Sverre Aukland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-04-25T11:26:11Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:26
Linje 9:		Linje 9:
	Videre var han lærer i [[Vigmostad krets\|hovedkretsen i Vigmostad]] fra [[1924]] til [[1963]], bare med ett års avbrudd i [[1925]], da han startet på ''videreutdanning for folkeskolelærere'' ved [[Den allmennvitenskapelige høgskole#Historie\|Norges lærerhøgskole i Trondheim]], mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.<ref>En ungdommens herold med reisefeber i blodet i ''Fædrelandsvennen 1974.11.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741108_100_259_1}}.</ref> Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull i Trondheim på grunn av sykdom.<ref>''Noregs lærarhøgskule : 1922-1927''. Utg. Noregs lærarhøgskule. Trondheim. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208217}}.</ref> Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.		Videre var han lærer i [[Vigmostad krets\|hovedkretsen i Vigmostad]] fra [[1924]] til [[1963]], bare med ett års avbrudd i [[1925]], da han startet på ''videreutdanning for folkeskolelærere'' ved [[Den allmennvitenskapelige høgskole#Historie\|Norges lærerhøgskole i Trondheim]], mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.<ref>En ungdommens herold med reisefeber i blodet i ''Fædrelandsvennen 1974.11.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741108_100_259_1}}.</ref> Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull i Trondheim på grunn av sykdom.<ref>''Noregs lærarhøgskule : 1922-1927''. Utg. Noregs lærarhøgskule. Trondheim. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208217}}.</ref> Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.
	==Kirkelig virke==		==Kirkelig virke==
	I kirke og bedehus var han klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i [[1924]]. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i [[1927]], lovet Sverre å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist (uten lønn).<ref name=":32">''Organister og orgler i Agder bispedømme''. Utg. [s.n.]. Kristiansand. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120508114}}.</ref> Han spilte i gudstjenester, begravelser og bryllup. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han ble pensjonert fra lærerjobben ([[1963]]), deltok han aktivt i menigheten både som forkynner og leder.<ref>''Vårt land 1966.05.06''~~. 19660506~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19660506_22_104_1}}.</ref> Dette holdt han på med til august [[1972]].		I kirke og bedehus var han klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i [[1924]]. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i [[1927]], lovet Sverre å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist (uten lønn).<ref name=":32">''Organister og orgler i Agder bispedømme''. Utg. [s.n.]. Kristiansand. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120508114}}.</ref> Han spilte i gudstjenester, begravelser og bryllup. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han ble pensjonert fra lærerjobben ([[1963]]), deltok han aktivt i menigheten både som forkynner og leder.<ref>''Vårt land 1966.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19660506_22_104_1}}.</ref> Dette holdt han på med til august [[1972]].

	Sverre ble intervjuet i [[Lodin Aukland]]<nowiki/>s NRK Radio-sending ''Vigmostad - et sted på Sørlandet'', kringkastet [[5. august]] [[1972]]. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om [[Vigmostad kirke\|kirken]] og [[Vigmostad kirkegård\|prestegården]] fra 1783, samt høre ham spille [[orgel]], og {{Lyd \|Sverre_Aukland%2C_organist_1926-1972.ogg\|et utdrag kan høres her}} Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, slik at yngre krefter kjeme te»		Sverre ble intervjuet i [[Lodin Aukland]]<nowiki/>s NRK Radio-sending ''Vigmostad - et sted på Sørlandet'', kringkastet [[5. august]] [[1972]]. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om [[Vigmostad kirke\|kirken]] og [[Vigmostad kirkegård\|prestegården]] fra 1783, samt høre ham spille [[orgel]], og {{Lyd \|Sverre_Aukland%2C_organist_1926-1972.ogg\|et utdrag kan høres her}} Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, slik at yngre krefter kjeme te»
	==Politisk virke==		==Politisk virke==
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>''Lindesnes 1929.01.09''~~. 19290109~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1}}.}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte i ''Fædrelandsvennen 1960.09.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1}}.</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>''Lindesnes 1929.01.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1}}.}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte i ''Fædrelandsvennen 1960.09.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1}}.</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>[http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info Vigmostad heradstyre 1935-37], Lindesnes Bygdemuseum.</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad i ''Sørlandet 1947.12.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1}}.</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>[https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358 Formannskapet i Vigmostad], Lindesnes bygdemuseum (Flickr).</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>[http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info Vigmostad heradstyre 1935-37], Lindesnes Bygdemuseum.</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad i ''Sørlandet 1947.12.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1}}.</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>[https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358 Formannskapet i Vigmostad], Lindesnes bygdemuseum (Flickr).</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

