma av pesten, men den spiller en sentral rolle. Adelen ble sterkt svekka gjennom bortfallet av inntekter, og mange lavadelige gikk i realiteten over til å bli bønder. At Norge ble spesielt hardt ramma av dette henger sammen med det lave folketallet. Selv om andre land mista en like stor eller større andel av befolkninga, var det mange nok gjenlevende til å kunne opprettholde statsapparatet og høye leieinntekter, men i Norge var det for få mennesker spredd ut over et for stort område.		Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en [[Kalmarunionen\|union]]. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det [[16. århundre]]. Svartedauen er ikke den eneste faktor her, og nabolandene ble også ramma av pesten, men den spiller en sentral rolle. Adelen ble sterkt svekka gjennom bortfallet av inntekter, og mange lavadelige gikk i realiteten over til å bli bønder. At Norge ble spesielt hardt ramma av dette henger sammen med det lave folketallet. Selv om andre land mista en like stor eller større andel av befolkninga, var det mange nok gjenlevende til å kunne opprettholde statsapparatet og høye leieinntekter, men i Norge var det for få mennesker spredd ut over et for stort område.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:13:48Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 16:		Linje 16:
	==Svartedauden i Norge==		==Svartedauden i Norge==
	[[Bilde:Th. Kittelsen Mor der kommer en kjerring.jpg\|thumb\|''Mor der kommer en kjærring'' av Th. Kittelsen]]		[[Bilde:Th. Kittelsen Mor der kommer en kjerring.jpg\|thumb\|''Mor der kommer en kjærring'' av Th. Kittelsen]]
	Pesten kom til [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. Epidemien må allikevel ha hatt et visst omfang. I et [[diplom]] datert 20. februar 1349 fortelles det om et nyoppretta alter til [[St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>. Sebastian var skytshelgen for pestofre, og dette er det eneste alteret vi kjenner til hvor borgerne i Oslo gikk sammen om å opprette et alter. Pesten må ha satt en real støkk i dem. Med tanke på den tid det tar å opprette et slikt alter er det grunn til å tro at dette skriver seg fra epidemien på høsten<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 53.</ref>.		Pesten kom til [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Vinteren 1348/49 skal ha vært svært kald, og dette førte til en minskning i gnagerbestanden. Epidemien må allikevel ha hatt et visst omfang. I et [[diplom]] datert 20. februar 1349 fortelles det om et nyoppretta alter til [[St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref>. Sebastian var skytshelgen for pestofre, og dette er det eneste alteret vi kjenner til hvor borgerne i Oslo gikk sammen om å opprette et alter. Pesten må ha satt en real støkk i dem. Med tanke på den tid det tar å opprette et slikt alter er det grunn til å tro at dette skriver seg fra epidemien på høsten<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 53.</ref>.

