Sverre Støstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:27:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 58:		Linje 58:
	== Det store bruddet ==		== Det store bruddet ==

	Et nytt brudd måtte komme, og det skjedde på Arbeiderpartiets 3. ekstraordinære landsmøte i oktober/november [[1923]]. Etter at Kominterns utsending til møtet har holdt sitt innlegg, og Tranmæl hadde reist forslaget om utmelding av internasjonalen, ble resultatet at tilhengerne av 3.internasjonale taper med en margin på i overkant av 60 stemmer. 103 avga «kommunistisk» stemme mens 169 stemte med Tranmælfløyen. 13 av Arbeiderpartiets 28 stortingsmenn fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]], og i de påfølgende kamper om partiets 41 aviser vant NKP-fløyen 11, etter en formidabel mobilisering og agitering fra begge sider. NKP; Norges Kommunistiske Parti, avdeling av 3.internasjonale ble nå stiftet på [[Østkanten samfunnshus]] i [[Kristiania]] dagen etter, den 4. november 1923. Der ble Sverre Støstad enstemmig valgt til formann og Olav Scheflo til redaktør av partiavisa; [[Norges Kommunistblad]] som kom ut med sitt første nummer allerede den 5.november. Det var ikke tilfeldig at Støstad ble valgt til den første formannen i kommunistpartiet: Han hadde også vært mindretallets kandidat til formannsvervet i [[DNA]] allerede på det ordinære landsmøtet i februar 1923. Da fikk han 80 stemmer mot [[Oscar Torp]] som fikk 98.		Et nytt brudd måtte komme, og det skjedde på Arbeiderpartiets 3. ekstraordinære landsmøte i oktober/november [[1923]]. Etter at Kominterns utsending til møtet har holdt sitt innlegg, og Tranmæl hadde reist forslaget om utmelding av internasjonalen, ble resultatet at tilhengerne av 3.internasjonale taper med en margin på i overkant av 60 stemmer. 103 avga «kommunistisk» stemme mens 169 stemte med Tranmælfløyen. 13 av Arbeiderpartiets 28 stortingsmenn fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]], og i de påfølgende kamper om partiets 41 aviser vant NKP-fløyen 11, etter en formidabel mobilisering og agitering fra begge sider. NKP; Norges Kommunistiske Parti, avdeling av 3.internasjonale ble nå stiftet på [[Østkanten samfunnshus]] i [[Kristiania]] dagen etter, den 4. november 1923. Der ble Sverre Støstad enstemmig valgt til formann og Olav Scheflo til redaktør av partiavisa; [[Norges Kommunistblad]] som kom ut med sitt første nummer allerede den 5. november. Det var ikke tilfeldig at Støstad ble valgt til den første formannen i kommunistpartiet: Han hadde også vært mindretallets kandidat til formannsvervet i [[DNA]] allerede på det ordinære landsmøtet i februar 1923. Da fikk han 80 stemmer mot [[Oscar Torp]] som fikk 98.

	== Kommunisten Sverre Støstad ==		== Kommunisten Sverre Støstad ==

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 10:18

2025-01-17T10:18:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 10:18
Linje 156:		Linje 156:
	== Heimferd ==		== Heimferd ==
	{{thumb\|Sverre Støstad og frue.jpg\|Sverre Støstad og fru Sigrid på spel på [[Stiklestad]].\|Utlånt av familien Egil Støstad}}		{{thumb\|Sverre Støstad og frue.jpg\|Sverre Støstad og fru Sigrid på spel på [[Stiklestad]].\|Utlånt av familien Egil Støstad}}
	Under en regjeringslunsj i november 1943 fikk Hartmann beskjed fra Torp om at han var en av de fem som han mener skal dra hjem først, etter den tyske kapituleringen. De øvrige Torp vi ha med foruten seg selv er: Wold, [[Sven Nielsen]] og Støstad, og slik ble det. Dette var et vedtak som og skapte strid i [[hjemmestyrkene]]. Regjeringen valgte denne løsning for å sikre seg mot et militært regime i Norge etter tysk kapitulasjon. Frykten var nok reell, men de sivile holdt stand.		Under en regjeringslunsj i november 1943 fikk Hartmann beskjed fra Torp om at han var en av de fem som han mener skal dra hjem først, etter den tyske kapituleringen. De øvrige Torp vi ha med foruten seg selv er: Wold, [[Sven Nielsen (1883–1958)\|Sven Nielsen]] og Støstad, og slik ble det. Dette var et vedtak som og skapte strid i [[hjemmestyrkene]]. Regjeringen valgte denne løsning for å sikre seg mot et militært regime i Norge etter tysk kapitulasjon. Frykten var nok reell, men de sivile holdt stand.