Cnyborg: malrydding

2025-04-02T11:26:34Z

malrydding

Vis endringer

Cnyborg på 7. mar. 2025 kl. 08:22

2025-03-07T08:22:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|1=Sverre Aukland 4.jpg\|2=\|align=høyre}}'''[[Sverre Aukland]]''' (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmoen]], død [[27. oktober]] [[1974]] i [[Kristiansand]]/[[Mandal]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre\|V]]) i [[Vigmostad]].<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710504_97_100_1\|besøksdato=26. juni 2018\|forfattere=\|dato=1971-05-04\|side=2\|verk= Fædrelandsvennen s. 2\|utgivelsessted=Kristiansand\|forlag=\|sitat=Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.\|tittel=75 år}}</ref><ref>{{Kilde www \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Sverre Aukland død \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741029_100_250_1 \| sitat = En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel. \| side = 2\|utgivelsesdato=1974-10-29}}</ref> Han opplevde å være bygdas [[Skolehistorie i Vigmostad#Lærere#Lærere i faste "rode-stover" \|lærer]], [[Klokker\|kirkesanger]] og organist, og senere [[Liste over ordførere i Vigmostad\|ordfører]], på ett og samme sted i 39 år: [[Vigmostad]] i [[Nord-Audnedal]].		{{Thumb\|1=Sverre Aukland 4.jpg\|2=\|align=høyre}}'''[[Sverre Aukland]]''' (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmoen]], død [[27. oktober]] [[1974]] i [[Kristiansand]]/[[Mandal]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre\|V]]) i [[Vigmostad]].<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710504_97_100_1\|besøksdato=26. juni 2018\|forfattere=\|dato=1971-05-04\|side=2\|verk= Fædrelandsvennen s. 2\|utgivelsessted=Kristiansand\|forlag=\|sitat=Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.\|tittel=75 år}}</ref><ref>{{Kilde www \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Sverre Aukland død \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741029_100_250_1 \| sitat = En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel. \| side = 2\|utgivelsesdato=1974-10-29}}</ref> Han opplevde å være bygdas [[Skolehistorie i Vigmostad#Lærere#Lærere i faste "rode-stover" \|lærer]], [[Klokker\|kirkesanger]] og organist, og senere [[Liste over ordførere i Vigmostad\|ordfører]], på ett og samme sted i 39 år: [[Vigmostad]] i [[Nord-Audnedal]].
	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Sverre Knudsen Aukland ble født på gården [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmo]], gnr. 67/4, i [[Vigmostad]] som sønn av lærer [[Knud Aukland]] (1854–1938) og husmor Bolette f. Roland (1862–1936).<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-03-01\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301180213/https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Bestefaren [[Søren Ougland]] var [[omgangsskolelærer]] fra ca. 1846 og også faren [[Knud Aukland\|Knud Aukland]] var lærer i bygda.{{Thumb\|1=Sverre Aukland på lærerskolen?.jpg\|2=Sverre med medstudenter på lærerhøgskolen i Trondheim. Sverre er nr. 3 til venstre i første rad.\|3=Privat.\|align=høyre}}I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen. På denne tiden skal mange ha vært aktive på idrettsplassen og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten fikk etter hvert trange kår og færre og færre engasjerte seg. Sverre var skuffet over sine jevnaldrende som sviktet idretten. <ref>{{Kilde www\|tittel=60 år\|avis=Fædrelandsvennen\|utgiver=\|utgivelsessted=Kristiansand\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19560505_81_103_1\|etternavn=\|fornavn=\|dato=1956-05-05\|side=11\|sider=\|sitat=I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.}}</ref> I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist i kirken.		Sverre Knudsen Aukland ble født på gården [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmo]], gnr. 67/4, i [[Vigmostad]] som sønn av lærer [[Knud Aukland]] (1854–1938) og husmor Bolette f. Roland (1862–1936).<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-03-01\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301180213/https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Bestefaren [[Søren Ougland (1823–1898)\|Søren Ougland]] var [[omgangsskolelærer]] fra ca. 1846 og også faren [[Knud Aukland\|Knud Aukland]] var lærer i bygda.{{Thumb\|1=Sverre Aukland på lærerskolen?.jpg\|2=Sverre med medstudenter på lærerhøgskolen i Trondheim. Sverre er nr. 3 til venstre i første rad.\|3=Privat.\|align=høyre}}I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen. På denne tiden skal mange ha vært aktive på idrettsplassen og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten fikk etter hvert trange kår og færre og færre engasjerte seg. Sverre var skuffet over sine jevnaldrende som sviktet idretten. <ref>{{Kilde www\|tittel=60 år\|avis=Fædrelandsvennen\|utgiver=\|utgivelsessted=Kristiansand\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19560505_81_103_1\|etternavn=\|fornavn=\|dato=1956-05-05\|side=11\|sider=\|sitat=I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.}}</ref> I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist i kirken.

	I sin skolegang i Vigmostad, viste han seg å være en flittig og flink elev og ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».<ref name=":152">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-02-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301141017/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.}}</ref> Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 er nedtegnet og kan leses [http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1029VI553-H-L0001&side=99 her] Da han var ferdig med folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra [[1912]] til [[1913]].<ref>{{Kilde www\|tittel=Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3660457049\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-01-24\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Aukland var så innom [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)\|stolfabrikken]] i [[Melhusfossen]] før han gikk inn på fylkesskolen, som da var lokalisert i [[Sør-Audnedal]]. Derfra bar det videre til [[Notodden lærarskule]], der han ble uteksaminert i [[1917]].<ref name=":82">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608092\|tittel=Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet\|etternavn=Wergeland\|fornavn=Håkon\|utgiver="Teledølen"s prenteverk\|år=1920\|isbn=\|utgivelsessted=Notodden\|side=45\|sider=\|språk=nb\|kapittel=\|sitat=Aukland, Sverre, Vigmostad, f. 7. mai 1896, no i Vigmostad.}}</ref>{{Sitat\|Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.\|[[Kjeldearkiv:Intervju med lærer Sverre Aukland 5. mai 1966\|Sverre til ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1966, s. 3]]}}		I sin skolegang i Vigmostad, viste han seg å være en flittig og flink elev og ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».<ref name=":152">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-02-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301141017/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.}}</ref> Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 er nedtegnet og kan leses [http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1029VI553-H-L0001&side=99 her] Da han var ferdig med folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra [[1912]] til [[1913]].<ref>{{Kilde www\|tittel=Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3660457049\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-01-24\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Aukland var så innom [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)\|stolfabrikken]] i [[Melhusfossen]] før han gikk inn på fylkesskolen, som da var lokalisert i [[Sør-Audnedal]]. Derfra bar det videre til [[Notodden lærarskule]], der han ble uteksaminert i [[1917]].<ref name=":82">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608092\|tittel=Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet\|etternavn=Wergeland\|fornavn=Håkon\|utgiver="Teledølen"s prenteverk\|år=1920\|isbn=\|utgivelsessted=Notodden\|side=45\|sider=\|språk=nb\|kapittel=\|sitat=Aukland, Sverre, Vigmostad, f. 7. mai 1896, no i Vigmostad.}}</ref>{{Sitat\|Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.\|[[Kjeldearkiv:Intervju med lærer Sverre Aukland 5. mai 1966\|Sverre til ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1966, s. 3]]}}