	Den tradisjonelle fortellingen om svartedauens opphav i Norge er som følger: I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen\|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Forståelsen av den videre spredningen av pesten har endra seg en del. Det finnes en del samtidige kilder som gir informasjon om spredningsveiene, og de gir et annet bilde. Det ser ut til at Bergen ikke var den eneste innfallsporten sykdommen hadde, og heller ikke det første stedet som ble ramma. I Oslo hadde pesten antagelig overlevd vinteren, men dødstallene hadde vært nokså lave. Spredningen fra Oslo ser ut til å begynne før skipsfarten fra utlandet kom i gang forsommeren 1349, og lenge før det berømte skipet kom til Bergen.		Den tradisjonelle fortellingen om svartedauens opphav i Norge er som følger: I september 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til [[Bergen\|Bjørgvin]]. Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter som brakte pesten med seg. Forståelsen av den videre spredningen av pesten har endra seg en del. Det finnes en del samtidige kilder som gir informasjon om spredningsveiene, og de gir et annet bilde. Det ser ut til at Bergen ikke var den eneste innfallsporten sykdommen hadde, og heller ikke det første stedet som ble ramma. I Oslo hadde pesten antagelig overlevd vinteren, men dødstallene hadde vært nokså lave. Spredningen fra Oslo ser ut til å begynne før skipsfarten fra utlandet kom i gang forsommeren 1349, og lenge før det berømte skipet kom til Bergen.
Linje 24:		Linje 24:
	I april 1349 var det fullt utbrudd i Oslo. I løpet av sommeren nådde pesten [[Øvre Eiker]], og på høsten, antagelig i august-september, kom den til [[Hamar]]. En teori er at den forholdsvis raske spredningen kan skyldes [[pilegrim]]mer på vei til [[Nidaros]]. Kunnskap om datidas rasjonale for valferder tilsier at blant pilegrimmene kunne man blant annet finne slektninger av ofre fra pesten i Oslo som ville til Nidaros for å be om [[Olav den hellige]]s hjelp<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 62.</ref>. Etter utbruddet i Hamar sprer pesten seg raskt utover, og når snart [[Toten]], [[Hadeland]], [[Valdres]] og deretter [[Vestlandet]]. Til Nidaros kom den antagelig i september. De islandske annalene hadde høyst sannsynlig rett i fortellingen om skipet som kom til Bergen, og Vestlandet ble dermed ramma fra to kanter. Oslo og Bergen var de verste stedene pesten kunne komme til i Norge, fordi de var de to viktigste handelsbyene. Når så Nidaros som pilegrimsmål trekkes inn var katastrofen et faktum.		I april 1349 var det fullt utbrudd i Oslo. I løpet av sommeren nådde pesten [[Øvre Eiker]], og på høsten, antagelig i august-september, kom den til [[Hamar]]. En teori er at den forholdsvis raske spredningen kan skyldes [[pilegrim]]mer på vei til [[Nidaros]]. Kunnskap om datidas rasjonale for valferder tilsier at blant pilegrimmene kunne man blant annet finne slektninger av ofre fra pesten i Oslo som ville til Nidaros for å be om [[Olav den hellige]]s hjelp<ref>Jf. Benedictow 2002, s. 62.</ref>. Etter utbruddet i Hamar sprer pesten seg raskt utover, og når snart [[Toten]], [[Hadeland]], [[Valdres]] og deretter [[Vestlandet]]. Til Nidaros kom den antagelig i september. De islandske annalene hadde høyst sannsynlig rett i fortellingen om skipet som kom til Bergen, og Vestlandet ble dermed ramma fra to kanter. Oslo og Bergen var de verste stedene pesten kunne komme til i Norge, fordi de var de to viktigste handelsbyene. Når så Nidaros som pilegrimsmål trekkes inn var katastrofen et faktum.

	Enkelte steder oppfører pesten seg overraskende. [[Tønsberg]] ser ikke ut til å ha blitt ramma før i august-september, da de første testamentene dukker opp<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str= DN XI, nr. 39] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n DN XI, nr. 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref>. En skulle antatt at en by så nær Oslo ville blitt ramma noe tidligere, ikke omtrent samtidig som Hamar eller kanskje så sent som Nidaros. Dette illustrerer at man ikke kan tegne opp pestspredningen som sirkler på et kart med jevn spredning, det er også andre faktorer enn avstand som har spilt inn. Testamentene er forøvrig en viktig kilde til pestens spredning, ikke fordi de nevner sykdommen spesifikt, men gjennom statistisk analyse. Fra 1348 er det bevart fem testamenter fra hele Norge, og før dette enda færre, mens det i 1349 plutselig kommer en stor mengde testamenter<ref>Benedictow 2002, s. 65.</ref>. Det er all grunn til å anta at bølger av testamentskriving kommer nokså tett på lokale utbrudd av pest.		Enkelte steder oppfører pesten seg overraskende. [[Tønsberg]] ser ikke ut til å ha blitt ramma før i august-september, da de første testamentene dukker opp<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str= DN XI, nr. 39] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n DN XI, nr. 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref>. En skulle antatt at en by så nær Oslo ville blitt ramma noe tidligere, ikke omtrent samtidig som Hamar eller kanskje så sent som Nidaros. Dette illustrerer at man ikke kan tegne opp pestspredningen som sirkler på et kart med jevn spredning, det er også andre faktorer enn avstand som har spilt inn. Testamentene er forøvrig en viktig kilde til pestens spredning, ikke fordi de nevner sykdommen spesifikt, men gjennom statistisk analyse. Fra 1348 er det bevart fem testamenter fra hele Norge, og før dette enda færre, mens det i 1349 plutselig kommer en stor mengde testamenter<ref>Benedictow 2002, s. 65.</ref>. Det er all grunn til å anta at bølger av testamentskriving kommer nokså tett på lokale utbrudd av pest.

