Sverre Sigurdsson - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kildene */

2025-10-08T19:31:55Z

Kildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 19:31
Linje 21:		Linje 21:
	==Kildene==		==Kildene==

	Sverre bestilte selv ''Sverres saga'' fra den islandske abbeden Karl Jónsson. Sagaen forteller at kongen i årene [[1185]]–[[1188]] selv bestemte hva som ~~skal~~ skulle skrives. Denne delen av sagaen blir kalt ''Grýla'', «skremsel», fordi den forteller om Sverres voksende makt. Det er uklart hvor ''Grýla'' slutter og resten av sagaen begynner, men det antas gjerne at det som menes er hans livsberetning fram til og med de første to årene i Norge, [[1177]] og [[1178]]. I denne delen av sagaen får man vite mye om Sverres tanker, noe som kan tyde på at han selv deltok i skrivingen; senere i beretningen ses hendelsene mer utenfra.		Sverre bestilte selv ''Sverres saga'' fra den islandske abbeden Karl Jónsson. Sagaen forteller at kongen i årene [[1185]]–[[1188]] selv bestemte hva som skulle skrives. Denne delen av sagaen blir kalt ''Grýla'', «skremsel», fordi den forteller om Sverres voksende makt. Det er uklart hvor ''Grýla'' slutter og resten av sagaen begynner, men det antas gjerne at det som menes er hans livsberetning fram til og med de første to årene i Norge, [[1177]] og [[1178]]. I denne delen av sagaen får man vite mye om Sverres tanker, noe som kan tyde på at han selv deltok i skrivingen; senere i beretningen ses hendelsene mer utenfra.

	Antagelig førte Karl Jónsson selv sagaen fram til Sverres død, men den kan ha blitt fullført av en annen. Dersom det var Karl Jónsson som sto for det hele var den ferdig før hans død i [[1213]], ellers var den ferdig senest i løpet av [[1220-åra]]. Her skiller den seg dramatisk fra ''[[Heimskringla]]'', som ble ført i pennen langt etter hendelsene som beskrives. Se senere sagaene er skrevet etter mønster av ''Sverres saga'', som bestillingsverk nedtegnet tett opp mot hendelsene. Dette betyr at faktaopplysninger omkring datoer, steder og hvem som var tilstede ved hendelser sannsynligvis ligger tettere opp mot virkeligheten enn i ''Heimskringla'', men det ga også større grunn til å gjøre omskrivninger av politiske årsaker når det gjelder motiver, styrkeforhold mellom fiender og annet. Den senere delen av sagaen gir inntrykk av å være mer balansert enn ''Grýla''.		Antagelig førte Karl Jónsson selv sagaen fram til Sverres død, men den kan ha blitt fullført av en annen. Dersom det var Karl Jónsson som sto for det hele var den ferdig før hans død i [[1213]], ellers var den ferdig senest i løpet av [[1220-åra]]. Her skiller den seg dramatisk fra ''[[Heimskringla]]'', som ble ført i pennen langt etter hendelsene som beskrives. Se senere sagaene er skrevet etter mønster av ''Sverres saga'', som bestillingsverk nedtegnet tett opp mot hendelsene. Dette betyr at faktaopplysninger omkring datoer, steder og hvem som var tilstede ved hendelser sannsynligvis ligger tettere opp mot virkeligheten enn i ''Heimskringla'', men det ga også større grunn til å gjøre omskrivninger av politiske årsaker når det gjelder motiver, styrkeforhold mellom fiender og annet. Den senere delen av sagaen gir inntrykk av å være mer balansert enn ''Grýla''.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:28

2024-11-28T19:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:28
Linje 31:		Linje 31:
	==Slekt==		==Slekt==

	Sverre hevdet selv at han var sønn av [[Sigurd Munn]] og Gunnhild. Dette er det største stridsspørsmålet omkring ham, og det handler rett og slett om hvem han var. Var han en kongssønn som kom hjem og krevde sitt rike, eller var han en bløffmaker som tilranet seg makten? Påstanden kommer klart fram i ''Grýla''. Moren skal ha vært ei vestnorsk kvinne ved navn Gunnhild, som var gift med kammakeren Unas. Han ble regnet som Sverres far, og virket trolig i [[Bergen]]. Som femåring ble Sverre sendt til Unas bror Roe, som var biskop på Færøyene. Han skal ha blitt presteviet, men dette passet ikke for ham. Først da han var 24 år gammel kom moren til Færøyene og fortalte at Sigurd Munn var hans far. Årsaken til at hun valgte å gjøre dette var at hun under en reise til Roma hadde blitt pålagt det som bot av sin skriftefar.		Sverre hevdet selv at han var sønn av [[Sigurd Munn]] og Gunnhild. Dette er det største stridsspørsmålet omkring ham, og det handler rett og slett om hvem han var. Var han en kongssønn som kom hjem og krevde sitt rike, eller var han en bløffmaker som tilranet seg makten? Påstanden kommer klart fram i ''Grýla''. Moren skal ha vært ei vestnorsk kvinne ved navn Gunnhild, som var gift med kammakeren Unas. Han ble regnet som Sverres far, og virket trolig i [[Bergen]]. Som femåring ble Sverre sendt til Unas bror Roe, som var biskop på Færøyene. Han skal ha blitt [[Ordinasjon\|presteviet]], men dette passet ikke for ham. Først da han var 24 år gammel kom moren til Færøyene og fortalte at Sigurd Munn var hans far. Årsaken til at hun valgte å gjøre dette var at hun under en reise til Roma hadde blitt pålagt det som bot av sin skriftefar.

	''Grýla'' forteller ikke noe om hvordan Gunnhild og Sigurd Munn skal ha møtt hverandre. Enkelte ting kan kontrolleres, og da faller ikke alle fakta på plass. Roe ble ikke biskop på Færøyene før fem år etter at Sverre skal ha kommet dit; dette kan dog unnskyldes med at Sverre var et barn da han kom og hadde sett Roe som biskop det meste av sitt liv. Prestevigselen virker også underlig, da minstealderen var tretti år. Det kan ha blitt gjort et unntak, men noe slikt kunne man tenke seg ble nevnt. En mulighet, som enkelte andre ting i sagaen også peker mot, er at Sverre var født tidligere enn 1151. Da oppstår det problem at Sigurd Munn det året var atten år gammel, og det er grenser for hvor langt man kan skyve Sverres fødsel bakover før farskapet blir umulig. Det er også underlig at sagaen ikke nevner at han må ha fått sønnene Sigurd og Håkon og døtrene Cecilia og Ingebjørg allerede mens han var på Færøyene. Saxo hevder at Sigurd Lavard opprinnelig het Unas, etter Gunnhilds ektemann, men om dette er sant eller kirkelig propaganda vet man ikke.		''Grýla'' forteller ikke noe om hvordan Gunnhild og Sigurd Munn skal ha møtt hverandre. Enkelte ting kan kontrolleres, og da faller ikke alle fakta på plass. Roe ble ikke biskop på Færøyene før fem år etter at Sverre skal ha kommet dit; dette kan dog unnskyldes med at Sverre var et barn da han kom og hadde sett Roe som biskop det meste av sitt liv. Prestevigselen virker også underlig, da minstealderen var tretti år. Det kan ha blitt gjort et unntak, men noe slikt kunne man tenke seg ble nevnt. En mulighet, som enkelte andre ting i sagaen også peker mot, er at Sverre var født tidligere enn 1151. Da oppstår det problem at Sigurd Munn det året var atten år gammel, og det er grenser for hvor langt man kan skyve Sverres fødsel bakover før farskapet blir umulig. Det er også underlig at sagaen ikke nevner at han må ha fått sønnene Sigurd og Håkon og døtrene Cecilia og Ingebjørg allerede mens han var på Færøyene. Saxo hevder at Sigurd Lavard opprinnelig het Unas, etter Gunnhilds ektemann, men om dette er sant eller kirkelig propaganda vet man ikke.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Sverres saga

2024-10-18T08:50:01Z

Robot: Erstatter mal: Sverres saga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:50
Linje 76:		Linje 76:

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Sverre_Sigurdsson/utdypning Sverre Sigurdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Sverre_Sigurdsson/utdypning Sverre Sigurdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{~~Sverres saga~~}}		* ''Sverres saga''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508085}}
	* {{WP-lenke\|Sverre Sigurdsson\|no}}		* {{WP-lenke\|Sverre Sigurdsson\|no}}

Cnyborg på 11. apr. 2024 kl. 12:44

2024-04-11T12:44:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 12:44
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Sverre 1}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 47:		Linje 47:
	Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177\|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.		Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177\|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.

	Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. ~~Etterhvert~~ som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble ~~etterhvert~~ en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200\|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.		Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. Etter hvert som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble etter hvert en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200\|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.

	Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201\|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann\|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.		Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201\|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann\|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.

Cnyborg på 18. sep. 2023 kl. 12:19

2023-09-18T12:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 12:19
Linje 89:		Linje 89:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Monarker~~]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kiplesund på 21. mai 2022 kl. 21:15

2022-05-21T21:15:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 21:15
Linje 78:		Linje 78:
	* {{Sverres saga}}		* {{Sverres saga}}
	* {{WP-lenke\|Sverre Sigurdsson\|no}}		* {{WP-lenke\|Sverre Sigurdsson\|no}}

			==Linker==
			*[https://tv.nrk.no/serie/kong-sverre Kong Sverre] Historisk drama. Sendt i tre deler på NRK i desember 1978

Cnyborg på 18. jun. 2020 kl. 09:17

2020-06-18T09:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 09:17
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[9. mars]] [[1202]]		\| bortgang = [[9. mars]] [[1202]]
	\| dødssted = [[Bergen\|Bjørgvin]]		\| dødssted = [[Bergen\|Bjørgvin]]
	\| foreldre = Angivelig [[Sigurd Munn]] og [[Gunhild ~~kongsmor~~]]		\| foreldre = Angivelig [[Sigurd Munn]] og [[Gunhild (Sverres mor)\|Gunhild]]
	\| ektefelle = [[Margrete Eiriksdatter]]		\| ektefelle = [[Margrete Eiriksdatter]]
	\| barn = [[Kristin Sverresdotter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson\|Håkon]]		\| barn = [[Kristin Sverresdotter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson\|Håkon]]

Cnyborg på 18. jun. 2020 kl. 08:57

2020-06-18T08:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 08:57
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[9. mars]] [[1202]]		\| bortgang = [[9. mars]] [[1202]]
	\| dødssted = [[Bergen\|Bjørgvin]]		\| dødssted = [[Bergen\|Bjørgvin]]
	\| foreldre = Angivelig [[Sigurd Munn]] og ~~Gunnhild~~		\| foreldre = Angivelig [[Sigurd Munn]] og [[Gunhild kongsmor]]
	\| ektefelle = [[Margrete Eiriksdatter]]		\| ektefelle = [[Margrete Eiriksdatter]]
	\| barn = [[Kristin Sverresdotter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson\|Håkon]]		\| barn = [[Kristin Sverresdotter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson\|Håkon]]

Cnyborg på 10. mai 2019 kl. 06:50

2019-05-10T06:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 06:50
Linje 83:		Linje 83:
	{{Verv\|Forgjenger=[[Magnus Erlingsson\|Magnus V Erlingsson]]\|Hva=[[Liste over Norges monarker\|Konge av Norge]]<br><small>(med Magnus Erlingsson (1177-1184))\|Startår=[[1177]]\|Sluttår=[[1202]]\|Etterfølger=[[Håkon Sverresson\|Håkon III Sverresson]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Magnus Erlingsson\|Magnus V Erlingsson]]\|Hva=[[Liste over Norges monarker\|Konge av Norge]]<br><small>(med Magnus Erlingsson (1177-1184))\|Startår=[[1177]]\|Sluttår=[[1202]]\|Etterfølger=[[Håkon Sverresson\|Håkon III Sverresson]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}


	~~{{Digitaltfortalt~~
	~~\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112122&fylke_nr=1600~~
	}}


Linje 95:		Linje 90:
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 47:		Linje 47:
	Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177\|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.		Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177\|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.

	Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. ~~Etterhvert~~ som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble ~~etterhvert~~ en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200\|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.		Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. Etter hvert som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble etter hvert en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200\|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.

	Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201\|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann\|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.		Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201\|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann\|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.