	Håkon Lie skriver om dette i sin bok ''Martin Tranmæl - veiviseren'' hvor han blant aannet siterer fra en brevveksling mellom Sverre Støstad og Martin Tranmæl i 1944.		Håkon Lie skriver om dette i sin bok ''Martin Tranmæl - veiviseren'' hvor han blant aannet siterer fra en brevveksling mellom Sverre Støstad og Martin Tranmæl i 1944.

Gunnar E. Kristiansen: /* «Londonregjeringen» */

2024-05-26T07:11:34Z

«Londonregjeringen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 07:11
Linje 134:		Linje 134:
	Støstad fikk beskjed om at de komiteer i [[Amerika]] som hadde samlet inn penger til Norge, alt i alt 700.000 - 800.000 dollar, ønsket at iallfall en del av disse midlene skulle brukes til sosiale tiltak for nordmenn i Sverige. Dette ordnet man administrativt mens man drøftet hvordan pengene kan brukes, etter krigen i Norge, og sosialministeren pekte da på det stor behov for sanatorieplasser for tuberkuløse og andre som var blitt syke under fangenskap i [[Tyskland]].		Støstad fikk beskjed om at de komiteer i [[Amerika]] som hadde samlet inn penger til Norge, alt i alt 700.000 - 800.000 dollar, ønsket at iallfall en del av disse midlene skulle brukes til sosiale tiltak for nordmenn i Sverige. Dette ordnet man administrativt mens man drøftet hvordan pengene kan brukes, etter krigen i Norge, og sosialministeren pekte da på det stor behov for sanatorieplasser for tuberkuløse og andre som var blitt syke under fangenskap i [[Tyskland]].

	Sosial var man også. I regjeringskonferanse innunder jul i 1943 hadde man en lengre debatt om hvorvidt man skulle ha julefest, og om man da skulle invitere [[~~kong~~ Haakon\|Kongen]]. Hvilket departement skulle bære kostnadene og skulle man kjøpe julepresang til Haakon den VII? Vedtaket ble at man skulle invitere kongen til julelunsj på juledagen som sedvanlig hadde vært, og dessuten ble statsministerens forslag om et sigarettetui i sølv til Kongen med statsrådenes navn i faksimile vedtatt. Da slik at alle statsrådene skulle dele på kostnadene.		Sosial var man også. I regjeringskonferanse innunder jul i 1943 hadde man en lengre debatt om hvorvidt man skulle ha julefest, og om man da skulle invitere [[Haakon VII\|Kongen]]. Hvilket departement skulle bære kostnadene og skulle man kjøpe julepresang til Haakon den VII? Vedtaket ble at man skulle invitere kongen til julelunsj på juledagen som sedvanlig hadde vært, og dessuten ble statsministerens forslag om et sigarettetui i sølv til Kongen med statsrådenes navn i faksimile vedtatt. Da slik at alle statsrådene skulle dele på kostnadene.

	I en regjeringskonferanse i februar [[1944]] hvor den store allianse, mellom Støstad og Hartmann igjen kommer til uttrykk; i spørsmålet om innvilging av diettgodtgjørelse til en mann som sskulle til Stockholm. De enes her om at kr. 40,- per dag var alt for meget, og at det kunne skape uante konsekvenser!		I en regjeringskonferanse i februar [[1944]] hvor den store allianse, mellom Støstad og Hartmann igjen kommer til uttrykk; i spørsmålet om innvilging av diettgodtgjørelse til en mann som sskulle til Stockholm. De enes her om at kr. 40,- per dag var alt for meget, og at det kunne skape uante konsekvenser!