	[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma.		[[Hordaland]], [[Rogaland]] og [[Agder]] var blant områdene som ble hardest ramma. Sju sogn i Agder var folketomme i mange år etter pesten. I [[Sogndal]], [[Time]], [[Årdal på Jæren]], [[Høgsfjord]], [[Kålabygda]], [[Ølen]], [[Sandeid]], [[Austvoll]] og [[Ullensvang]] skal det ikke ha vært overlevende. Av byene ser det ut til å være Bergen som ble hardest ramma.
Linje 52:		Linje 52:
	Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>		Svært mange gårder lå øde. Mange av disse har satt spor etter seg, enten som trekk i landskapet eller gjennom de mange gårdsnavn med leddet ''ødegård''. Det var ikke nok arbeidskraft til å ta dem i bruk, og god dyrkbar mark liggende brakk i mange tiår. For jordeiere betydde dette nedgang i leieinntekter, og for staten betydde det nedgang i skatteinntekter. Mange tok seg til rette og brukte jord som lå øde uten å betale leie til eieren, og statsmakta hadde ikke lenger et apparat som kunne ta hånd om dette. Så sent som i [[1390-åra]] fortelles det om personer som blir tatt for å ha brukt gårder urettmessig, og da skal det ha skjedd over lengre tid<ref>Benedictow 2002, s. 91.</ref>

	All tjenesteytelse i samfunnet brøt sammen som følge av pesten. Den største tjenesteyteren var [[Den katolske kirke\|kirken]], og der var det en enorm mangel på mennesker. Kirker ble stående tomme og helsetilbud. Kulturelt var pesten også en stor katastrofe, da de fleste skrivekyndige var borte. Erkebiskop [[Arne Einarsson]] måtte søke paven om å få ordinere tredve prestesønner og førti uektefødte for å fylle de mange tomme presteembetene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14212&s=n&str= DN XVII, nr. 66]</ref>. Man hadde ikke lenger nok kandidater som oppfylte kravene til ektefødsel, og det ser også ut til at alderskrav måtte frafalles i en del tilfeller.		All tjenesteytelse i samfunnet brøt sammen som følge av pesten. Den største tjenesteyteren var [[Den katolske kirke\|kirken]], og der var det en enorm mangel på mennesker. Kirker ble stående tomme og helsetilbud. Kulturelt var pesten også en stor katastrofe, da de fleste skrivekyndige var borte. Erkebiskop [[Arne Einarsson]] måtte søke paven om å få ordinere tredve prestesønner og førti uektefødte for å fylle de mange tomme presteembetene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14212&s=n&str= DN XVII, nr. 66]</ref>. Man hadde ikke lenger nok kandidater som oppfylte kravene til ektefødsel, og det ser også ut til at alderskrav måtte frafalles i en del tilfeller.

	Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en [[Kalmarunionen\|union]]. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det [[16. århundre]]. Svartedauen er ikke den eneste faktor her, og nabolandene ble også ramma av pesten, men den spiller en sentral rolle. Adelen ble sterkt svekka gjennom bortfallet av inntekter, og mange lavadelige gikk i realiteten over til å bli bønder. At Norge ble spesielt hardt ramma av dette henger sammen med det lave folketallet. Selv om andre land mista en like stor eller større andel av befolkninga, var det mange nok gjenlevende til å kunne opprettholde statsapparatet og høye leieinntekter, men i Norge var det for få mennesker spredd ut over et for stort område.		Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en [[Kalmarunionen\|union]]. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det [[16. århundre]]. Svartedauen er ikke den eneste faktor her, og nabolandene ble også ramma av pesten, men den spiller en sentral rolle. Adelen ble sterkt svekka gjennom bortfallet av inntekter, og mange lavadelige gikk i realiteten over til å bli bønder. At Norge ble spesielt hardt ramma av dette henger sammen med det lave folketallet. Selv om andre land mista en like stor eller større andel av befolkninga, var det mange nok gjenlevende til å kunne opprettholde statsapparatet og høye leieinntekter, men i Norge var det for få mennesker spredd ut over et for stort område.

