Svendborg skysstasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:02:55Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:02
Linje 9:		Linje 9:
	Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen er~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)		*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
	*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)		*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 14:00

2023-08-07T14:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Svendborg Kongsvinger kommune.jpg\|Svendborg. Foto: Hentet fra Kongsvingerboka til Olaf Brynn ~~(før 1929)~~.}}		{{Thumb\|Svendborg Kongsvinger kommune.jpg\|Svendborg før 1929. Foto: Hentet fra Kongsvingerboka til Olaf Brynn.}}
	[[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]] ble skysstasjon da Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842) flyttet skysstasjonen hit til Svendborg fra Storgata i Leiren i 1836. To år senere fikk han kjøpt gården som senere ble omtalt som Dahlmannsgården. Han var i 1830 som enkemann blitt gift med Marthe Marie Hersetter og de fikk fire barn. Hun var lensmannsdatter, og som enke drev hennes mor Vingers eneste gjestgiveri på Sør-Tråstads grunn tidlig på 1800-tallet.		[[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]] ble skysstasjon da Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842) flyttet skysstasjonen hit til Svendborg fra Storgata i Leiren i 1836. To år senere fikk han kjøpt gården som senere ble omtalt som Dahlmannsgården. Han var i 1830 som enkemann blitt gift med Marthe Marie Hersetter og de fikk fire barn. Hun var lensmannsdatter, og som enke drev hennes mor Vingers eneste gjestgiveri på Sør-Tråstads grunn tidlig på 1800-tallet.

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 13:22

2023-08-07T13:22:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 13:22
Linje 2:		Linje 2:
	[[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]] ble skysstasjon da Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842) flyttet skysstasjonen hit til Svendborg fra Storgata i Leiren i 1836. To år senere fikk han kjøpt gården som senere ble omtalt som Dahlmannsgården. Han var i 1830 som enkemann blitt gift med Marthe Marie Hersetter og de fikk fire barn. Hun var lensmannsdatter, og som enke drev hennes mor Vingers eneste gjestgiveri på Sør-Tråstads grunn tidlig på 1800-tallet.		[[Svendborg skysstasjon\|Svendborg]] ble skysstasjon da Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842) flyttet skysstasjonen hit til Svendborg fra Storgata i Leiren i 1836. To år senere fikk han kjøpt gården som senere ble omtalt som Dahlmannsgården. Han var i 1830 som enkemann blitt gift med Marthe Marie Hersetter og de fikk fire barn. Hun var lensmannsdatter, og som enke drev hennes mor Vingers eneste gjestgiveri på Sør-Tråstads grunn tidlig på 1800-tallet.

	Prokurator Michael Strøm Lie overtok Svendborg da Soelfeldt døde i 1842, men enka Marthe Marie Soelfeldt fortsatte gjestgivervirksomheten. I 1848 fikk hun fornyet «konsesjonen» og en årlig godtgjørelse mot en forpliktelse til å holde seks faste hester, forsvarlige kjøretøyer, samt et tilstrekkelig antall reservehester. Målet var {{Sitat\|at en Reisendes landlige og billige Fordringer paa en fast Station til enhver Tid vorder fyldestgjorte.}}		Prokurator Michael Strøm Lie overtok Svendborg da Soelfeldt døde i 1842, men enka Marthe Marie Soelfeldt fortsatte gjestgivervirksomheten. I 1848 fikk hun fornyet «konsesjonen» og en årlig godtgjørelse mot en forpliktelse til å holde seks faste hester, forsvarlige kjøretøyer, samt et tilstrekkelig antall reservehester. Målet var {{Sitat\|...at en Reisendes landlige og billige Fordringer paa en fast Station til enhver Tid vorder fyldestgjorte.}}
	{{Thumb\|Svendborg Kongsvinger kommune 1902.jpg\|Svendborg ble senere kjent som Dahlmannsgården. Her avbildet i 1902 av ukjent fotograf. Kilde: [[Kongsvinger-Vinger historielag]].}} Marthe Marie, f. 1797, døde november 1849, men sannsynligvis ble skysstasjonsholdet videreført her noen år til før neste konsesjon ble gitt til gjestgiveren ved Kirketorget, og da i det som hadde blitt Kongsvinger by. Senere var det pensjonat her.		{{Thumb\|Svendborg Kongsvinger kommune 1902.jpg\|Svendborg ble senere kjent som Dahlmannsgården. Her avbildet i 1902 av ukjent fotograf. Kilde: [[Kongsvinger-Vinger historielag]].}} Marthe Marie, f. 1797, døde november 1849, men sannsynligvis ble skysstasjonsholdet videreført her noen år til før neste konsesjon ble gitt til gjestgiveren ved Kirketorget, og da i det som hadde blitt Kongsvinger by. Senere var det pensjonat her.

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-07T13:19:41Z

Opprettet ny side.

Ny side

{{Thumb|Svendborg Kongsvinger kommune.jpg|Svendborg. Foto: Hentet fra Kongsvingerboka til Olaf Brynn (før 1929).}}
[[Svendborg skysstasjon|Svendborg]] ble skysstasjon da Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842) flyttet skysstasjonen hit til Svendborg fra Storgata i Leiren i 1836. To år senere fikk han kjøpt gården som senere ble omtalt som Dahlmannsgården. Han var i 1830 som enkemann blitt gift med Marthe Marie Hersetter og de fikk fire barn. Hun var lensmannsdatter, og som enke drev hennes mor Vingers eneste gjestgiveri på Sør-Tråstads grunn tidlig på 1800-tallet.

Prokurator Michael Strøm Lie overtok Svendborg da Soelfeldt døde i 1842, men enka Marthe Marie Soelfeldt fortsatte gjestgivervirksomheten. I 1848 fikk hun fornyet «konsesjonen» og en årlig godtgjørelse mot en forpliktelse til å holde seks faste hester, forsvarlige kjøretøyer, samt et tilstrekkelig antall reservehester. Målet var {{Sitat|at en Reisendes landlige og billige Fordringer paa en fast Station til enhver Tid vorder fyldestgjorte.}}
{{Thumb|Svendborg Kongsvinger kommune 1902.jpg|Svendborg ble senere kjent som Dahlmannsgården. Her avbildet i 1902 av ukjent fotograf. Kilde: [[Kongsvinger-Vinger historielag]].}} Marthe Marie, f. 1797, døde november 1849, men sannsynligvis ble skysstasjonsholdet videreført her noen år til før neste konsesjon ble gitt til gjestgiveren ved Kirketorget, og da i det som hadde blitt Kongsvinger by. Senere var det pensjonat her.

Peder Dahlmann kjøpte gården i 1865, og etter ham fikk gården nytt navn. Han var født 1797 i Sverige og ernærte seg som gårdbruker og handelsborger. Etter at han døde i mai 1884 startet enkefru Andrine med pensjonat som datteren Klara overtok senere.

Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
{{bm}}