Sverres gate (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 11. jul. 2024 kl. 14:10

2024-07-11T14:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' i [[Trondheim]] strekker seg fra [[Schirmers gate (Trondheim)\|Schirmers gate]] til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]]. Den er oppkalt etter kong [[Sverre Sigurdsson]] (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' i [[Trondheim]] strekker seg fra [[Schirmers gate (Trondheim)\|Schirmers gate]] til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]]. Den er oppkalt etter kong [[Sverre Sigurdsson]] (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].

	I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]] – [[Helmer Lundgreens gate (Trondheim)\|Helmer Lundgreens gate]] og med [[Vilhelm Storms gate]] midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]] som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra [[Arkitekt Christies gate 4 (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate 4]]. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske [[Nybarokk\|nybarokken]] har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»<ref>Jugendguiden: s. 170. </ref>		I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]] – [[Helmer Lundgreens gate (Trondheim)\|Helmer Lundgreens gate]] og med [[Vilhelm Storms gate]] midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende [[Jugendstil\|jugendområdet]] i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]] som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra [[Arkitekt Christies gate 4 (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate 4]]. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske [[Nybarokk\|nybarokken]] har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»<ref>Jugendguiden: s. 170. </ref>

	== Hus i Sverres gate ==		== Hus i Sverres gate ==

Marianne Wiig på 11. jul. 2024 kl. 14:03

2024-07-11T14:03:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' strekker seg fra [[Schirmers gate (Trondheim)\|Schirmers gate]] til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]]. Den er oppkalt etter kong [[Sverre Sigurdsson]] (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' i [[Trondheim]] strekker seg fra [[Schirmers gate (Trondheim)\|Schirmers gate]] til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]]. Den er oppkalt etter kong [[Sverre Sigurdsson]] (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].

	I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]] – [[Helmer Lundgreens gate (Trondheim)\|Helmer Lundgreens gate]] og med [[Vilhelm Storms gate]] midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]] som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra [[Arkitekt Christies gate 4 (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate 4]]. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske [[Nybarokk\|nybarokken]] har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»<ref>Jugendguiden: s. 170. </ref>		I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]] – [[Helmer Lundgreens gate (Trondheim)\|Helmer Lundgreens gate]] og med [[Vilhelm Storms gate]] midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]] som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra [[Arkitekt Christies gate 4 (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate 4]]. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske [[Nybarokk\|nybarokken]] har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»<ref>Jugendguiden: s. 170. </ref>

Marianne Wiig: /* Sverres gate 1 */ tatt ut avsnittene om enkeltgater => egne artikler. Lagt inn mal for prosjektet.

2024-07-11T13:49:24Z

Sverres gate 1: tatt ut avsnittene om enkeltgater => egne artikler. Lagt inn mal for prosjektet.

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 * [[Sverres gate 6 (Trondheim)|Sverres gate 6]]
-=== Sverres gate 1 ===
+==Fotnoter==
 <references />
-== Kilder ==
+==Kilder ==
-*Lien, Eirki og Svein Henrik Pedersen. ''Jugendguiden for Trondheim''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. {{nb.no|1=NBN:no-nb_pliktmonografi_000007146}}.
+*Lien, Eirik og Svein Henrik Pedersen. ''Jugendguiden for Trondheim''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. {{nb.no|1=NBN:no-nb_pliktmonografi_000007146}}.
 *Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim
 [[Kategori:Trondheim kommune]]
 [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
 [[Kategori:Veger]]

Marianne Wiig: lenker, ref, kildelenker, småplukk, liste over hus => egne artikler

2024-07-11T13:26:27Z

lenker, ref, kildelenker, småplukk, liste over hus => egne artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. ~~Gaten~~ er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (~~1150-1202~~). ~~Gaten ble på~~ begynnelsen av 1700-tallet ~~kalt~~ Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' strekker seg fra [[Schirmers gate (Trondheim)\|Schirmers gate]] til [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]]. Den er oppkalt etter kong [[Sverre Sigurdsson]] (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].

	I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med ~~vilhelm~~ Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 ~~- 15~~. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra ~~1600-1700~~-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. ~~“ Markert~~ utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i ~~vindusutforming”~~. (~~Utdrag fra boken Jugenguiden for~~ Trondheim ~~2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen~~)		I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]] – [[Helmer Lundgreens gate (Trondheim)\|Helmer Lundgreens gate]] og med [[Vilhelm Storms gate]] midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]] som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra [[Arkitekt Christies gate 4 (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate 4]]. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske [[Nybarokk\|nybarokken]] har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»<ref>Jugendguiden: s. 170. </ref>

			== Hus i Sverres gate ==

			* [[Sverres gate 1 (Trondheim)\|Sverres gate 1]]
			* [[Sverres gate 2 (Trondheim)\|Sverres gate 2]]
			* [[Sverres gate 3 (Trondheim)\|Sverres gate 3]]
			* [[Sverres gate 4 (Trondheim)\|Sverres gate 4]]
			* [[Sverres gate 6 (Trondheim)\|Sverres gate 6]]

	=== Sverres gate 1 ===		=== Sverres gate 1 ===

	[[Fil:Sverres gate 1.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate 1 på Kalvskinnet i Trondheim. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Sverres gate 1.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate 1 på Kalvskinnet i Trondheim. Foto: Ronald Nygård.]]
	Sverres gate 1 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil. Den ene fasaden i Sverres gate 1 vender mot sør. Den har en liten balkong i tradisjonell jugendstil, med smijernsrekkverk.		Sverres gate 1 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil. Den ene fasaden i Sverres gate 1 vender mot sør. Den har en liten balkong i tradisjonell jugendstil, med smijernsrekkverk.

Linje 16:		Linje 24:

	=== Sverres gate 3 ===		=== Sverres gate 3 ===
	[[Fil:Sverres gate 3.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate 3. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Sverres gate 3.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate 3. Foto: Ronald Nygård.]]
	Sverres gate 3 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil.		Sverres gate 3 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil.

	=== Sverres gate 4 - Harmonien ===		=== Sverres gate 4 - Harmonien ===
	[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård.]]
	Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.		Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.
	Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.		Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.
Linje 28:		Linje 36:
	På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.		På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.

	=== Kilder ===		== Fotnoter ==
	*~~Erik~~ Lien og Svein H. ~~Pedersen:~~ Jugendguiden for Trondheim 2022		<references />

			== Kilder ==
			*Lien, Eirki og Svein Henrik Pedersen. ''Jugendguiden for Trondheim''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_pliktmonografi_000007146}}.
	*Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim		*Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim

Ola Alsvik: Redigering, fjernet trenger kilder

2024-07-11T11:12:36Z

Redigering, fjernet trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.
	~~[[Fil:IMG 0836.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate. Foto: Ronald Nygård]]~~
	I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)		I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)

Linje 13:		Linje 13:

	=== Sverres gate 2a og 2b ===		=== Sverres gate 2a og 2b ===
	~~[[Fil:Sverres gate 2a.jpeg\|miniatyr\|alt=Sverres gate 2a. Foto: Ronald Nygård]]~~
	~~[[Fil:Sverres gate 2b.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate 2b. Foto: Ronald Nygård]]~~
	Sverres gt. 2a og 2b er spennende eneboliger, bygget for to svogre. I brytningstiden mot funksjonalismen. Arkitekten Anders Bugge var professor i husbygningslære, men hadde samtidig en våken sans for arkitektoniske strømninger i tiden. Teksten bygger på Helge Solbergs bok.		Sverres gt. 2a og 2b er spennende eneboliger, bygget for to svogre. I brytningstiden mot funksjonalismen. Arkitekten Anders Bugge var professor i husbygningslære, men hadde samtidig en våken sans for arkitektoniske strømninger i tiden. Teksten bygger på Helge Solbergs bok.

Linje 23:		Linje 21:
	=== Sverres gate 4 - Harmonien ===		=== Sverres gate 4 - Harmonien ===
	[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård]]
	~~[[Fil:Harmonien hagen.jpeg\|miniatyr\|Harmonien hagen. Foto: Ronald Nygård]]~~
	Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.		Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.
	Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.		Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.
Linje 29:		Linje 26:

	=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===		=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===
	~~[[Fil:Lavetthuset.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset. Foto: Ronald Nygård]]~~
	~~[[Fil:IMG 2857.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset 2. Foto: Ronald Nygård]]~~
	På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.		På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.

	=== Kilder ===		=== Kilder ===
	Erik Lien og Svein H. Pedersen: ~~Jugenguiden~~ for Trondheim 2022		*Erik Lien og Svein H. Pedersen: Jugendguiden for Trondheim 2022
			*Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim

	~~Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim~~

	~~{{Trenger kilder}}~~
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Ronald Nygård på 9. jul. 2024 kl. 18:47

2024-07-09T18:47:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 18:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.
	[[Fil:IMG 0836.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate]]		[[Fil:IMG 0836.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate. Foto: Ronald Nygård]]
	I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)		I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)

Ronald Nygård på 9. jul. 2024 kl. 18:46

2024-07-09T18:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 18:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.		'''[[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]''' fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Gaten er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150-1202). Gaten ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Nye Voldgate, og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.
			[[Fil:IMG 0836.jpeg\|miniatyr\|Sverres gate]]
	I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)		I kvartalet Schirmers gate - Sverres gate - Arkitekt Christies gate - Helmer Lundgreens gate og med vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 - 15. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600-1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. “ Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming”. (Utdrag fra boken Jugenguiden for Trondheim 2022, av Erik Lien og Svein H. Pedersen)

Ronald Nygård: /* Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. */

2024-07-09T15:14:33Z

Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 15:14
Linje 30:		Linje 30:
	=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===		=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===
	[[Fil:Lavetthuset.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Lavetthuset.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset. Foto: Ronald Nygård]]
	[[Fil:IMG 2857.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset 2]]		[[Fil:IMG 2857.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset 2. Foto: Ronald Nygård]]
	På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.		På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.

Ronald Nygård på 9. jul. 2024 kl. 15:13

2024-07-09T15:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 15:13
Linje 30:		Linje 30:
	=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===		=== Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet. ===
	[[Fil:Lavetthuset.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Lavetthuset.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset. Foto: Ronald Nygård]]
			[[Fil:IMG 2857.jpeg\|miniatyr\|Lavetthuset 2]]
	På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.		På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.

Ronald Nygård: /* Sverres gate 4 - Harmonien */

2024-07-09T15:10:14Z

Sverres gate 4 - Harmonien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 15:10
Linje 23:		Linje 23:
	=== Sverres gate 4 - Harmonien ===		=== Sverres gate 4 - Harmonien ===
	[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård]]		[[Fil:Harmonien.jpeg\|miniatyr\|Harmonien. Foto: Ronald Nygård]]
	[[Fil:Harmonien hagen.jpeg\|miniatyr\|Harmonien hagen]]		[[Fil:Harmonien hagen.jpeg\|miniatyr\|Harmonien hagen. Foto: Ronald Nygård]]
	Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.		Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg.
	Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.		Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate.