Sverrer Knudsen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Familie og bosted */

2025-10-16T11:15:42Z

Familie og bosted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 11:15
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie og bosted ==		== Familie og bosted ==
	{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}		{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{folketelling\|pf01052154001823\|Sverre Knudsen\|1875\|Brunlanes prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{folketelling\|pf01053310000239\|Sverre Knudsen\|1885\|Fredriksvern herred}}.</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{folketelling\|pf01052805001705\|Sverre Knudsen\|1891\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta f. Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{folketelling\|pf01052154001823\|Sverre Knudsen\|1875\|Brunlanes prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{folketelling\|pf01053310000239\|Sverre Knudsen\|1885\|Fredriksvern herred}}.</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{folketelling\|pf01052805001705\|Sverre Knudsen\|1891\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000005370576\|Sverre Knudsen\|Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910}}.</ref>		Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000005370576\|Sverre Knudsen\|Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910}}.</ref>

Mbakkel2: /* Familie og bosted */

2025-10-16T11:14:06Z

Familie og bosted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 11:14
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie og bosted ==		== Familie og bosted ==
	{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}		{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik~~. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre~~. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{folketelling\|pf01052154001823\|Sverre Knudsen\|1875\|Brunlanes prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{folketelling\|pf01053310000239\|Sverre Knudsen\|1885\|Fredriksvern herred}}.</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{folketelling\|pf01052805001705\|Sverre Knudsen\|1891\|Larvik kjøpstad}}.</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{folketelling\|pf01052154001823\|Sverre Knudsen\|1875\|Brunlanes prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{folketelling\|pf01053310000239\|Sverre Knudsen\|1885\|Fredriksvern herred}}.</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{folketelling\|pf01052805001705\|Sverre Knudsen\|1891\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000005370576\|Sverre Knudsen\|Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910}}.</ref>		Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000005370576\|Sverre Knudsen\|Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910}}.</ref>

Cnyborg: malrydding, nb-lenker

2025-04-09T11:20:40Z

malrydding, nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:20
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie og bosted ==		== Familie og bosted ==
	{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}		{{thumb\|Huitfeldts gate 24, Larvik.jpg\|Huitfeldts gate 24 på Torstrand.\|Morten Bakkeli (2010)}}
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01052154001823 \|~~tittel=Person 006:~~ Sverre Knudsen \|~~verk=Folketelling~~ 1875 ~~for 0726P~~ Brunlanes prestegjeld ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01053310000239 \|~~tittel=Person 006~~ Sverre Knudsen \|~~verk=Folketelling~~ 1885 ~~for 0798~~ Fredriksvern herred ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01052805001705 \|~~tittel=008:~~ Sverre Knudsen \|~~verk=Folketelling~~ 1891 ~~for 0707~~ Larvik kjøpstad ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{folketelling\|pf01052154001823\|Sverre Knudsen\|1875\|Brunlanes prestegjeld}}.</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{folketelling\|pf01053310000239\|Sverre Knudsen\|1885\|Fredriksvern herred}}.</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{folketelling\|pf01052805001705\|Sverre Knudsen\|1891\|Larvik kjøpstad}}.</ref>

	Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/~~pv00000005370576 \|~~tittel=~~Sverre Knudsen \|~~verk=~~Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 ~~(0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet~~}}</ref>		Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000005370576\|Sverre Knudsen\|Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910}}.</ref>

	== Kunstnerisk karriere ==		== Kunstnerisk karriere ==
	Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">~~{{kilde www \|url=~~https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen ~~\|tittel=~~''Sverrer Knudsen'' ~~\|etternavn=Aaserud \|fornavn=Anne \|verk=~~Norsk kunstnerleksikon}}</ref>		Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">Aaserud, Anne: [https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen ''Sverrer Knudsen''] i ''Norsk kunstnerleksikon''.</ref>

	Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han gikk på Königliche Akademie der Künste.<ref name="nk"/>		Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han gikk på Königliche Akademie der Künste.<ref name="nk"/>
Linje 15:		Linje 15:
	Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>		Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>

	Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/9cdb9d3a03759bc08aa5e638bb7ea8d5?page=15 \|tittel=~~''300 norske tegneserier er utgitt'' ~~\|etternavn=Hanssen \|fornavn=Torsten \|utgiver=~~''~~Adresseavisa~~'' \|~~utgivelsesdato=13. juni 1987~~}}</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/299594446206078808ce2190d6c58b3e?page=3&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 \|tittel=~~''Den norske barnelitteraturen gjennom ~~300~~ år ~~· Lesebøker~~, barneblad, bøker, tegneserier'' ~~\|forfatter=Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar \|utgiver=J~~.W. ~~Cappelens forlag A/S~~ \|~~utgivelsesdato=1981~~}}</ref>		Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>''300 norske tegneserier er utgitt'' i ''Adresseavisen 1987.06.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19870613_221_133_1}}.</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>''Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år : lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier''. Utg. Cappelen. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071701042}}.</ref>

	Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.<ref name="nk"/>		Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.<ref name="nk"/>
Linje 23:		Linje 23:

	== Illustrasjonsarbeider ==		== Illustrasjonsarbeider ==
	*1905: Thomas P. Krag: ''Stenbænken''<ref name="ni">~~{{kilde www \|url=https~~:~~//www.nb.no/items/a8fdda7f7f5dac9260429e92d2a797c3?page=115&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 \|tittel=~~''Norsk illustrasjonskunst ~~1850–1950~~'' ~~\|forfatter=Sundseth, Arnt Bryde og Melhus, Alf C~~. ~~\|utgiver=~~Forening for norsk bokkunst \|~~utgivelsesdato=1952~~}}</ref>		*1905: Thomas P. Krag: ''Stenbænken''<ref name="ni">Sundseth, Arnt Bryde: ''Norsk illustrasjonskunst 1850-1950 : bibliografi''. Utg. Forening for norsk bokkunst. Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120706003}}.</ref>
	*1906: Joh. Olai Bergensis: ''Monsør Ludvig. En Hoben Pakketeller ifra Den berømmelige Handels-Stad Bergen Udi Det 17-de Seculo''<ref name="ni"/>		*1906: Joh. Olai Bergensis: ''Monsør Ludvig. En Hoben Pakketeller ifra Den berømmelige Handels-Stad Bergen Udi Det 17-de Seculo''<ref name="ni"/>
	*1908: Kaia Bruland-Nilssen: ''Skjærgaardsliv''<ref name="ni"/>		*1908: Kaia Bruland-Nilssen: ''Skjærgaardsliv''<ref name="ni"/>
Linje 39:		Linje 39:

	== Studiereiser og studieopphold ==		== Studiereiser og studieopphold ==
	Knudsen foretok studiereiser til Tyskland og Italia i 1900 og hadde studieopphold i København, Berlin og München.<ref name="nk"/> I Bayerns hovedstad var det spesielt Arnold Böcklins verker som opptok hans interesse.<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/09d32df609272646bc4689feb855628c?page=5&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 \|tittel=~~''Dødsfald'' ~~\|utgiver=~~''~~Aftenposte~~'' \|~~utgivelsesdato=22. desember 1923~~}}</ref>		Knudsen foretok studiereiser til Tyskland og Italia i 1900 og hadde studieopphold i København, Berlin og München.<ref name="nk"/> I Bayerns hovedstad var det spesielt Arnold Böcklins verker som opptok hans interesse.<ref>''Dødsfald'' i ''Aftenposten 1923.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19231222_64_752_3}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Mbakkel2: /* Familie og bosted */

2023-11-25T09:05:36Z

Familie og bosted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 09:05
Linje 6:		Linje 6:
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>

	~~Sverrer Knudsen~~ giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref>		Han giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref>

	== Kunstnerisk karriere ==		== Kunstnerisk karriere ==

Mbakkel2: /* Kunstnerisk karriere */

2023-11-25T09:03:15Z

Kunstnerisk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 09:03
Linje 15:		Linje 15:
	Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>		Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>

	Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/9cdb9d3a03759bc08aa5e638bb7ea8d5?page=15 \|tittel=''300 norske tegneserier er utgitt'' \|etternavn=Hanssen \|fornavn=Torsten \|utgiver=''Adresseavisa'' \|utgivelsesdato=13. juni 1987}}</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/299594446206078808ce2190d6c58b3e?page=3&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' \|forfatter=Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar \|utgiver=J.W. Cappelens forlag A/S \|utgivelsesdato=1981}}</ref>		Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/9cdb9d3a03759bc08aa5e638bb7ea8d5?page=15 \|tittel=''300 norske tegneserier er utgitt'' \|etternavn=Hanssen \|fornavn=Torsten \|utgiver=''Adresseavisa'' \|utgivelsesdato=13. juni 1987}}</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/299594446206078808ce2190d6c58b3e?page=3&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 \|tittel=''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' \|forfatter=Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar \|utgiver=J.W. Cappelens forlag A/S \|utgivelsesdato=1981}}</ref>

	Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.<ref name="nk"/>		Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.<ref name="nk"/>

Mbakkel2: /* Kunstnerisk karriere */

2023-11-17T18:15:24Z

Kunstnerisk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 18:15
Linje 11:		Linje 11:
	Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen \|tittel=''Sverrer Knudsen'' \|etternavn=Aaserud \|fornavn=Anne \|verk=Norsk kunstnerleksikon}}</ref>		Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen \|tittel=''Sverrer Knudsen'' \|etternavn=Aaserud \|fornavn=Anne \|verk=Norsk kunstnerleksikon}}</ref>

	Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han på Königliche Akademie der Künste ~~ble kjent med maleren Arnold Thornam. De to foretok en fottur gjennom Sør-Tyskland til München, der Knudsen ble boende et par måneder~~.<ref name="nk"/>		Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han gikk på Königliche Akademie der Künste.<ref name="nk"/>

	~~Han~~ debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. ~~Knudsen~~ ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>		Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>

	Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/9cdb9d3a03759bc08aa5e638bb7ea8d5?page=15 \|tittel=''300 norske tegneserier er utgitt'' \|etternavn=Hanssen \|fornavn=Torsten \|utgiver=''Adresseavisa'' \|utgivelsesdato=13. juni 1987}}</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/299594446206078808ce2190d6c58b3e?page=3&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' \|forfatter=Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar \|utgiver=J.W. Cappelens forlag A/S \|utgivelsesdato=1981}}</ref>		Knudsen var også tegneserieskaper. ''Mass og Lasse'' ble utgitt i ''Børnetidende'' 1919–1920.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/9cdb9d3a03759bc08aa5e638bb7ea8d5?page=15 \|tittel=''300 norske tegneserier er utgitt'' \|etternavn=Hanssen \|fornavn=Torsten \|utgiver=''Adresseavisa'' \|utgivelsesdato=13. juni 1987}}</ref> Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: ''«Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.»'' Lie skrev: ''«Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/299594446206078808ce2190d6c58b3e?page=3&searchText=%22Sverrer%20Knudsen%22 ''Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier'' \|forfatter=Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar \|utgiver=J.W. Cappelens forlag A/S \|utgivelsesdato=1981}}</ref>

Mbakkel2: /* Kunstnerisk karriere */

2023-11-17T10:51:13Z

Kunstnerisk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 10:51
Linje 11:		Linje 11:
	Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen \|tittel=''Sverrer Knudsen'' \|etternavn=Aaserud \|fornavn=Anne \|verk=Norsk kunstnerleksikon}}</ref>		Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant [[Hjalmar Johnssen]], vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i [[Hamburg]].<ref name="nk">{{kilde www \|url=https://nkl.snl.no/Sverre_Knudsen \|tittel=''Sverrer Knudsen'' \|etternavn=Aaserud \|fornavn=Anne \|verk=Norsk kunstnerleksikon}}</ref>

	Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han på ~~kunstakademiet~~ ble kjent med maleren Arnold Thornam. De to foretok en fottur gjennom Sør-Tyskland til München, der Knudsen ble boende et par måneder.<ref name="nk"/>		Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via [[København]] til [[Berlin]], der han på Königliche Akademie der Künste ble kjent med maleren Arnold Thornam. De to foretok en fottur gjennom Sør-Tyskland til München, der Knudsen ble boende et par måneder.<ref name="nk"/>

	Han debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Knudsen ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>		Han debuterte i 1902 på Høstutstillingen med ''Huse ved havet''. Knudsen ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren [[Peter Lykke-Seest]] på oppdrag av avisa ''Verdens Gang''. Fra denne reisen stammer maleriet ''Kapellet ved Boris Gleb'' (1910), som er i privat eie.<ref name="nk"/>

Mbakkel2: /* Familie og bosted */

2023-11-17T10:49:09Z

Familie og bosted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 10:49
Linje 6:		Linje 6:
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>

	Sverrer Knudsen giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref> ~~Sammen fikk de to døtre.~~		Sverrer Knudsen giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref>

	== Kunstnerisk karriere ==		== Kunstnerisk karriere ==

Mbakkel2: /* Familie og bosted */

2023-11-17T10:48:41Z

Familie og bosted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 10:48
Linje 6:		Linje 6:
	Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i [[Eidanger]], mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge [[folketellingen 1875]] bodde familien i ''Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard'' i [[Brunlanes]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052154001823 \|tittel=Person 006: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1885]] oppgav at den bodde på ''Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade'' i [[Stavern\|Fredriksvern]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053310000239 \|tittel=Person 006 Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> [[Folketellingen 1891]] oppgav familiens adresse som [[Huitfeldts gate 24 (Larvik)\|Huitfeldts gate 24]] på [[Torstrand]] og Knudsens yrke som ''søfarende (matros)''.<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052805001705 \|tittel=008: Sverre Knudsen \|verk=Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>

	Sverrer Knudsen giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref>		Sverrer Knudsen giftet seg 11. september 1901 i [[Gamle Aker kirke]] med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i [[Porsgrunn]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005370576 \|tittel=Sverre Knudsen \|verk=Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3) \|ugiver=Digitalarkivet}}</ref> Sammen fikk de to døtre.

	== Kunstnerisk karriere ==		== Kunstnerisk karriere ==

Mbakkel2 på 17. nov. 2023 kl. 10:36

2023-11-17T10:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Knut Gribb Et Mennesketyveri fra 1908.JPG\|Omslaget til ''Et Mennesketyveri'' fra 1908, den første fortellinga om Knut Gribb. Illustrasjon av Sverrer Knudsen.}}
	'''[[Sverrer Knudsen]]''' (født [[22. februar]] [[1875]] i [[Larvik]], død [[20. desember]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var tegner, kunstmaler og illustratør. Han illustrerte en rekke bøker, ukebladsartikler og postkort. Knudsen stod for omslagstegningene til fortellingene om [[Knut Gribb]] i bladet ''Lys og Skygge'' (1908–1909)		'''[[Sverrer Knudsen]]''' (født [[22. februar]] [[1875]] i [[Larvik]], død [[20. desember]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var tegner, kunstmaler og illustratør. Han illustrerte en rekke bøker, ukebladsartikler og postkort. Knudsen stod for omslagstegningene til fortellingene om [[Knut Gribb]] i bladet ''Lys og Skygge'' (1908–1909)