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2024-12-31T12:54:40Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 12:54
Linje 73:		Linje 73:
	==Kilder==		==Kilder==
	<references />		<references />
			*{{hbr1-1\|pc00000002194554\|Sverre Aukland}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Cnyborg på 14. jul. 2021 kl. 06:07

2021-07-14T06:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 06:07
Linje 73:		Linje 73:
	==Kilder==		==Kilder==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Organister]]		[[Kategori:Organister]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fødsler i 1896]]
			{{DEFAULTSORT:Aukland, Sverre}}

Olve Utne: {{bm}} + fjerning av en del tomme linjer....

2021-07-13T17:03:33Z

{{bm}} + fjerning av en del tomme linjer....

Vis endringer

Kallrustad: /* Politisk virke */

2019-06-18T12:53:38Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 12:53
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.~~<ref name=":62" />~~<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

	:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}		:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}

Kallrustad: test

2019-06-18T12:52:25Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 12:52
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref>~~<ref name=":62" />.~~ Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

	:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}		:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}
Linje 4 637:		Linje 4 637:

	I forbindelse med utgivelsen av [[Vigmostadboka\|Bygdeboka for Vigmostad]] ga han råd og veiledning til [[Tore Bergstøl\|forfatteren]]<ref>{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1966-06-08 \| tittel = Forteljekunsten på bygdene er gått i gravene med dei gamle \| verk = Fædrelandsvennen \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19660608_92_128_1 \| side = 5 \| sitat = Då P. P. Spilling spurde vakna lysten i meg igjen. Eg baud meg til å skrive bøkene og heradstyret tok mot tilbodet mitt. Samstundes valde dei to mann til å hjepa meg, Sverre Aukland og Karl Johan Tryland.}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=\|sider=7\|kapittel=Føreord\|sitat=Av dei som har gitt råd og rettleiding, må eg nemna [...] lærar Sverre Aukland. Han har vore så trygg og god å gå til med spursmål av alle slag.\|utgivelsesår=1957}}</ref>, hjalp til å ordne med bildematerialet og korrekturlesing, både før og etter trykkingen.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=8\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Karl Johan Tryland og Sverre Aukland har etter fullmakt frå heradsstyret ordna med billedstoffet. Dei har og hjelpt til med korreturlesinga, både føre og etter prentinga.\|utgivelsesår=1957}}</ref> I andre bindet leste han igjennom manuskriptet og ga råd og veiledning.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=5\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Like eins må eg takka Sverre Aukland som og har lese igjennom manuskriptet og gitt råd og rettleiing.\|utgivelsesår=1960}}</ref>		I forbindelse med utgivelsen av [[Vigmostadboka\|Bygdeboka for Vigmostad]] ga han råd og veiledning til [[Tore Bergstøl\|forfatteren]]<ref>{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1966-06-08 \| tittel = Forteljekunsten på bygdene er gått i gravene med dei gamle \| verk = Fædrelandsvennen \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19660608_92_128_1 \| side = 5 \| sitat = Då P. P. Spilling spurde vakna lysten i meg igjen. Eg baud meg til å skrive bøkene og heradstyret tok mot tilbodet mitt. Samstundes valde dei to mann til å hjepa meg, Sverre Aukland og Karl Johan Tryland.}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=\|sider=7\|kapittel=Føreord\|sitat=Av dei som har gitt råd og rettleiding, må eg nemna [...] lærar Sverre Aukland. Han har vore så trygg og god å gå til med spursmål av alle slag.\|utgivelsesår=1957}}</ref>, hjalp til å ordne med bildematerialet og korrekturlesing, både før og etter trykkingen.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=8\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Karl Johan Tryland og Sverre Aukland har etter fullmakt frå heradsstyret ordna med billedstoffet. Dei har og hjelpt til med korreturlesinga, både føre og etter prentinga.\|utgivelsesår=1957}}</ref> I andre bindet leste han igjennom manuskriptet og ga råd og veiledning.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=5\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Like eins må eg takka Sverre Aukland som og har lese igjennom manuskriptet og gitt råd og rettleiing.\|utgivelsesår=1960}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	78 år gammel, døde Sverre på sykehuset i Kristiansand/Mandal av antatt hjernesvulst den 27. oktober 1974 og ble gravlagt den 2. november.<ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858456\|tittel=Gravminner i Norge – Sverre Aukland\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Med hans død, ble gudstjenestetilbudet i bygda redusert betraktelig, og mistet den institusjonen som gamle-organisten var.<ref>{{Kilde bok \| forfatter = Ougland, Torbjørn \| utgivelsesår = 1998 \| tittel = Vigmostad kirke 150 år \| forlag = [Vigmostad menighetsråd] \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010808148 \| side =32 }}</ref>{{Sitat\|Da han i 1972 fikk Kongens fortjenestmedalje sa ordfører [[Knut Lunden\|Lunden]]: «Listen over dine mange verv viser at du har vært en kulturell krumtapp i din bygd. Du hadde den styrke, det hjertelag, toleranse og vidsyn som skulle til, og derfor har du fått en stort rom i hjertet hos alle som bor her.» Alle som kjente ham vil være enig i det. Sverre Auklands livsverk vil bli husket av hele bygda og av de som kom i kontakt med ham. Med takknemlighet vil de signe hans minne.\|''Fædrelandsvennen'' 29. okt. 1974, s. 2}}		78 år gammel, døde Sverre på sykehuset i Kristiansand/Mandal av antatt hjernesvulst den 27. oktober 1974 og ble gravlagt den 2. november.<ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858456\|tittel=Gravminner i Norge – Sverre Aukland\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Med hans død, ble gudstjenestetilbudet i bygda redusert betraktelig, og mistet den institusjonen som gamle-organisten var.<ref>{{Kilde bok \| forfatter = Ougland, Torbjørn \| utgivelsesår = 1998 \| tittel = Vigmostad kirke 150 år \| forlag = [Vigmostad menighetsråd] \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010808148 \| side =32 }}</ref>{{Sitat\|Da han i 1972 fikk Kongens fortjenestmedalje sa ordfører [[Knut Lunden\|Lunden]]: «Listen over dine mange verv viser at du har vært en kulturell krumtapp i din bygd. Du hadde den styrke, det hjertelag, toleranse og vidsyn som skulle til, og derfor har du fått en stort rom i hjertet hos alle som bor her.» Alle som kjente ham vil være enig i det. Sverre Auklands livsverk vil bli husket av hele bygda og av de som kom i kontakt med ham. Med takknemlighet vil de signe hans minne.\|''Fædrelandsvennen'' 29. okt. 1974, s. 2}}