Aslak Kittelsen på 17. feb. 2025 kl. 13:20

2025-02-17T13:20:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' også kalt «Stormannadauen» var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''', også kalt «Stormannadauen», var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>

	==Sykdommen==		==Sykdommen==

Janes på 15. feb. 2025 kl. 23:27

2025-02-15T23:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 23:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' også kalt ~~«Stormandsdauen»~~ var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' også kalt «Stormannadauen» var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>

	==Sykdommen==		==Sykdommen==

Janes på 15. feb. 2025 kl. 23:15

2025-02-15T23:15:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 23:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' ~~oogså~~ kalt «Stormandsdauen» var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' også kalt «Stormandsdauen» var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>

	==Sykdommen==		==Sykdommen==

Janes på 15. feb. 2025 kl. 23:15

2025-02-15T23:15:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 23:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Svartedauden.jpg\|Illustrasjon av byllepest i en bibel fra 1411}}'''[[Svartedauden]]''' oogså kalt «Stormandsdauen» var en [[pestepidemier\|pestpandemi]] som ramma Europa i perioden [[1346]]-[[1353]] og er en av de verste epidemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Til Norge kom den først i [[1348]], men døde da raskt ut. I [[1349]] etter kom den tilbake og spredde seg til store deler av landet. Det er anslått at mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge, av en befolkning på rundt 350 000. Både i antall og andel døde står dermed pesten helt i særklasse i norsk sykdomshistorie. Utover det enorme tapet av menneskeliv kommer kollapsen i viktige samfunnsfunksjoner og det enorme traumaet de overlevende var gjennom. Svartedauden er derfor ikke bare interessant som medisinsk fenomen, men også som en faktor i den videre historiske utviklinga i [[middelalderen]]. </onlyinclude>

	==Sykdommen==		==Sykdommen==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Benedictow 2002

2024-10-16T12:49:34Z

Robot: Erstatter mal: Benedictow 2002

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:49
Linje 71:		Linje 71:

	* Aberth, John: ''From the brink of the Apocalypse'', New York 2001		* Aberth, John: ''From the brink of the Apocalypse'', New York 2001
	* {{~~Benedictow 2002~~}}		* Benedictow, Ole Jørgen. ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge : pestepidemiens historie i Norge 1348-1654''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.
	* Hufthammer og Walløe: «Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid» i ''Historisk tidsskrift'' bind 89, s. 29-43, 2010.		* Hufthammer og Walløe: «Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid» i ''Historisk tidsskrift'' bind 89, s. 29-43, 2010.
	* Ustvedt, Yngvar: ''Svartedauen'', Oslo 1985		* Ustvedt, Yngvar: ''Svartedauen'', Oslo 1985

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:10Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 76:		Linje 76:
	* Walløe: «Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?» i ''Historisk tidsskrift'' bind 89, s. 13-28, 2010.		* Walløe: «Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?» i ''Historisk tidsskrift'' bind 89, s. 13-28, 2010.
	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN, se referanser)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN, se referanser)

			{{Ikke koord}}{{F2}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Pest]]		[[Kategori:Pest]]
	[[Kategori:1300-tallet]]		[[Kategori:1300-tallet]]
	~~{{Ikke koord}}{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:05Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 66:		Linje 66:
	==Referanser==		==Referanser==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 9. nov. 2023 kl. 13:45

2023-11-09T13:45:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:45
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Pest]]		[[Kategori:Pest]]
	[[Kategori:1300-tallet]]		[[Kategori:1300-tallet]]
	{{F2}}		{{Ikke koord}}{{F2}}