Svarterteknapp i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 16. nov. 2025 kl. 16:44

2025-11-16T16:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:44
Linje 11:		Linje 11:
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}		{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
	</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''

Bplofall på 16. nov. 2025 kl. 16:41

2025-11-16T16:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:41
Linje 2:		Linje 2:
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Lathyrus_niger.png\|ruter5x5=36\|ruter01a=70\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Lathyrus_niger_1.png\|ruter1x1=55}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Lathyrus_niger.png\|ruter5x5=36\|ruter01a=70\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Lathyrus_niger_1.png\|ruter1x1=55}}

	'''Svarterteknapp''' ~~''Lathyrus niger'' i [[Østfold]]~~ er ~~spontan og vokser~~ i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.		'''Svarterteknapp''' er en hjemlig art som finnes i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn i [[Østfold]]. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
Linje 9:		Linje 9:
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett~~\|Robert Co\|llet~~]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

2024-06-06T08:34:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 11:		Linje 11:
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}		{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
	</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-09T13:01:08Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2024 kl. 13:01
Linje 9:		Linje 9:
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11 juni 1865<ref>Collet, Robert. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-02-04T17:30:50Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2024 kl. 17:30
Linje 9:		Linje 9:
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11 juni 1865<ref>Collet, ~~Roberg~~. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11 juni 1865<ref>Collet, Robert. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.

Haubar på 4. feb. 2024 kl. 17:27

2024-02-04T17:27:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2024 kl. 17:27
Linje 2:		Linje 2:
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Lathyrus_niger.png\|ruter5x5=36\|ruter01a=70\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Lathyrus_niger_1.png\|ruter1x1=55}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Lathyrus_niger.png\|ruter5x5=36\|ruter01a=70\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Lathyrus_niger_1.png\|ruter1x1=55}}

	'''Svarterteknapp''' i [[Østfold]] er spontan og vokser i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.		'''Svarterteknapp''' ''Lathyrus niger'' i [[Østfold]] er spontan og vokser i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
Linje 9:		Linje 9:
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11.6.~~1865~~.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11 juni 1865<ref>Collet, Roberg. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:39:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:39
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-11-14T08:58:39Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Svarterteknapp\|latinsknavn=''Lathyrus niger'' (L.) Bernh.\|familie=Erteblomstfamilien\|bilde=Svarterteknapp_BH.jpg\|bildetekst=Nordre Jeløy, 7.6.2020		{{Infoboks lokalflora\|navn=Svarterteknapp\|latinsknavn=''Lathyrus niger'' (L.) Bernh.\|familie=Erteblomstfamilien\|bilde=Svarterteknapp_BH.jpg\|bildetekst=Nordre Jeløy, 7.6.2020
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=\|kart5x5=34\|ruter5x5=~~Lathyrus_niger.png~~\|ruter01a=\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=49\|ruter1x1=~~Lathyrus_niger_1.png~~}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Lathyrus_niger.png\|ruter5x5=36\|ruter01a=70\|ruter01b=\|først=1865\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Lathyrus_niger_1.png\|ruter1x1=55}}

	'''Svarterteknapp''' i [[Østfold]] er spontan og vokser i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.		'''Svarterteknapp''' i [[Østfold]] er spontan og vokser i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg på baserik grunn. Den er en høy og staselig plante i erteknappslekta.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Svarterteknapp er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5-~~kmskalen~~ og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt]] i 1x1-~~kmskalen~~<ref>Stabbetorp, Odd. Svarterteknapp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lathyrus_niger.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den har få funn i de midtre deler av Østfold, men finnes spredt i øst og langs kysten.		Svarterteknapp er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Svarterteknapp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lathyrus_niger.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den har få funn i de midtre deler av Østfold, men finnes spredt i øst og langs kysten.
	==Økologi==		==Økologi==
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i Hvaler og datert den 11.6.1865. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i ~~Onsøy’s flora~~<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp i ~~Kråkerøy’s Natur~~<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11.6.1865.
			==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}		{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
	</ref> ([[~~Ole Jørgen Hanssen)~~]] ~~i artslistene. På Hvaler~~ er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet.		</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''
	~~==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==~~
	[[~~Robert Collett~~]] ~~omtaler~~ i ~~1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere~~ på ~~Hvaler. Den er i noe tilbakegang som skyldes inngrep i skogen i følge artsdatabanken.. Bohusläns flora~~<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> ~~skriver at den er ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet ''kanskje beroende på urbaniseringen~~.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Svarterteknapp regnes som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av svarterteknapp ''Lathyrus niger'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28347 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Svarterteknapp regnes som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av svarterteknapp ''Lathyrus niger'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28347 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-11-08T11:38:17Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 11:38
Linje 11:		Linje 11:
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i Hvaler og datert den 11.6.1865. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i Hvaler og datert den 11.6.1865. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}		{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
	</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen)]] i artslistene. ~~I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy,~~ Hvaler~~.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>~~ er ~~den ikke med i artslistene. Dette skyldes at~~ den først er registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet.		</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen)]] i artslistene. På Hvaler er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang som skyldes inngrep i skogen i følge artsdatabanken.. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den er ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet ''kanskje beroende på urbaniseringen.''		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang som skyldes inngrep i skogen i følge artsdatabanken.. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den er ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet ''kanskje beroende på urbaniseringen.''

Haubar: Sidehenvisning

2023-11-01T17:19:48Z

Sidehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2023 kl. 17:19
Linje 9:		Linje 9:
	I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.		I Østfold vokser svarterteknapp i tørr edelløvskog, rik gran- og furuskog og på strandberg.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i Hvaler og datert den 11.6.1865. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.</ref>. Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen)]] i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> er den ikke med i artslistene. Dette skyldes at den først er registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i Hvaler og datert den 11.6.1865. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
			{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
			</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen)]] i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> er den ikke med i artslistene. Dette skyldes at den først er registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang som skyldes inngrep i skogen i følge artsdatabanken.. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den er ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet ''kanskje beroende på urbaniseringen.''		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang som skyldes inngrep i skogen i følge artsdatabanken.. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den er ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet ''kanskje beroende på urbaniseringen.''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 11:		Linje 11:
	Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste belegget er samlet av [[Robert Collett\|Robert Co\|llet]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref> på Nordre Sandøy i [[Hvaler]] og er datert den 11. juni 1865<ref>Collet, Robert, 1865. Herbarieark av svarterteknapp samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441029 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.		[[Robert Collett]] omtaler i 1868 ikke svarterteknapp tross sitt funn 3 år tidligere på Hvaler. Den er i noe tilbakegang, noe som skyldes inngrep i skogen i følge Artsdatabanken. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler svarterteknapp fra Slevik (Enghaugen) og Hankø i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy'''’'''s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=59}}</ref>. Videre er den listet opp på Kråkerøy i artslistene<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}		{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}
	</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		</ref>. På [[Hvaler]] er den først registrert i Artskart<ref>Vis utvalg i kart \| Artskart 2 (artsdatabanken.no)</ref> på 2000-tallet. I [[Bohuslän]] er svarterteknapp ganske sjelden og har gått tilbake i søndre del av landskapet, ''kanskje beroende på urbaniseringen<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''