Magnus Aukland på 10. mai 2019 kl. 00:05

2019-05-10T00:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 00:05
Linje 9:		Linje 9:
	{{Thumb\|1=Sverre Aukland 4.jpg\|2=\|align=høyre}}'''[[Sverre Aukland]]''' (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmoen]], død [[27. oktober]] [[1974]] i [[Kristiansand]]/[[Mandal]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre\|V]]) i [[Vigmostad]].<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710504_97_100_1\|besøksdato=26. juni 2018\|forfattere=\|dato=1971-05-04\|side=2\|verk= Fædrelandsvennen s. 2\|utgivelsessted=Kristiansand\|forlag=\|sitat=Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.\|tittel=75 år}}</ref><ref>{{Kilde www \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Sverre Aukland død \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741029_100_250_1 \| sitat = En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel. \| side = 2\|utgivelsesdato=1974-10-29}}</ref> Han opplevde å være bygdas [[Skolehistorie i Vigmostad#Lærere#Lærere i faste "rode-stover" \|lærer]], [[Klokker\|kirkesanger]] og organist, og senere [[Liste over ordførere i Vigmostad\|ordfører]], på ett og samme sted i 39 år: [[Vigmostad]] i [[Nord-Audnedal]].		{{Thumb\|1=Sverre Aukland 4.jpg\|2=\|align=høyre}}'''[[Sverre Aukland]]''' (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmoen]], død [[27. oktober]] [[1974]] i [[Kristiansand]]/[[Mandal]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre\|V]]) i [[Vigmostad]].<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710504_97_100_1\|besøksdato=26. juni 2018\|forfattere=\|dato=1971-05-04\|side=2\|verk= Fædrelandsvennen s. 2\|utgivelsessted=Kristiansand\|forlag=\|sitat=Den kjende skolemannen, lærar Sverre Aukland i Vigmostad blir 75 år fredag den 7. mai.\|tittel=75 år}}</ref><ref>{{Kilde www \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Sverre Aukland død \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741029_100_250_1 \| sitat = En av de best kjente menn i Audnedalen, lærer Sverre Aukland i Vigmostad er død, vel 78 år gammel. \| side = 2\|utgivelsesdato=1974-10-29}}</ref> Han opplevde å være bygdas [[Skolehistorie i Vigmostad#Lærere#Lærere i faste "rode-stover" \|lærer]], [[Klokker\|kirkesanger]] og organist, og senere [[Liste over ordførere i Vigmostad\|ordfører]], på ett og samme sted i 39 år: [[Vigmostad]] i [[Nord-Audnedal]].
	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Sverre Knudsen Aukland ble født på gården [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmo]], gnr. 67/4, i [[Vigmostad]] som sønn av lærer [[Knud Aukland]] (1854–1938) og husmor Bolette f. Roland (1862–1936).<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-03-01\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301180213/https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Bestefaren [[Søren Ougland]] var [[omgangsskolelærer]] fra ca. 1846 og også faren ~~var~~ [[Knud Aukland\|Knud]] var lærer i bygda.{{Thumb\|1=Sverre Aukland på lærerskolen?.jpg\|2=Sverre med medstudenter på lærerhøgskolen i Trondheim. Sverre er nr. 3 til venstre i første rad.\|3=Privat.\|align=høyre}}I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen. På denne tiden skal mange ha vært aktive på idrettsplassen og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten fikk etter hvert trange kår og færre og færre engasjerte seg. Sverre var skuffet over sine jevnaldrende som sviktet idretten. <ref>{{Kilde www\|tittel=60 år\|avis=Fædrelandsvennen\|utgiver=\|utgivelsessted=Kristiansand\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19560505_81_103_1\|etternavn=\|fornavn=\|dato=1956-05-05\|side=11\|sider=\|sitat=I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.}}</ref> I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist i kirken.		Sverre Knudsen Aukland ble født på gården [[Einarsmo (Lindesnes gnr 67/4)\|Einarsmo]], gnr. 67/4, i [[Vigmostad]] som sønn av lærer [[Knud Aukland]] (1854–1938) og husmor Bolette f. Roland (1862–1936).<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-03-01\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301180213/https://media.digitalarkivet.no/view/1030/37\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Bestefaren [[Søren Ougland]] var [[omgangsskolelærer]] fra ca. 1846 og også faren [[Knud Aukland\|Knud Aukland]] var lærer i bygda.{{Thumb\|1=Sverre Aukland på lærerskolen?.jpg\|2=Sverre med medstudenter på lærerhøgskolen i Trondheim. Sverre er nr. 3 til venstre i første rad.\|3=Privat.\|align=høyre}}I yngre år skal Sverre ha tilbrakt mye tid på idrettsplassen. På denne tiden skal mange ha vært aktive på idrettsplassen og Sverre skal ha vært blant de som gledet seg mest til trening. Men idretten fikk etter hvert trange kår og færre og færre engasjerte seg. Sverre var skuffet over sine jevnaldrende som sviktet idretten. <ref>{{Kilde www\|tittel=60 år\|avis=Fædrelandsvennen\|utgiver=\|utgivelsessted=Kristiansand\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19560505_81_103_1\|etternavn=\|fornavn=\|dato=1956-05-05\|side=11\|sider=\|sitat=I yngre år var han å finna på idrettsplassen, og var blant dei som gledde seg mest, den tid laget arbeidde godt og mange deltok. Men nedgangstidene melde seg, og han tykte det var syrgjeleg at ungdomen skulle velja å gå etter vegane og slengja, i staden for å nytta fritida på idrettsplassen.}}</ref> I tolvårsalderen begynte han å spille orgel, noe han trolig lærte å spille av sin far som var organist i kirken.

	I sin skolegang i Vigmostad, viste han seg å være en flittig og flink elev og ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».<ref name=":152">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-02-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301141017/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.}}</ref> Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 er nedtegnet og kan leses [http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1029VI553-H-L0001&side=99 her] Da han var ferdig med folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra [[1912]] til [[1913]].<ref>{{Kilde www\|tittel=Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3660457049\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-01-24\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Aukland var så innom [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)\|stolfabrikken]] i [[Melhusfossen]] før han gikk inn på fylkesskolen, som da var lokalisert i [[Sør-Audnedal]]. Derfra bar det videre til [[Notodden lærarskule]], der han ble uteksaminert i [[1917]].<ref name=":82">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608092\|tittel=Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet\|etternavn=Wergeland\|fornavn=Håkon\|utgiver="Teledølen"s prenteverk\|år=1920\|isbn=\|utgivelsessted=Notodden\|side=45\|sider=\|språk=nb\|kapittel=\|sitat=Aukland, Sverre, Vigmostad, f. 7. mai 1896, no i Vigmostad.}}</ref>{{Sitat\|Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.\|[[Kjeldearkiv:Intervju med lærer Sverre Aukland 5. mai 1966\|Sverre til ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1966, s. 3]]}}		I sin skolegang i Vigmostad, viste han seg å være en flittig og flink elev og ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».<ref name=":152">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 76 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-02-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180301141017/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/52\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=Digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Anmærkninger. (Konfirmandens Kristendomskundskab m. V.) : Udmerket godt = 1.42.}}</ref> Hans karakterer og fravær fra årene 1903–1910 er nedtegnet og kan leses [http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1029VI553-H-L0001&side=99 her] Da han var ferdig med folkeskolen fortsatte han på Amtsskolen på Vigeland fra [[1912]] til [[1913]].<ref>{{Kilde www\|tittel=Amtsskolen på Vigeland 1912-13. Lærarar J. Ryen, Gunnar Roland, Aaste Lie, Hellene Syrdal\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3660457049\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-01-24\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Aukland var så innom [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)\|stolfabrikken]] i [[Melhusfossen]] før han gikk inn på fylkesskolen, som da var lokalisert i [[Sør-Audnedal]]. Derfra bar det videre til [[Notodden lærarskule]], der han ble uteksaminert i [[1917]].<ref name=":82">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090608092\|tittel=Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet\|etternavn=Wergeland\|fornavn=Håkon\|utgiver="Teledølen"s prenteverk\|år=1920\|isbn=\|utgivelsessted=Notodden\|side=45\|sider=\|språk=nb\|kapittel=\|sitat=Aukland, Sverre, Vigmostad, f. 7. mai 1896, no i Vigmostad.}}</ref>{{Sitat\|Hadde eg i dag vore ung, ville eg ha utdanna meg til lærar. Læraryrket har vore svært interessant, og noko av det viktigaste for ein lærar er å komme på bølgelengde med barna og finne den rette kontakt.\|[[Kjeldearkiv:Intervju med lærer Sverre Aukland 5. mai 1966\|Sverre til ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1966, s. 3]]}}

Magnus Aukland på 9. mai 2019 kl. 23:57

2019-05-09T23:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 23:57
Linje 4 650:		Linje 4 650:
	:“Det må vera ein flink lærar, som kan få ein folkeskuleklasse til å prestera noko slikt.”\|KJT. i ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1956, s. 11}}		:“Det må vera ein flink lærar, som kan få ein folkeskuleklasse til å prestera noko slikt.”\|KJT. i ''Fædrelandsvennen'' 5. mai 1956, s. 11}}
	==Familie==		==Familie==
	{{Thumb\|Sverre Aukland, familiebilde.jpg\|Sverre ~~Aukland med~~ familie. Oppe fra v. Bjarne, Karl og ~~Magne. Nede fra v. Sigrid,~~ [[Knut Aukland\|Knut]] og Sverre.\|Privat.\|align=høyre}}Han giftet seg den [[18. juli]] [[1928]] med Sigrid Christensen (1908–1982) fra Vigmostad.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20060510060640\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0005: Klokkerbok nr. B 5, 1918-1929, s. 136-137 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-07-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180715103758/https://media.digitalarkivet.no/view/3438/56\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok \| utgivelsesår = 19270607 \| tittel = Brudlaup \| utgivelsessted = Norge;Vest-Agder;;Kristiansand;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19270607_9_127_1 \| side = 3\|sitat =		{{Thumb\|Sverre Aukland, familiebilde.jpg\|Sverre Aukland med familie. Oppe fra v. Bjarne, Karl og [[Knut Aukland\|Knut]]. Nede fra v. Sigrid, Magne og Sverre.\|Privat.\|align=høyre}}Han giftet seg den [[18. juli]] [[1928]] med Sigrid Christensen (1908–1982) fra Vigmostad.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20060510060640\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0005: Klokkerbok nr. B 5, 1918-1929, s. 136-137 - Skanna arkiver - Arkivverket\|arkivdato=2018-07-15\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180715103758/https://media.digitalarkivet.no/view/3438/56\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok \| utgivelsesår = 19270607 \| tittel = Brudlaup \| utgivelsessted = Norge;Vest-Agder;;Kristiansand;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19270607_9_127_1 \| side = 3\|sitat =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:26
Linje 9:		Linje 9:
	Videre var han lærer i [[Vigmostad krets\|hovedkretsen i Vigmostad]] fra [[1924]] til [[1963]], bare med ett års avbrudd i [[1925]], da han startet på ''videreutdanning for folkeskolelærere'' ved [[Den allmennvitenskapelige høgskole#Historie\|Norges lærerhøgskole i Trondheim]], mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.<ref>En ungdommens herold med reisefeber i blodet i ''Fædrelandsvennen 1974.11.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741108_100_259_1}}.</ref> Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull i Trondheim på grunn av sykdom.<ref>''Noregs lærarhøgskule : 1922-1927''. Utg. Noregs lærarhøgskule. Trondheim. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208217}}.</ref> Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.		Videre var han lærer i [[Vigmostad krets\|hovedkretsen i Vigmostad]] fra [[1924]] til [[1963]], bare med ett års avbrudd i [[1925]], da han startet på ''videreutdanning for folkeskolelærere'' ved [[Den allmennvitenskapelige høgskole#Historie\|Norges lærerhøgskole i Trondheim]], mens Bjarne Hoven vikarierte et år for ham.<ref>En ungdommens herold med reisefeber i blodet i ''Fædrelandsvennen 1974.11.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19741108_100_259_1}}.</ref> Han fullførte imidlertid ikke sitt årskull i Trondheim på grunn av sykdom.<ref>''Noregs lærarhøgskule : 1922-1927''. Utg. Noregs lærarhøgskule. Trondheim. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208217}}.</ref> Året etter, vendte han tilbake som lærer i bygda.
	==Kirkelig virke==		==Kirkelig virke==
	I kirke og bedehus var han klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i [[1924]]. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i [[1927]], lovet Sverre å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist (uten lønn).<ref name=":32">''Organister og orgler i Agder bispedømme''. Utg. [s.n.]. Kristiansand. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120508114}}.</ref> Han spilte i gudstjenester, begravelser og bryllup. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han ble pensjonert fra lærerjobben ([[1963]]), deltok han aktivt i menigheten både som forkynner og leder.<ref>''Vårt land 1966.05.06''~~. 19660506~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19660506_22_104_1}}.</ref> Dette holdt han på med til august [[1972]].		I kirke og bedehus var han klokker og organist, fra 1924 til 1972. Som med lærerposten overtok han også klokkerposten etter sin far i [[1924]]. Da kirken kjøpte inn sitt første kirkeorgel i [[1927]], lovet Sverre å ta seg av spillingen i kirken, og ble dermed fungerende organist (uten lønn).<ref name=":32">''Organister og orgler i Agder bispedømme''. Utg. [s.n.]. Kristiansand. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120508114}}.</ref> Han spilte i gudstjenester, begravelser og bryllup. Han spilte orgel i 64 år, derav 45 år som organist i kirken. I årene etter at han ble pensjonert fra lærerjobben ([[1963]]), deltok han aktivt i menigheten både som forkynner og leder.<ref>''Vårt land 1966.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19660506_22_104_1}}.</ref> Dette holdt han på med til august [[1972]].

	Sverre ble intervjuet i [[Lodin Aukland]]<nowiki/>s NRK Radio-sending ''Vigmostad - et sted på Sørlandet'', kringkastet [[5. august]] [[1972]]. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om [[Vigmostad kirke\|kirken]] og [[Vigmostad kirkegård\|prestegården]] fra 1783, samt høre ham spille [[orgel]], og {{Lyd \|Sverre_Aukland%2C_organist_1926-1972.ogg\|et utdrag kan høres her}} Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, slik at yngre krefter kjeme te»		Sverre ble intervjuet i [[Lodin Aukland]]<nowiki/>s NRK Radio-sending ''Vigmostad - et sted på Sørlandet'', kringkastet [[5. august]] [[1972]]. I radiosendingen kan man høre Sverre snakke bl.a. om avfolking og utvikling i bygda, om [[Vigmostad kirke\|kirken]] og [[Vigmostad kirkegård\|prestegården]] fra 1783, samt høre ham spille [[orgel]], og {{Lyd \|Sverre_Aukland%2C_organist_1926-1972.ogg\|et utdrag kan høres her}} Han formidler også i sendingen at han ga seg som organist på grunn av høy alder, og vedgår at «nå er det på tide å slutte, slik at yngre krefter kjeme te»
	==Politisk virke==		==Politisk virke==
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>''Lindesnes 1929.01.09''~~. 19290109~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1}}.}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte i ''Fædrelandsvennen 1960.09.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1}}.</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>''Lindesnes 1929.01.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1}}.}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte i ''Fædrelandsvennen 1960.09.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1}}.</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>[http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info Vigmostad heradstyre 1935-37], Lindesnes Bygdemuseum.</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad i ''Sørlandet 1947.12.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1}}.</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>[https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358 Formannskapet i Vigmostad], Lindesnes bygdemuseum (Flickr).</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>[http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info Vigmostad heradstyre 1935-37], Lindesnes Bygdemuseum.</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad i ''Sørlandet 1947.12.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1}}.</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>[https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358 Formannskapet i Vigmostad], Lindesnes bygdemuseum (Flickr).</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 12:53
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.~~<ref name=":62" />~~<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

	:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}		:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 12:52
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.		{{thumb\|1=17mai-Vigmostad.jpg\|2=Sverre Aukland gående foran til høyre i [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-toget ved svingen nedenfor [[Vigmostad kirke\|kirken]].\|3=[[Lindesnes Bygdemuseum]]\|align=høyre}}I [[Vigmostad kommune]], var han både ordfører og skolestyreformann. Han hadde flere kommunale verv i bygda. Han var bl. a. målsmann for lærerene i skulestyret (fra [[1929]])<ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19290109 \| verk = Lindesnes 1929.01.09 \| utgivelsessted = Mandal;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19290109_41_3_1 \| side = 2 \| sitat = Som lærarane sin maalsmann i skulestyret er vald Sverre Aukland.\|tittel=x}}</ref> og ved Agder bispedømmemøte i Arendal ble han valgt ut til representere Vest-Agder i Det kirkelige landsmøte 1967.<ref>{{Kilde www \| tittel =Sørlandets representant til det kirkelige landsmøte \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19600926_84_223_1 \| side = 5\|verk=Fædrelandsvennen\|utgivelsesdato=1960-09-26}}</ref> I tillegg satt han i styret i en rekke foreninger.

	For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref>~~<ref name=":62" />.~~ Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:		For partiet [[Venstre\|Venstre (V)]] var han representert med flere verv og i mange styrer. I julen [[1928]] ble han valgt inn i varamann i herredsstyret i kretssykekassen og i styret for folkeboksamlingen.<ref>Agder Tidend 1928.12.24 s. 4, 8</ref> og han satt han i herredstyre i en rekke år; 1928–ukjent, [[Vigmostad herredsstyre 1935−1937\|1935−1937]]<ref>{{Kilde www\|url=http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/archives/5007-Lindesnes-bygdemuseum/DBA1/Lindesnes%20bygdemuseum/LIB-06373.tif.info\|tittel=Vigmostad heradstyre 1935-37\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=2006-10-29\|verk=agderbilder.vaf.no\|forlag=Lindesnes Bygdemuseum\|sitat=}}</ref> Han sa imidlertid fra seg gjenvalg til herredsstyret høsten [[1951]]. I perioden fra [[1948]] til [[1951\|1951]], var han ordfører.<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www\| utgivelsesår = 19471231 \| tittel = Sverre Aukland ny ordfører i Vigmostad \| verk = Sørlandet 1947.12.31, s. 6 \| utgivelsessted = Kristiansand\| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_soerlandet_null_null_19471231_38_302_1 \| side = 6}}</ref> I [[1960-årene]] satt han i formannskapet for Venstre.<ref>{{Kilde www\|tittel=Formannskapet i Vigmostad\|avis=Lindesnes bygdemuseum (www.flickr.com)\|url=https://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/3662829358\|besøksdato=2018-03-01\|etternavn=\|fornavn=\|dato=2008-04-30\|side=\|språk=nb\|sitat=}}</ref> Og høsten [[1970]] var han med på å utarbeide 100-årssagaen for venstre-lagene i [[Audnedalen]]. Få mennesker kjente til arbeidet dette siste halve hundreåret så godt som Sverre, siden han selv hadde vært med på å ta så mange avgjørelser i viktige saker for bygdene og folket der. Noen år etter at hans tid som ordfører, ble han omtalt følgende av KJT. i [[Fædrelandsvennen]]:{{Sitat\|Ein meir punktleg ordførar har vel ikkje ein fylkesmann i Vest-Agder hatt med å gjera:

	:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}		:All ekspedisjon skulle skje om gåande. Måtte eit brev bli liggjande 2—3 dagar før svar kunne bli sendt, var det ikkje som det burde vera. Mange av desse som er så gjenomførd nøyaktige kan virka som litt originale, og krev av andre det dei gjenomfører sjølv. Aukland har god tid til å venta på andre. Han vil berre ikkje at nokon skal venta på han.\|}}
Linje 4 637:		Linje 4 637:

	I forbindelse med utgivelsen av [[Vigmostadboka\|Bygdeboka for Vigmostad]] ga han råd og veiledning til [[Tore Bergstøl\|forfatteren]]<ref>{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1966-06-08 \| tittel = Forteljekunsten på bygdene er gått i gravene med dei gamle \| verk = Fædrelandsvennen \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19660608_92_128_1 \| side = 5 \| sitat = Då P. P. Spilling spurde vakna lysten i meg igjen. Eg baud meg til å skrive bøkene og heradstyret tok mot tilbodet mitt. Samstundes valde dei to mann til å hjepa meg, Sverre Aukland og Karl Johan Tryland.}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=\|sider=7\|kapittel=Føreord\|sitat=Av dei som har gitt råd og rettleiding, må eg nemna [...] lærar Sverre Aukland. Han har vore så trygg og god å gå til med spursmål av alle slag.\|utgivelsesår=1957}}</ref>, hjalp til å ordne med bildematerialet og korrekturlesing, både før og etter trykkingen.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=8\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Karl Johan Tryland og Sverre Aukland har etter fullmakt frå heradsstyret ordna med billedstoffet. Dei har og hjelpt til med korreturlesinga, både føre og etter prentinga.\|utgivelsesår=1957}}</ref> I andre bindet leste han igjennom manuskriptet og ga råd og veiledning.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=5\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Like eins må eg takka Sverre Aukland som og har lese igjennom manuskriptet og gitt råd og rettleiing.\|utgivelsesår=1960}}</ref>		I forbindelse med utgivelsen av [[Vigmostadboka\|Bygdeboka for Vigmostad]] ga han råd og veiledning til [[Tore Bergstøl\|forfatteren]]<ref>{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1966-06-08 \| tittel = Forteljekunsten på bygdene er gått i gravene med dei gamle \| verk = Fædrelandsvennen \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19660608_92_128_1 \| side = 5 \| sitat = Då P. P. Spilling spurde vakna lysten i meg igjen. Eg baud meg til å skrive bøkene og heradstyret tok mot tilbodet mitt. Samstundes valde dei to mann til å hjepa meg, Sverre Aukland og Karl Johan Tryland.}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=\|sider=7\|kapittel=Føreord\|sitat=Av dei som har gitt råd og rettleiding, må eg nemna [...] lærar Sverre Aukland. Han har vore så trygg og god å gå til med spursmål av alle slag.\|utgivelsesår=1957}}</ref>, hjalp til å ordne med bildematerialet og korrekturlesing, både før og etter trykkingen.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=8\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Karl Johan Tryland og Sverre Aukland har etter fullmakt frå heradsstyret ordna med billedstoffet. Dei har og hjelpt til med korreturlesinga, både føre og etter prentinga.\|utgivelsesår=1957}}</ref> I andre bindet leste han igjennom manuskriptet og ga råd og veiledning.<ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2 : Nærings- og kulturlivet\|forfatter=[[Tore Bergstøl\|Bergstøl, Tore]]\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|år=\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=5\|sider=\|kapittel=Føreord\|sitat=Like eins må eg takka Sverre Aukland som og har lese igjennom manuskriptet og gitt råd og rettleiing.\|utgivelsesår=1960}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	78 år gammel, døde Sverre på sykehuset i Kristiansand/Mandal av antatt hjernesvulst den 27. oktober 1974 og ble gravlagt den 2. november.<ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858456\|tittel=Gravminner i Norge – Sverre Aukland\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Med hans død, ble gudstjenestetilbudet i bygda redusert betraktelig, og mistet den institusjonen som gamle-organisten var.<ref>{{Kilde bok \| forfatter = Ougland, Torbjørn \| utgivelsesår = 1998 \| tittel = Vigmostad kirke 150 år \| forlag = [Vigmostad menighetsråd] \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010808148 \| side =32 }}</ref>{{Sitat\|Da han i 1972 fikk Kongens fortjenestmedalje sa ordfører [[Knut Lunden\|Lunden]]: «Listen over dine mange verv viser at du har vært en kulturell krumtapp i din bygd. Du hadde den styrke, det hjertelag, toleranse og vidsyn som skulle til, og derfor har du fått en stort rom i hjertet hos alle som bor her.» Alle som kjente ham vil være enig i det. Sverre Auklands livsverk vil bli husket av hele bygda og av de som kom i kontakt med ham. Med takknemlighet vil de signe hans minne.\|''Fædrelandsvennen'' 29. okt. 1974, s. 2}}		78 år gammel, døde Sverre på sykehuset i Kristiansand/Mandal av antatt hjernesvulst den 27. oktober 1974 og ble gravlagt den 2. november.<ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858456\|tittel=Gravminner i Norge – Sverre Aukland\|besøksdato=2018-03-01\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Med hans død, ble gudstjenestetilbudet i bygda redusert betraktelig, og mistet den institusjonen som gamle-organisten var.<ref>{{Kilde bok \| forfatter = Ougland, Torbjørn \| utgivelsesår = 1998 \| tittel = Vigmostad kirke 150 år \| forlag = [Vigmostad menighetsråd] \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010808148 \| side =32 }}</ref>{{Sitat\|Da han i 1972 fikk Kongens fortjenestmedalje sa ordfører [[Knut Lunden\|Lunden]]: «Listen over dine mange verv viser at du har vært en kulturell krumtapp i din bygd. Du hadde den styrke, det hjertelag, toleranse og vidsyn som skulle til, og derfor har du fått en stort rom i hjertet hos alle som bor her.» Alle som kjente ham vil være enig i det. Sverre Auklands livsverk vil bli husket av hele bygda og av de som kom i kontakt med ham. Med takknemlighet vil de signe hans minne.\|''Fædrelandsvennen'' 29. okt. 1974, s. 2}}