Gunnar E. Kristiansen: /* Strid - kamp - seire */

2024-05-26T06:43:27Z

Strid - kamp - seire

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 06:43
Linje 52:		Linje 52:
	Vi må anta at Sverre Støstad var observatør på Arbeiderpartiets landsmøte i Trondheim i [[1915]], hvor blant annet den revolusjonære politiske flyktningen fra Russland; [[Aleksandra Kollontay]] var gjest og ga til beste en flammende hilsen til møtet fra Lenin som da var i eksil i [[Sveits]]. Kollontay ble tolket av en annen "inntrønder"; [[Adam Hjalmar Egede Nissen]], født på [[Rinnleiret]] i [[1868]].		Vi må anta at Sverre Støstad var observatør på Arbeiderpartiets landsmøte i Trondheim i [[1915]], hvor blant annet den revolusjonære politiske flyktningen fra Russland; [[Aleksandra Kollontay]] var gjest og ga til beste en flammende hilsen til møtet fra Lenin som da var i eksil i [[Sveits]]. Kollontay ble tolket av en annen "inntrønder"; [[Adam Hjalmar Egede Nissen]], født på [[Rinnleiret]] i [[1868]].

	Det var nå, i perioden 1915-1927 at Støstad gjennomgikk sin store bevisstgjøring som politiker. Når Arbeiderpartiet sluttet seg til 3. internasjonale; Komintern i 1919 var Sverre en av støttespillerne til Olav Scheflo som her spilte en særs viktig rolle, jf '''''Moskvatesene i norsk politikk''''' utgitt på [[Universitetsforlaget]] av [[Knut Langfeldt]] i [[1961]]. Dette ga seg og uttrykk i avstemningsresultatene over flertallsinnstillingen i DNAs grunnorganisasjoner i Trøndelag, omkring tilslutningen til det som seinere er benevnt [[Moskvatesene]], dvs organisasjonens betingelser for medlemskap. [[Stjørdal arbeiderparti]] vedtok flertallsinnstillingen enstemmig, i [[Hommelvik]] arbeiderparti ble den vedtatt mot to stemmer. På [[Røros]] ble flertallsinnstillingen vedtatt enstemmig, mens den i [[Aalen]] ble vedtatt mot en stemme. [[Uttrøndelag arbeiderparti]] vedtok innstillingen enstemmig, mens [[Namdalen]] arbeiderparti vedtok den med 65 mot 16 stemmer. Likeså vedtok Trondhjem arbeiderpartis generalforsamling innstillingen enstemmig, som en av de siste foreninger som foretok slik avstemning i mars 1921.		Det var nå, i perioden 1915-1927 at Støstad gjennomgikk sin store bevisstgjøring som politiker. Når Arbeiderpartiet sluttet seg til 3. internasjonale; Komintern. I 1919 var Sverre en av støttespillerne til Olav Scheflo som her spilte en særs viktig rolle, jf '''''Moskvatesene i norsk politikk''''' utgitt på [[Universitetsforlaget]] av [[Knut Langfeldt]] i [[1961]]. Dette ga seg og uttrykk i avstemningsresultatene over flertallsinnstillingen i DNAs grunnorganisasjoner i Trøndelag, omkring tilslutningen til det som seinere er benevnt [[Moskvatesene]], dvs organisasjonens betingelser for medlemskap. [[Stjørdal arbeiderparti]] vedtok flertallsinnstillingen enstemmig, i [[Hommelvik]] arbeiderparti ble den vedtatt mot to stemmer. På [[Røros]] ble flertallsinnstillingen vedtatt enstemmig, mens den i [[Aalen]] ble vedtatt mot en stemme. [[Uttrøndelag arbeiderparti]] vedtok innstillingen enstemmig, mens [[Namdalen]] arbeiderparti vedtok den med 65 mot 16 stemmer. Likeså vedtok Trondhjem arbeiderpartis generalforsamling innstillingen enstemmig, som en av de siste foreninger som foretok slik avstemning i mars 1921.

	På kort tid får vi en veldig «politisk omveltning». De mest aktive innenfor Arbeiderpartiet drar i tre retninger: Martin Tranmæl, som blant folk flest har fått ord på seg for å være den mest radikale av alle arbeiderledere i partiets historie, startet allerede i 1920 prosessen med å få partiet tilbake i en mer reformistisk lei. Dog var han ikke så reformistisk som mindretallet at han ble med på dannelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Nei, han ble innenfor moderpartiet og kjemper for en slags «tredje veg», som på mange måter har likhetstrekk med den rollen [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) kom til å spille i norsk politikk ca 40 år seinere. Ja, han fortsatte med sine agitatoriske utspill hvor han til fulle benyttet seg av sine evner som folketaler. Det blir brukt store ord og lovnad om fett flesk som man sier på [[trøndersk]]. Sverre Støstad opptar og vedlikeholder sitt nære vennskap med Olav Scheflo, sannsynligvis ikke bare på grunn av det geografiske slektskap, men etter alle merker også på grunn av de likhetstrekk i synet på politikken de to utvikler. Jordnære, udogmatiske og ærlige som de begge er blitt kjent for, og også den gang aktet for å være, så videreutvikles og samkjøres deres politiske syn på riktigheten av å stå i KOMINTERN og utvikle Arbeiderpartiet til et revolusjonært kommunistisk parti som kunne stå i mot reaksjonen, forme en politikk som tjente arbeiderklassens interesser og som også hadde et internasjonalt perspektiv ut over bygda, byen og landets grenser. Så mens Tranmæl så å si falt tilbake til sin syndikalistiske måte å tenke på, så utviklet stadig flere en mer grunnleggende marxistisk verdensanskuelse. Blant disse finner vi Sverre Støstad, som sagt i godt selskap med blant andre Olav Scheflo.		På kort tid får vi en veldig «politisk omveltning». De mest aktive innenfor Arbeiderpartiet drar i tre retninger: Martin Tranmæl, som blant folk flest har fått ord på seg for å være den mest radikale av alle arbeiderledere i partiets historie, startet allerede i 1920 prosessen med å få partiet tilbake i en mer reformistisk lei. Dog var han ikke så reformistisk som mindretallet at han ble med på dannelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Nei, han ble innenfor moderpartiet og kjemper for en slags «tredje veg», som på mange måter har likhetstrekk med den rollen [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) kom til å spille i norsk politikk ca 40 år seinere. Ja, han fortsatte med sine agitatoriske utspill hvor han til fulle benyttet seg av sine evner som folketaler. Det blir brukt store ord og lovnad om fett flesk som man sier på [[trøndersk]]. Sverre Støstad opptar og vedlikeholder sitt nære vennskap med Olav Scheflo, sannsynligvis ikke bare på grunn av det geografiske slektskap, men etter alle merker også på grunn av de likhetstrekk i synet på politikken de to utvikler. Jordnære, udogmatiske og ærlige som de begge er blitt kjent for, og også den gang aktet for å være, så videreutvikles og samkjøres deres politiske syn på riktigheten av å stå i KOMINTERN og utvikle Arbeiderpartiet til et revolusjonært kommunistisk parti som kunne stå i mot reaksjonen, forme en politikk som tjente arbeiderklassens interesser og som også hadde et internasjonalt perspektiv ut over bygda, byen og landets grenser. Så mens Tranmæl så å si falt tilbake til sin syndikalistiske måte å tenke på, så utviklet stadig flere en mer grunnleggende marxistisk verdensanskuelse. Blant disse finner vi Sverre Støstad, som sagt i godt selskap med blant andre Olav Scheflo.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:46Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 81:		Linje 81:

	Her var det altså den ekte sosialdemokrat, [[Anders Buen]] og hans motsats, kommunisten Støstad som var hovedtalere. Ved dette stortingsvalget fikk [[De forente Arbeiderpartier]] 8.371 stemmer og to representanter; Ivar Aarseth og Sverre Støstad. NKP fikk 3.544 stemmer og en representant; [[Olaf Løhre]]. «Samlingen i 1927 skjedde på bakgrunn av et program som representerte et kompromiss mellom to politiske retninger i norsk arbeiderbevegelse.» Slik beskriver «Haakon Lie» det, og han fortsetter: «Høsten 1929 ble det nedsatt en programkomité som besto av tungvekterne Edvard Bull, Oscar Torp, Magnus Nilssen, Alfred Madsen og Sverre Støstad. Formann for komiteen var professor Edvard Bull.» Dette var den mannen alle, i og utenfor partiet, sa ville lage et genuint nytt program for Arbeiderpartiet, som klarere skulle gi uttrykk for partiets grunnsyn og de store linjer partiet nå ville bygge sin politikk på. Flere har forklart hvorfor han ikke gjorde det. Tranmæl har overfor Haakon Lie forklart at «Bull var en sliten mann, så derfor valgte han bare å rette opp de mest tydelige svakheter ved samlingsprogrammet.»		Her var det altså den ekte sosialdemokrat, [[Anders Buen]] og hans motsats, kommunisten Støstad som var hovedtalere. Ved dette stortingsvalget fikk [[De forente Arbeiderpartier]] 8.371 stemmer og to representanter; Ivar Aarseth og Sverre Støstad. NKP fikk 3.544 stemmer og en representant; [[Olaf Løhre]]. «Samlingen i 1927 skjedde på bakgrunn av et program som representerte et kompromiss mellom to politiske retninger i norsk arbeiderbevegelse.» Slik beskriver «Haakon Lie» det, og han fortsetter: «Høsten 1929 ble det nedsatt en programkomité som besto av tungvekterne Edvard Bull, Oscar Torp, Magnus Nilssen, Alfred Madsen og Sverre Støstad. Formann for komiteen var professor Edvard Bull.» Dette var den mannen alle, i og utenfor partiet, sa ville lage et genuint nytt program for Arbeiderpartiet, som klarere skulle gi uttrykk for partiets grunnsyn og de store linjer partiet nå ville bygge sin politikk på. Flere har forklart hvorfor han ikke gjorde det. Tranmæl har overfor Haakon Lie forklart at «Bull var en sliten mann, så derfor valgte han bare å rette opp de mest tydelige svakheter ved samlingsprogrammet.»
	{{~~thumb høyre~~\|Ny veranda i Landstads v 1.JPG\|Ny veranda i Landstads v 1. i Trondheim. Barna Egil og [[Aase Støstad\|Aase]] vil se hvordan det går.\|Sverre Støstad.}}		{{Thumb\|Ny veranda i Landstads v 1.JPG\|Ny veranda i Landstads v 1. i Trondheim. Barna Egil og [[Aase Støstad\|Aase]] vil se hvordan det går.\|Sverre Støstad.}}
	Dette skal være, og har vel også blitt den offisielle forklaringen på den radikalisering som fant sted i Arbeiderpartiet til valget 1930, og som førte til tap av flere mandater.		Dette skal være, og har vel også blitt den offisielle forklaringen på den radikalisering som fant sted i Arbeiderpartiet til valget 1930, og som førte til tap av flere mandater.

Linje 96:		Linje 96:

