Svartisen kraftverk - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: /* Kilder */ mindre endringer

2026-03-16T10:14:13Z

Kilder: mindre endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 10:14
Linje 58:		Linje 58:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. ~~198-201~~. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=200}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 198–201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=200}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr ~~64 - 2013~~		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr. 64–2013
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE
	* {{kulturminne\|220327}}		* {{kulturminne\|220327}}

Marthe Glad: f2

2025-01-03T10:35:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Svartisen kraftverk transformator portalbygning.jpg\|Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2019}}		<onlyinclude>{{thumb\|Svartisen kraftverk transformator portalbygning.jpg\|Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2019}}
	'''[[Svartisen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Fykanåga]], Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av [[Svartisen]] i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]].		'''[[Svartisen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Fykanåga]], Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av [[Svartisen]] i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Svartisen]]		[[Kategori:Svartisen]]
	[[Kategori:Meløy kommune]]		[[Kategori:Meløy kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2024-08-28T08:56:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 08:56
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Svartisen]]		[[Kategori:Svartisen]]
	[[Kategori:Meløy kommune]]		[[Kategori:Meløy kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 28. aug. 2024 kl. 08:55

2024-08-28T08:55:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Svartisen kraftverk transformator portalbygning.jpg\|Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2019}}		{{thumb\|Svartisen kraftverk transformator portalbygning.jpg\|Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2019}}
	'''[[Svartisen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Fykanåga]], Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av [[Svartisen]] i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke]]. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]].		'''[[Svartisen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Fykanåga]], Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av [[Svartisen]] i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 58:		Linje 58:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 198-201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=200}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 198-201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=200}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE

PaulVIF: /* Kraftverket */

2024-03-26T07:08:01Z

Kraftverket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2024 kl. 07:08
Linje 40:		Linje 40:
	=== Kraftverket ===		=== Kraftverket ===
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}
	Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverk fra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Svartisen kraftverk inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», ~~etteer~~ 1991.		Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverk fra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Svartisen kraftverk inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», etter 1991.

	Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.		Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.

PaulVIF: /* Kilder */

2024-02-19T17:23:39Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 17:23
Linje 55:		Linje 55:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/svartisen-vannkraftverk/ ~~Svartisenvannkraftverk~~], Statskraft		* [https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/svartisen-vannkraftverk/ Svartisen vannkraftverk], Statskraft
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Svartisen_kraftverk\|Svartisen kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE

PaulVIF: /* Kraftoverføringen */

2024-02-14T12:48:40Z

Kraftoverføringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2024 kl. 12:48
Linje 52:		Linje 52:
	=== Kraftoverføringen ===		=== Kraftoverføringen ===
	{{Utdypende artikkel\|Kraftoverføringens kulturminner}}		{{Utdypende artikkel\|Kraftoverføringens kulturminner}}
	Kraftoverføringen [[Salten]]–Svartisen er 123,6 km lang og består av 307 master. Dette er selvbærende, innvendig bardunerte portalmaster i stål og er en standard mastetype hos Statnett, og er slik representativ for mastedesign på dette spenningsnivået. Ved fjordspenn og ekstremt lange spenn har ledningen enfasemaster i stål. Spennet over Glomfjorden har det høyeste linestrekket av alle Statnetts fjordspenn, og over denne og Mugskaret var det nødvendig med forsterkninger og flere spesialtiltak for å unngå svingninger og vibrasjoner på linene. Både oppføringen og driftingen av denne kraftoverføringsledningen er spesielt utfordrene med tanke på terrengforholdene og krevende klimatiske forhold.		Kraftoverføringen [[Salten]]–Svartisen er 123,6 km lang og består av 307 master. Dette er selvbærende, innvendig bardunerte portalmaster i stål og er en standard mastetype hos Statnett, og er slik representativ for mastedesign på dette spenningsnivået. Ved fjordspenn og ekstremt lange spenn har ledningen enfasemaster i stål. Spennet over [[Glomfjorden]] har det høyeste linestrekket av alle Statnetts fjordspenn, og over denne og Mugskaret var det nødvendig med forsterkninger og flere spesialtiltak for å unngå svingninger og vibrasjoner på linene. Både oppføringen og driftingen av denne kraftoverføringsledningen er spesielt utfordrene med tanke på terrengforholdene og krevende klimatiske forhold.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kraftverket */

2024-02-13T15:27:26Z

Kraftverket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2024 kl. 15:27
Linje 40:		Linje 40:
	=== Kraftverket ===		=== Kraftverket ===
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}
	Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverk fra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Svartisen kraftverk inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», etteer 1991. Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.		Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverk fra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Svartisen kraftverk inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», etteer 1991.

			Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.

	=== Storglomvatnet ===		=== Storglomvatnet ===

PaulVIF på 13. feb. 2024 kl. 15:00

2024-02-13T15:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2024 kl. 15:00
Linje 7:		Linje 7:
	Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993 med ett aggregat, og ytterligere et nytt aggregat kom i drift i 2010.		Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993 med ett aggregat, og ytterligere et nytt aggregat kom i drift i 2010.

	Byggingen av kraftstasjonen ved [[Holandsfjorden]] medførte et behov for å knytte kraftverket nærmere lokalsamfunnet i Glomfjord. I 1986 åpnet [[Svartistunnelen]] som er en 7 615 meter lang veitunnel som da var landets lengste veitunnel og går gjennom fjellet fra [[Fykanvatnet]] til Kilvik. Tunnelen og veien inngår nå i [[Fylkesveg 17 (Trøndelag og Nordland)\|Kystriksveien]] i [[Nordland fylke\|Nordland]] mellom [[Bodø]] og [[Sandnessjøen]].		Byggingen av kraftstasjonen ved [[Holandsfjorden]] medførte et behov for å knytte kraftverket nærmere lokalsamfunnet i Glomfjord. I 1986 åpnet [[Svartistunnelen]] som er en 7 615 meter lang veitunnel som da var landets lengste veitunnel og går gjennom fjellet fra [[Fykanvatnet]] til Kilvik. Tunnelen og veien erstattet [[Fergesambandet Ørnes–Vassdalsvik]] inngår i [[Fylkesveg 17 (Trøndelag og Nordland)\|Kystriksveien]] i [[Nordland fylke\|Nordland]] mellom [[Bodø]] og [[Sandnessjøen]].

	== Anlegget ==		== Anlegget ==