	Hvorledes kan da valgkampen komme til å ta seg ut for disse folk, som stadig gjennom sine talere og gjennom sin presse skal overbevise landets velgere om at de på vegne av folkestyret prostesterer mot riksrettdommen? Blir det ikke vanskelig å slå seg opp på forfatningstroskap etter å ha utført en slik bedrift som den herrene Madsen, Støstad og Aase nu truer med? spør “Nationen”».		Hvorledes kan da valgkampen komme til å ta seg ut for disse folk, som stadig gjennom sine talere og gjennom sin presse skal overbevise landets velgere om at de på vegne av folkestyret prostesterer mot riksrettdommen? Blir det ikke vanskelig å slå seg opp på forfatningstroskap etter å ha utført en slik bedrift som den herrene Madsen, Støstad og Aase nu truer med? spør “Nationen”».
	{{~~thumb høyre~~\|BESØK FRA KVAM.jpg\|Storbesøk i Landstads vei 1 fra Kvam i Nord-Trøndelag på 1930-tallet. I front ser vi Egil Støstad, bak til høyre, Sverres far Eilert Kristoffersen Karlsen Støstad født 7. juli 1856.\|Sverre Støstad.}}		{{Thumb\|BESØK FRA KVAM.jpg\|Storbesøk i Landstads vei 1 fra Kvam i Nord-Trøndelag på 1930-tallet. I front ser vi Egil Støstad, bak til høyre, Sverres far Eilert Kristoffersen Karlsen Støstad født 7. juli 1856.\|Sverre Støstad.}}
	«Støstad sin innsats som arbeiderklassens talsmann i parlamentet kan ikke fullroses. Han var aldri opptatt av egen karriere eller for den del - på noen måte å framheve seg selv», dette er et av de karaktertrekk han blir til del, også blant "kolleger". Da [[Arbeideravisa]] spurte ham i forbindelse med hans 70 årsdag, om han ikke nå skal skrive bok, svarte han fast og med ettertrykk: «Det er skrevet for mye som det er.» De verv han påtok seg vølte han på en sånn måte at folks respekt for ham bare økte. Han påtok seg ikke verv av populistiske og egosentriske grunner. Her nevnes bare i fleng; hans tid i rikstrygdeverkets styre fra 1931 til 1939 - og 1945-1946 hvorav han var nestformann fra 1936. Varamann til arbeidsretten i 1930 til 1936 og formann i [[Arbeidsløshetsrådet]] fra april 1939 til det ble opphevet i [[1947]]. Det sies med krav på troverdighet at da Einar Gerhardsen trakk seg tilbake som regjeringssjef i [[1951]] var Sverre Støstad sterkt inne i bildet for å overta statsministerposten. Han fikk og i denne perioden flere andre tilbud om en plass i regjeringen, men takket nei. Uomtvistelig er i alle fall at da [[Christopher Hornsrud]] dannet den første arbeiderregjering i [[1928]] var det Sverre Støstad som ble valgt til partiets parlamentariske fører. De formelle verv han hadde på [[Stortinget]] innledes ved dette, og følges opp av at han i årene fra 1935 til 1939 var [[odelsting]]spresident, samtidig som han da også var parlamentarisk fører for partigruppa fram til og med vårsesjonen 1939 da han (endelig) gikk inn i [[Johan Nygaardsvold]] sin regjering som [[sosialminister]]. Da hadde «Gubben»; Johan Nygaardsvold allerede flere ganger forsøkt å få Støstad med i regjeringen, men til da hadde den sindige guten fra Auntrøa i [[Øvre Kvam]] takket nei.		«Støstad sin innsats som arbeiderklassens talsmann i parlamentet kan ikke fullroses. Han var aldri opptatt av egen karriere eller for den del - på noen måte å framheve seg selv», dette er et av de karaktertrekk han blir til del, også blant "kolleger". Da [[Arbeideravisa]] spurte ham i forbindelse med hans 70 årsdag, om han ikke nå skal skrive bok, svarte han fast og med ettertrykk: «Det er skrevet for mye som det er.» De verv han påtok seg vølte han på en sånn måte at folks respekt for ham bare økte. Han påtok seg ikke verv av populistiske og egosentriske grunner. Her nevnes bare i fleng; hans tid i rikstrygdeverkets styre fra 1931 til 1939 - og 1945-1946 hvorav han var nestformann fra 1936. Varamann til arbeidsretten i 1930 til 1936 og formann i [[Arbeidsløshetsrådet]] fra april 1939 til det ble opphevet i [[1947]]. Det sies med krav på troverdighet at da Einar Gerhardsen trakk seg tilbake som regjeringssjef i [[1951]] var Sverre Støstad sterkt inne i bildet for å overta statsministerposten. Han fikk og i denne perioden flere andre tilbud om en plass i regjeringen, men takket nei. Uomtvistelig er i alle fall at da [[Christopher Hornsrud]] dannet den første arbeiderregjering i [[1928]] var det Sverre Støstad som ble valgt til partiets parlamentariske fører. De formelle verv han hadde på [[Stortinget]] innledes ved dette, og følges opp av at han i årene fra 1935 til 1939 var [[odelsting]]spresident, samtidig som han da også var parlamentarisk fører for partigruppa fram til og med vårsesjonen 1939 da han (endelig) gikk inn i [[Johan Nygaardsvold]] sin regjering som [[sosialminister]]. Da hadde «Gubben»; Johan Nygaardsvold allerede flere ganger forsøkt å få Støstad med i regjeringen, men til da hadde den sindige guten fra Auntrøa i [[Øvre Kvam]] takket nei.
	{{~~thumb høyre~~\|Sverre + trillebår.jpg\|I Stortingsferien måtte det vøles i hus og hage. Her fra Landstads v. 1 i Trondheim i 1930-åra\|Utlånt fra familien.}}		{{Thumb\|Sverre + trillebår.jpg\|I Stortingsferien måtte det vøles i hus og hage. Her fra Landstads v. 1 i Trondheim i 1930-åra\|Utlånt fra familien.}}
	Det er gjort en del spekulasjoner på hvorfor Sverre Støstad var så tilbakeholden overfor de store og prestisjefylte verv. Noen sier at han ikke alltid følte seg sikker i det teoretiske grunnlaget. Uomtvistelig også her, er at en sterk, nærmest naturgitt forankring i arbeiderbevegelsen preget mannen gjennom hele hans liv, en preging som blant annet ga seg uttrykk i ikke å ville være gallionsfigur eller spradebasse. Dette kan være den beste forklaringen på hans store tillit i velgerunderlaget, blant den trønderske arbeiderklasse.		Det er gjort en del spekulasjoner på hvorfor Sverre Støstad var så tilbakeholden overfor de store og prestisjefylte verv. Noen sier at han ikke alltid følte seg sikker i det teoretiske grunnlaget. Uomtvistelig også her, er at en sterk, nærmest naturgitt forankring i arbeiderbevegelsen preget mannen gjennom hele hans liv, en preging som blant annet ga seg uttrykk i ikke å ville være gallionsfigur eller spradebasse. Dette kan være den beste forklaringen på hans store tillit i velgerunderlaget, blant den trønderske arbeiderklasse.
	{{thumb\|Fam. Støstad i UK.jpg\|Familien Støstad er igjen samlet «et sted i Storbritannia». Fra venstre: Egil, mor Sigrid Petrine, Aase og far Sverre. Aase og mor Sigrid rømte gjennom Sverige.\|Ukjent - Utlånt av familien}}		{{thumb\|Fam. Støstad i UK.jpg\|Familien Støstad er igjen samlet «et sted i Storbritannia». Fra venstre: Egil, mor Sigrid Petrine, Aase og far Sverre. Aase og mor Sigrid rømte gjennom Sverige.\|Ukjent - Utlånt av familien}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:05:36Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:05
Linje 230:		Linje 230:
	[[Kategori:NKP-politikere]]		[[Kategori:NKP-politikere]]
	[[Kategori:Partiledere]]		[[Kategori:Partiledere]]
	[[~~kategori~~:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]

Kallrustad: ingressen bør ses over

2023-08-29T12:30:56Z

ingressen bør ses over

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 12:30
Linje 235:		Linje 235:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:~~Sosialrådmenn]]~~		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	~~[[Kategori:Arbeiderbevegelsen~~]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 6. jul. 2022 kl. 18:58

2022-07-06T18:58:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sverre Stoestad.jpg\|Sverre Støstad.\|Utlånt fra familien.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sverre Stoestad.jpg\|Sverre Støstad.\|Utlånt fra familien.}}
	'''[[Sverre Støstad\|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Han var en politiker med ~~god~~ forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude>		'''[[Sverre Støstad\|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Kreml.jpg\|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude>		{{thumb\|Kreml.jpg\|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude>
	Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa ''[[Den 17de Mai]]'' det året. Jf ''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude>		Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa ''[[Den 17de Mai]]'' det året. Jf ''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:36:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:36
Linje 238:		Linje 238:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 23. mar. 2021 kl. 18:59

2021-03-23T18:59:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 18:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sverre Støstad\|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude>		'''[[Sverre Støstad\|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Kreml.jpg\|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude>		{{thumb høyre\|Kreml.jpg\|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude>
	Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa ''[[17de ~~mai~~]]'' det året. Jf ''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude>		Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa ''[[Den 17de Mai]]'' det året. Jf ''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude>

	Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans.		Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans.