Sveum under Tomter (Vang gnr. 60/1) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 29. sep. 2025 kl. 08:47

2025-09-29T08:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 08:47
Linje 334:		Linje 334:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]

			{{artikkelkoord\|60.8419774\|N\|11.1512428\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173»

2025-04-24T13:16:57Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:16
Linje 37:		Linje 37:
	Fra midten på 1700-tallet begynte befolkningen i Norge å øke igjen etter nedgangstidene under Svartedauen. Det ble behov for å rydde nye boplasser, og små teiger ble ryddet i sameieskogene. Det ble sådd korn i aska der de hadde brent kvist og løvverk. Aska hadde god gjødslingseffekt, men etter to år var gjødselverdien borte og en måtte rydde ny sve. Svedjebruket krevde mye skog, og etter hvert som det ble gjerdet inn flere og flere teiger i de felles skogarealene, ble det stridigheter om eierskap. Det ble nødvendig å dele sameieskogene slik at hver gard fikk sitt areal med inngjerdede teiger. Fra midten av 1700-tallet er sameieskogene i Vang delt, alt etter gardenes størrelse og matrikkelskyld.		Fra midten på 1700-tallet begynte befolkningen i Norge å øke igjen etter nedgangstidene under Svartedauen. Det ble behov for å rydde nye boplasser, og små teiger ble ryddet i sameieskogene. Det ble sådd korn i aska der de hadde brent kvist og løvverk. Aska hadde god gjødslingseffekt, men etter to år var gjødselverdien borte og en måtte rydde ny sve. Svedjebruket krevde mye skog, og etter hvert som det ble gjerdet inn flere og flere teiger i de felles skogarealene, ble det stridigheter om eierskap. Det ble nødvendig å dele sameieskogene slik at hver gard fikk sitt areal med inngjerdede teiger. Fra midten av 1700-tallet er sameieskogene i Vang delt, alt etter gardenes størrelse og matrikkelskyld.

	1740-1742 var nødsår med kaldt vær og sykdom på folk og avling. Dette førte til stor mangel på korn. Bark av løvtrær og furu ble tatt i bruk for å drøye mjølet. Barnedødeligheten var stor. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=583&searchText=vangsboka Vangsboka 5], s. 590: ''Den lille istid, hungersnød og smittsomme sykdommer.'' I 1742 var store deler av familiene på husmannsplassene Trolldalen, Kullbekken og Tomterødegarden døde.		1740-1742 var nødsår med kaldt vær og sykdom på folk og avling. Dette førte til stor mangel på korn. Bark av løvtrær og furu ble tatt i bruk for å drøye mjølet. Barnedødeligheten var stor. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=583&searchText=vangsboka Vangsboka 5], s. 590: ''Den lille istid, hungersnød og smittsomme sykdommer.'' I 1742 var store deler av familiene på husmannsplassene Trolldalen, Kullbekken og Tomterødegarden døde.


Linje 49:		Linje 49:

	'''1780–1817'''<br>		'''1780–1817'''<br>
	'''''Kristoffer Iversen''''' og '''''Marte Mortensdatter''''' kom hit i 1780. Kristoffer var sønn av Iver Larsen og Marte Monsdatter som flyttet mye og bodde på mange husmannsplasser i Vang. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=221&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 219. Spabergeie. Marte var datter av Morten Jørgensen og Eli Pedersdatter på Øvre Skålerud. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=591&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 599, Øvre Skålerud.		'''''Kristoffer Iversen''''' og '''''Marte Mortensdatter''''' kom hit i 1780. Kristoffer var sønn av Iver Larsen og Marte Monsdatter som flyttet mye og bodde på mange husmannsplasser i Vang. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=221&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 219. Spabergeie. Marte var datter av Morten Jørgensen og Eli Pedersdatter på Øvre Skålerud. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=591&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 599, Øvre Skålerud.

	Kristoffers bror, Peder, var husmann på Tomter 1794-1803. Peder kan derfor ha flyttet inn hos broren i 1794, og begge ble husmenn på Tomter, og hadde tilhold på samme husmannsplass. Peder kan ha vært husmann i Kullbekken, men det ser ut til at det ikke er boforhold for en husmannsfamilie der. Se Tomtereie. Peder og familien flyttet til Imerslundseie omkring 1803. Sønnen hans, Jens Pedersen, ble husmann her i Sveum 1821–1828, se nedenunder, etter at sønnen til Kristoffer, Jens Kristoffersen, hadde vært husmann her 1814–1816. Se nedenfor.		Kristoffers bror, Peder, var husmann på Tomter 1794-1803. Peder kan derfor ha flyttet inn hos broren i 1794, og begge ble husmenn på Tomter, og hadde tilhold på samme husmannsplass. Peder kan ha vært husmann i Kullbekken, men det ser ut til at det ikke er boforhold for en husmannsfamilie der. Se Tomtereie. Peder og familien flyttet til Imerslundseie omkring 1803. Sønnen hans, Jens Pedersen, ble husmann her i Sveum 1821–1828, se nedenunder, etter at sønnen til Kristoffer, Jens Kristoffersen, hadde vært husmann her 1814–1816. Se nedenfor.
Linje 73:		Linje 73:

	'''1831–før 1842'''<br>		'''1831–før 1842'''<br>
	'''Anders Eriksen''' og '''Eli Jonsdatter''' kom hit omkring 1831. Anders var sønn av Erik Larsen og Siri Andersdatter, husfolk på Store Opsalbakken. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=55&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 52, Store Opsalbakken.		'''Anders Eriksen''' og '''Eli Jonsdatter''' kom hit omkring 1831. Anders var sønn av Erik Larsen og Siri Andersdatter, husfolk på Store Opsalbakken. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=55&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 52, Store Opsalbakken.

	Det er mulig familien flyttet fra Vang da det ikke finnes flere opplysninger om dem i årene etter 1840.		Det er mulig familien flyttet fra Vang da det ikke finnes flere opplysninger om dem i årene etter 1840.
Linje 93:		Linje 93:

	'''1872–1884'''<br>		'''1872–1884'''<br>
	'''Halvor Kristoffersen''' og '''Marie Larsdatter''' kom hit omkring 1872. Halvor var sønn av Halvor Kristoffersen og Inger Gudbrandsdatter, brukere på Ingelsrud. Marie Larsdatter var datter av Lars Olsen og Anne Jensdatter på Blystadeie. Halvor hadde tidligere vært gift med '''''Inger Syversdatter.''''' Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=461&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5,] s. 469, Torkjellsbakken under Ingelsrud.		'''Halvor Kristoffersen''' og '''Marie Larsdatter''' kom hit omkring 1872. Halvor var sønn av Halvor Kristoffersen og Inger Gudbrandsdatter, brukere på Ingelsrud. Marie Larsdatter var datter av Lars Olsen og Anne Jensdatter på Blystadeie. Halvor hadde tidligere vært gift med '''''Inger Syversdatter.''''' Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=461&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5,] s. 469, Torkjellsbakken under Ingelsrud.

	Halvor var odelsgutt på Ingelsrud, men faren lot ham aldri få muligheten til å overta garden. Han fikk husmannskontrakt på plassen Torkjellsbakken under Ingelsrud på strenge betingelser. For å beholde plassen måtte han skikke seg vel. Dersom han foretok seg noen ”ulovlig foretagelse” måtte han fravike bruken av jordene og flytte. Husene skulle tilhøre hans sønn. Les mer i [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=463&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s.470, Torkjellsbakken.		Halvor var odelsgutt på Ingelsrud, men faren lot ham aldri få muligheten til å overta garden. Han fikk husmannskontrakt på plassen Torkjellsbakken under Ingelsrud på strenge betingelser. For å beholde plassen måtte han skikke seg vel. Dersom han foretok seg noen ”ulovlig foretagelse” måtte han fravike bruken av jordene og flytte. Husene skulle tilhøre hans sønn. Les mer i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=463&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s.470, Torkjellsbakken.

	Halvor er kalt murmester da de kom til Sveum i 1872. I 1875 hadde de ei ku og fem sauer. De hadde sådd ca. ett mål bygg og ett og ett halvt mål blandkorn (blanding av bygg og havre). De hadde satt ca. 100 kg poteter. Familien var liten så det var så vidt tilstrekkelig for å fø dem. Det ser ikke ut til at det ble inngått noen skriftlig kontrakt mellom bonde og husmann mens Halvor og Marie bodde her.		Halvor er kalt murmester da de kom til Sveum i 1872. I 1875 hadde de ei ku og fem sauer. De hadde sådd ca. ett mål bygg og ett og ett halvt mål blandkorn (blanding av bygg og havre). De hadde satt ca. 100 kg poteter. Familien var liten så det var så vidt tilstrekkelig for å fø dem. Det ser ikke ut til at det ble inngått noen skriftlig kontrakt mellom bonde og husmann mens Halvor og Marie bodde her.
Linje 142:		Linje 142:
	2. ''Elen [Eli]'', døpt 25.1.1784.<br>		2. ''Elen [Eli]'', døpt 25.1.1784.<br>
	:Elen ble gift 28.12.1801 med '''''Niels Monsen''''' fra Lundseie i Furnes. De bodde her da de fikk dattera Siri, f. 10.12.1811. I 1814 var de husfolk på Østre Dystvolleie.<br>		:Elen ble gift 28.12.1801 med '''''Niels Monsen''''' fra Lundseie i Furnes. De bodde her da de fikk dattera Siri, f. 10.12.1811. I 1814 var de husfolk på Østre Dystvolleie.<br>
	:Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=355&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5] s. 362, Østre Dystvolleie.		:Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=355&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5] s. 362, Østre Dystvolleie.


	'''1814–1816'''<br>		'''1814–1816'''<br>
	'''''Jens Kristoffersen'',''' f. her 1782 (se over), d. 8.11.1842, gift 22.10.1813 med '''''Marte Nielsdatter''''' f. Blystadeie, døpt 20.10.1787 (datter av Nils Blystadeie og Johanne Larsdatter, d. 1791), d. Blystadeie 11.11.1847.		'''''Jens Kristoffersen'',''' f. her 1782 (se over), d. 8.11.1842, gift 22.10.1813 med '''''Marte Nielsdatter''''' f. Blystadeie, døpt 20.10.1787 (datter av Nils Blystadeie og Johanne Larsdatter, d. 1791), d. Blystadeie 11.11.1847.
	Marte Nilsdatter var i 1801 i tjeneste hos sin tante Margrete Larsdatter og onkel Morten Evensen på husmannsplassen Kjøssveen. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=249&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5]. s. 246 Kjøssveen.		Marte Nilsdatter var i 1801 i tjeneste hos sin tante Margrete Larsdatter og onkel Morten Evensen på husmannsplassen Kjøssveen. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=249&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5]. s. 246 Kjøssveen.

	Barn:<br>		Barn:<br>
Linje 168:		Linje 168:
	1. ''Inge'', f. Dælieie 8.4.1812. Med Peder Pedersen Prestgardsveen fikk Inge sønnen:<br>		1. ''Inge'', f. Dælieie 8.4.1812. Med Peder Pedersen Prestgardsveen fikk Inge sønnen:<br>
	::''Johan'', f. 26.7.1850<br>		::''Johan'', f. 26.7.1850<br>
	:Inge ble gift 24.6.1866 med enkemann Mikkel Jensen f. 1806, d. Høksetstua 4.11.1871. Inge og Mikkel bodde i Høksetstua. Se mer i [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=247&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 244, Kjøseie.		:Inge ble gift 24.6.1866 med enkemann Mikkel Jensen f. 1806, d. Høksetstua 4.11.1871. Inge og Mikkel bodde i Høksetstua. Se mer i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=247&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 244, Kjøseie.

	2. ''Johan'', f. Vennkverneie 29.9.1814, d. Melby i Romedal 1896.<br>		2. ''Johan'', f. Vennkverneie 29.9.1814, d. Melby i Romedal 1896.<br>
Linje 256:		Linje 256:

	'''Ca. 1872 - 1884'''<br>		'''Ca. 1872 - 1884'''<br>
	'''''Halvor Kristoffersen'',''' f. Ingelsrud 31.8. 1812, d. Østre Dystvoll 26.2.1884, gift 7.6.1872 med '''''Marie Larsdatter''','' f. Blystadeie 24.6.1844. d. 8.3.1919 Nydal under Holter av Karset, se [https://~~www~~.nb.no/~~items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7~~?page=463&searchText=%22Martin%20Halvorsen%22 Vangsboka 5 s. 470], Torkjellsbakken under Ingelsrud.		'''''Halvor Kristoffersen'',''' f. Ingelsrud 31.8. 1812, d. Østre Dystvoll 26.2.1884, gift 7.6.1872 med '''''Marie Larsdatter''','' f. Blystadeie 24.6.1844. d. 8.3.1919 Nydal under Holter av Karset, se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120148173?page=463&searchText=%22Martin%20Halvorsen%22 Vangsboka 5 s. 470], Torkjellsbakken under Ingelsrud.

	Barn:<br>		Barn:<br>

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002»

2025-04-24T13:14:56Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:14
Linje 233:		Linje 233:

	5. ''Anne,'' f. her 10.2.1847, d. Lillehagen under Kvæka 27.2.1928.<br>		5. ''Anne,'' f. her 10.2.1847, d. Lillehagen under Kvæka 27.2.1928.<br>
	:Hun giftet seg i 1876 med Ole Kristoffersen. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9~~?page=271&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 1], s. 269, Østerhagen under Kvæka.		:Hun giftet seg i 1876 med Ole Kristoffersen. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002?page=271&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 1], s. 269, Østerhagen under Kvæka.

	6. ''Christian'', f. her 3.10.1849, d. Stensbak i Furnes 13.3.1929.<br>		6. ''Christian'', f. her 3.10.1849, d. Stensbak i Furnes 13.3.1929.<br>

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508040»

2025-04-24T13:10:04Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508040»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:10
Linje 69:		Linje 69:

	'''1821–1828'''<br>		'''1821–1828'''<br>
	'''Jens Pedersen''' og '''Gunnor''' '''Kristoffersdatter''' kom hit etter at de hadde bodd et års tid i Skogsrud under Vang Prestegard. Jens var sønn av Peder Iversen og Johanne Olsdatter som var husfolk og som muligens bodde hos broren her i Sveum fra 1794 til 1803. Gunnor var datter av Kristoffer Nilsen og Marte Pedersdatter som i 1801 var husfolk med jord på Rabstad. Både Kristoffer og Marte var skreddere. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2~~?page=241&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 3], s. 239, Skredderstua (Gammelsveen) under Rabstad. Gunnor døde våren 1826 og de to yngste barna døde mindre enn en måned senere. Jens giftet seg igjen våren 1827 med Kari Olsdatter fra Furnes og fikk sønnen Peder født her høsten 1827. Familien flyttet til Stramrudeie før dattera Gunnor ble født sommeren 1829. Jens var husmann på Storgålåseie i Furnes i 1837, på Nerhagen av Nedre (Lille) Kylstad i 1838. Han fikk skjøte på Bakkerud av Nerhagen i 1838 og bodde fortsatt der i 1865. Plassen var på fem mælinger (25 mål) med tre mål dyrket. De fikk 6 barn hvor to av de yngste døde som spebarn.		'''Jens Pedersen''' og '''Gunnor''' '''Kristoffersdatter''' kom hit etter at de hadde bodd et års tid i Skogsrud under Vang Prestegard. Jens var sønn av Peder Iversen og Johanne Olsdatter som var husfolk og som muligens bodde hos broren her i Sveum fra 1794 til 1803. Gunnor var datter av Kristoffer Nilsen og Marte Pedersdatter som i 1801 var husfolk med jord på Rabstad. Både Kristoffer og Marte var skreddere. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508040?page=241&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 3], s. 239, Skredderstua (Gammelsveen) under Rabstad. Gunnor døde våren 1826 og de to yngste barna døde mindre enn en måned senere. Jens giftet seg igjen våren 1827 med Kari Olsdatter fra Furnes og fikk sønnen Peder født her høsten 1827. Familien flyttet til Stramrudeie før dattera Gunnor ble født sommeren 1829. Jens var husmann på Storgålåseie i Furnes i 1837, på Nerhagen av Nedre (Lille) Kylstad i 1838. Han fikk skjøte på Bakkerud av Nerhagen i 1838 og bodde fortsatt der i 1865. Plassen var på fem mælinger (25 mål) med tre mål dyrket. De fikk 6 barn hvor to av de yngste døde som spebarn.


Linje 283:		Linje 283:

	4. ''Sigrid'', syerske, f. 24.11.1885, d. 2.12.1965.<br>		4. ''Sigrid'', syerske, f. 24.11.1885, d. 2.12.1965.<br>
	:Hun giftet seg 4.4.1922 med skogsarbeider Albert Bratli, f. 13.5.1888, d. 17.6.1965. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2~~?page=253&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 3], s. 251 Bratli av Rabstad.<br>		:Hun giftet seg 4.4.1922 med skogsarbeider Albert Bratli, f. 13.5.1888, d. 17.6.1965. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508040?page=253&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 3], s. 251 Bratli av Rabstad.<br>
	:Sigrid var budeie på Gjørsli fra 1900. Ole Larsen, sønnen på garden, og Sigrid fikk dattera:<br>		:Sigrid var budeie på Gjørsli fra 1900. Ole Larsen, sønnen på garden, og Sigrid fikk dattera:<br>
	::''Sina Sveum'', f. 6.6.1902, d. Oslo 19.9.1972.<br>		::''Sina Sveum'', f. 6.6.1902, d. Oslo 19.9.1972.<br>

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448123»

2025-04-24T13:08:50Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448123»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:08
Linje 81:		Linje 81:

	'''1842–1862'''<br>		'''1842–1862'''<br>
	'''Anders Larsen''' og '''Kjersti Olsdatter''' fikk [[Kjeldearkiv:Husmannskontrakt Sveum under Tomter 1843\|husmannskontrakt]] med Jacob Kristoffersen Tomter i 1843. De kom nok til Sveum omkring denne tida. Anders var sønn av Lars Amundsen fra Veldre og Kari Eriksdatter fra Lindholdteie. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264~~?page=393&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 4], s. 382, Østre Kartomteneie.		'''Anders Larsen''' og '''Kjersti Olsdatter''' fikk [[Kjeldearkiv:Husmannskontrakt Sveum under Tomter 1843\|husmannskontrakt]] med Jacob Kristoffersen Tomter i 1843. De kom nok til Sveum omkring denne tida. Anders var sønn av Lars Amundsen fra Veldre og Kari Eriksdatter fra Lindholdteie. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448123?page=393&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 4], s. 382, Østre Kartomteneie.

	Første gang vi hører om dyrehold og såfrø på husmannsplassene er i folketellinga i 1865. Dyr hadde det vært på plassene fra de tidligste tider, og de hadde sådd korn. Dette finnes det lite bevart materiale om. Ei regnskapsbok etter Jacob Kristoffersen Tomter fra 1849 til 1853 er bevart. Anders Larsen Sveum var husmann på Tomter på denne tida. I året 1852 betalte han 6 riksdaler i leie for plassen. Kullbekken var den største husmannsplassen på Tomter og betalte 10 riksdaler i leie. For innerstplassen Roa betalte innersten en riksdaler. Husmannen Anders kjøpte hver vår både såfrø og poteter fra garden. Ei tønne - ca. 100 kg poteter, en setting - ca. 5 kg erter, 2 setting - ca. 10 kg bygg, 12 setting - ca. 60 kg blandkorn og 3 setting - ca. 15 kg havre. Kanskje den viktigste kornsorten av alle var rug. Anders kjøpte fire setting dette året, som var såfrø til ¾ mål. Anders leide hest i garden i våronna og til fjellturer etter ved. Anders og Kjersti hadde stor arbeidskapasitet. Kjersti arbeidet 12 dager med høyet. Det skulle kås (snues med høyrive), og det skulle såtes (rakes sammen og legges i haug) om kvelden. Anders slo 14 mælinger (70 mål) utslått med ljå. Kjersti skar 16 ½ mål kornåker og sammen bandt de 2600 løvkjerver til fòr. De arbeidet i over 160 dager i tillegg og ifølge kontrakta var daglønna 8 skilling sommerdagen for Anders og 6 skilling dagen for Kjersti. Regnskapet gikk i overskudd og de kjøpte mjøl og en kalv av bonden og Anders unte seg en ½ rull tobakk.		Første gang vi hører om dyrehold og såfrø på husmannsplassene er i folketellinga i 1865. Dyr hadde det vært på plassene fra de tidligste tider, og de hadde sådd korn. Dette finnes det lite bevart materiale om. Ei regnskapsbok etter Jacob Kristoffersen Tomter fra 1849 til 1853 er bevart. Anders Larsen Sveum var husmann på Tomter på denne tida. I året 1852 betalte han 6 riksdaler i leie for plassen. Kullbekken var den største husmannsplassen på Tomter og betalte 10 riksdaler i leie. For innerstplassen Roa betalte innersten en riksdaler. Husmannen Anders kjøpte hver vår både såfrø og poteter fra garden. Ei tønne - ca. 100 kg poteter, en setting - ca. 5 kg erter, 2 setting - ca. 10 kg bygg, 12 setting - ca. 60 kg blandkorn og 3 setting - ca. 15 kg havre. Kanskje den viktigste kornsorten av alle var rug. Anders kjøpte fire setting dette året, som var såfrø til ¾ mål. Anders leide hest i garden i våronna og til fjellturer etter ved. Anders og Kjersti hadde stor arbeidskapasitet. Kjersti arbeidet 12 dager med høyet. Det skulle kås (snues med høyrive), og det skulle såtes (rakes sammen og legges i haug) om kvelden. Anders slo 14 mælinger (70 mål) utslått med ljå. Kjersti skar 16 ½ mål kornåker og sammen bandt de 2600 løvkjerver til fòr. De arbeidet i over 160 dager i tillegg og ifølge kontrakta var daglønna 8 skilling sommerdagen for Anders og 6 skilling dagen for Kjersti. Regnskapet gikk i overskudd og de kjøpte mjøl og en kalv av bonden og Anders unte seg en ½ rull tobakk.
Linje 153:		Linje 153:

	2. ''Marte'', f. her 17.3.1815.<br>		2. ''Marte'', f. her 17.3.1815.<br>
	:Hun ble dømt til 8 dager på vann og brød i 1858 etter at hun fikk sitt tredje barn med tre forskjellige menn. Det første hadde hun fått med sønnen på Stor Opsal Johan Syversen. Det andre med Gudbrand Tostensen nedre Slemsrudeie, og det tredje barnet hadde hun med Lars Arnesen, Nedre Greftenengen. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264~~?page=181&searchText=Skramstad Vangsboka 4], s. 178.		:Hun ble dømt til 8 dager på vann og brød i 1858 etter at hun fikk sitt tredje barn med tre forskjellige menn. Det første hadde hun fått med sønnen på Stor Opsal Johan Syversen. Det andre med Gudbrand Tostensen nedre Slemsrudeie, og det tredje barnet hadde hun med Lars Arnesen, Nedre Greftenengen. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448123?page=181&searchText=Skramstad Vangsboka 4], s. 178.

	3. ''Niels'', f. Ilseteie 21.10.1817. Nils var husmann på Hafsal fra 1850 til 1858., se [[Hafsaleie under Hafsal\|Hafsaleie]].		3. ''Niels'', f. Ilseteie 21.10.1817. Nils var husmann på Hafsal fra 1850 til 1858., se [[Hafsaleie under Hafsal\|Hafsaleie]].

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001»

2025-04-24T13:05:17Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:05
Linje 43:		Linje 43:
	'''1761–1780'''<br>		'''1761–1780'''<br>
	'''''Embret Syversen''''' og '''''Ane Jensdatter''''' kom hit omkring 1761.<br>		'''''Embret Syversen''''' og '''''Ane Jensdatter''''' kom hit omkring 1761.<br>
	Embret var sønn av Syver Gudbrandsen på Østre Arnset og Siri Embretsdatter fra Jevnaker i Løten. Han vokste opp som yngste sønn på Østre Arnset. Foreldre hadde ofte lite å tilby av eiendom til de yngste sønnene og døtrene sine. Det var ikke uvanlig at yngre sønner fra en gard endte som husmenn. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3~~?page=169&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 167, Østre Arnset.		Embret var sønn av Syver Gudbrandsen på Østre Arnset og Siri Embretsdatter fra Jevnaker i Løten. Han vokste opp som yngste sønn på Østre Arnset. Foreldre hadde ofte lite å tilby av eiendom til de yngste sønnene og døtrene sine. Det var ikke uvanlig at yngre sønner fra en gard endte som husmenn. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=169&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 167, Østre Arnset.

	Etter at Embret og Ane giftet seg, bodde de på Arnset fram til omkring 1760. De var et års tid husfolk på Vesle Opsal og kom til Sveum omkring 1761-1762. De fikk seks barn, men bare Marta ble gift og fikk familie. I 1771 var husmennene Embret Syversen og Jens Svendsen innstevnet som vitner i en rettssak mot Jacob Tomter. Han var beskylt for å ha brutt opp døra og låsen på et seterhus på Tørbustilen som tilhørte Anders Pinnødegården. Saken ble henlagt og Jacobs husmenn unngikk vitneavhør. Embret Sveum vitnet i 1779 for husbonden Jacob i en grensetvist mellom Tomter og Nashaug. Familien bodde fortsatt i Sveum i 1780 da kona Ane vitnet i en forhørssak på Høkset der Mari Gudmundsdatter Høkset hadde druknet.		Etter at Embret og Ane giftet seg, bodde de på Arnset fram til omkring 1760. De var et års tid husfolk på Vesle Opsal og kom til Sveum omkring 1761-1762. De fikk seks barn, men bare Marta ble gift og fikk familie. I 1771 var husmennene Embret Syversen og Jens Svendsen innstevnet som vitner i en rettssak mot Jacob Tomter. Han var beskylt for å ha brutt opp døra og låsen på et seterhus på Tørbustilen som tilhørte Anders Pinnødegården. Saken ble henlagt og Jacobs husmenn unngikk vitneavhør. Embret Sveum vitnet i 1779 for husbonden Jacob i en grensetvist mellom Tomter og Nashaug. Familien bodde fortsatt i Sveum i 1780 da kona Ane vitnet i en forhørssak på Høkset der Mari Gudmundsdatter Høkset hadde druknet.
Linje 49:		Linje 49:

	'''1780–1817'''<br>		'''1780–1817'''<br>
	'''''Kristoffer Iversen''''' og '''''Marte Mortensdatter''''' kom hit i 1780. Kristoffer var sønn av Iver Larsen og Marte Monsdatter som flyttet mye og bodde på mange husmannsplasser i Vang. Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3~~?page=221&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 219. Spabergeie. Marte var datter av Morten Jørgensen og Eli Pedersdatter på Øvre Skålerud. Se [https://www.nb.no/items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7?page=591&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 599, Øvre Skålerud.		'''''Kristoffer Iversen''''' og '''''Marte Mortensdatter''''' kom hit i 1780. Kristoffer var sønn av Iver Larsen og Marte Monsdatter som flyttet mye og bodde på mange husmannsplasser i Vang. Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=221&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 219. Spabergeie. Marte var datter av Morten Jørgensen og Eli Pedersdatter på Øvre Skålerud. Se [https://www.nb.no/items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7?page=591&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 5], s. 599, Øvre Skålerud.

	Kristoffers bror, Peder, var husmann på Tomter 1794-1803. Peder kan derfor ha flyttet inn hos broren i 1794, og begge ble husmenn på Tomter, og hadde tilhold på samme husmannsplass. Peder kan ha vært husmann i Kullbekken, men det ser ut til at det ikke er boforhold for en husmannsfamilie der. Se Tomtereie. Peder og familien flyttet til Imerslundseie omkring 1803. Sønnen hans, Jens Pedersen, ble husmann her i Sveum 1821–1828, se nedenunder, etter at sønnen til Kristoffer, Jens Kristoffersen, hadde vært husmann her 1814–1816. Se nedenfor.		Kristoffers bror, Peder, var husmann på Tomter 1794-1803. Peder kan derfor ha flyttet inn hos broren i 1794, og begge ble husmenn på Tomter, og hadde tilhold på samme husmannsplass. Peder kan ha vært husmann i Kullbekken, men det ser ut til at det ikke er boforhold for en husmannsfamilie der. Se Tomtereie. Peder og familien flyttet til Imerslundseie omkring 1803. Sønnen hans, Jens Pedersen, ble husmann her i Sveum 1821–1828, se nedenunder, etter at sønnen til Kristoffer, Jens Kristoffersen, hadde vært husmann her 1814–1816. Se nedenfor.
Linje 108:		Linje 108:
	Ole var født på Myrseie og Marte kom fra Veldreåsen og var født på Mauset i Furnes. De giftet seg på Stanger i Vang der Ole var innerst og soldat og var husfolk på en plass under Nedre Skråstad da Mikkel ble født. De var husfolk på Ingelsrudeie (Rognstad) etter at Ole døde. De bodde til leie etter at Rognstad ble et selveierbruk der eieren ikke bodde. Marte satt igjen med 6 barn og den yngste Marie ble født 2 ½ måned etter Ole døde i 1866. De tre eldste, Anders, Marte og Mikkel ble alle dyktige håndverkere, Anders ble murer, Marte arbeidet i huset på Sæli og Mikkel ble snekker. Alle måtte de tidlig ut i arbeid slik at familien kunne holde sammen. Kristian Larsen, sønn av husmann Lars Pedersen Øvre Støkket under Øvre Tomter, kjøpte Rognstad i 1872 og Marte og de 6 barna bodde her som innerster (til leie) i årene som fulgte. I 1875 bodde Marte fortsatt i Rognstad, hadde litt jord og drev med «forskjellig arbeid». Mikkel bodde hjemme, var «snekkerdreng». Mora Marte forsørget de to minste barna, Olea (13) og Marte (5).		Ole var født på Myrseie og Marte kom fra Veldreåsen og var født på Mauset i Furnes. De giftet seg på Stanger i Vang der Ole var innerst og soldat og var husfolk på en plass under Nedre Skråstad da Mikkel ble født. De var husfolk på Ingelsrudeie (Rognstad) etter at Ole døde. De bodde til leie etter at Rognstad ble et selveierbruk der eieren ikke bodde. Marte satt igjen med 6 barn og den yngste Marie ble født 2 ½ måned etter Ole døde i 1866. De tre eldste, Anders, Marte og Mikkel ble alle dyktige håndverkere, Anders ble murer, Marte arbeidet i huset på Sæli og Mikkel ble snekker. Alle måtte de tidlig ut i arbeid slik at familien kunne holde sammen. Kristian Larsen, sønn av husmann Lars Pedersen Øvre Støkket under Øvre Tomter, kjøpte Rognstad i 1872 og Marte og de 6 barna bodde her som innerster (til leie) i årene som fulgte. I 1875 bodde Marte fortsatt i Rognstad, hadde litt jord og drev med «forskjellig arbeid». Mikkel bodde hjemme, var «snekkerdreng». Mora Marte forsørget de to minste barna, Olea (13) og Marte (5).

	Syverine var datter av Anders Monsen Lageråeie, se [https://~~www~~.nb.no/~~items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3~~?page=227&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 225, Sørli av Spaberg og Siri Jensdatter Finborudeie. Syverine bodde sammen med mora og søstera Johanne Martinusdatter i 1859. Etter at mora Siri Jensdatter samme år giftet seg med svensken Svend Johan Person i 1860, se Svendstua under Nedre Skråstad, ser det ut til at Syverine ikke fikk bo hjemme. Ti år gammel, i 1865, var hun barnepike i Spabergstua hos Ole Andersen og Anne Jensdatter. I 1875 var hun budeie i Vang prestegard hos gammelprosten Paul Winsnes (enkemann etter Hanna Winsnes) som fortsatt var i prestetjeneste, 81 år gammel. Som budeie bodde Syverine i fjøset. Da Mikkel og Syverine giftet seg i mars 1880 var hun tjener på Ingelsrud og Mikkel bodde i Rognstad hos mora. De ble boende hjemme hos mora ei tid etter at det første barnet deres ble født. I 1882 bodde de på Kartomten og 5. september 1885 skrev Mikkel [[Kjeldearkiv:Husmannskontrakt Sveum under Tomter 1885\|husmannskontrakt]] med Martinus Jacobsen Tomter om bruk av Sveum på livstid. «Slik den nu finnes indhegnet», betyr at arealene som ble liggende syd for den nyanlagte bygdevegen mellom Korslundkrysset og Narmo ikke hørte med til husmannsplassen. Det hørte nå Øvre Tomter til. Mikkel som hadde vokst opp i Rognstad, kjente godt til Lars Pedersen, far til Kristian Larsen, som de leide husrom hos. Lars var husmann i Øvre Støkket fram til han giftet seg med enka i Sveum. Han solgte husene i Støkket og kjøpte innerstboligen Roa av Martinius Tomter. Samme året fikk Mikkel og Syverine overta Sveum. Det er sannsynlig at Mikkel var involvert i Martinius Tomters bygging av gardsbruket Nedre Tomter fra 1882. Hvilke andre arbeidsfolk Martinius Tomter hadde da han skulle bygge opp en ny gard vet vi ikke, men Mikkels bror Anders var dyktig murer. Syverines stefar Svend Johan Persson var gråsteinsmurer. Syverines halvsøster og Svend Johans datter, Pauline, som ble gift med Ole Olsen, bygde rydningsbruket Olstad av Øvre Tomter.		Syverine var datter av Anders Monsen Lageråeie, se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=227&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 225, Sørli av Spaberg og Siri Jensdatter Finborudeie. Syverine bodde sammen med mora og søstera Johanne Martinusdatter i 1859. Etter at mora Siri Jensdatter samme år giftet seg med svensken Svend Johan Person i 1860, se Svendstua under Nedre Skråstad, ser det ut til at Syverine ikke fikk bo hjemme. Ti år gammel, i 1865, var hun barnepike i Spabergstua hos Ole Andersen og Anne Jensdatter. I 1875 var hun budeie i Vang prestegard hos gammelprosten Paul Winsnes (enkemann etter Hanna Winsnes) som fortsatt var i prestetjeneste, 81 år gammel. Som budeie bodde Syverine i fjøset. Da Mikkel og Syverine giftet seg i mars 1880 var hun tjener på Ingelsrud og Mikkel bodde i Rognstad hos mora. De ble boende hjemme hos mora ei tid etter at det første barnet deres ble født. I 1882 bodde de på Kartomten og 5. september 1885 skrev Mikkel [[Kjeldearkiv:Husmannskontrakt Sveum under Tomter 1885\|husmannskontrakt]] med Martinus Jacobsen Tomter om bruk av Sveum på livstid. «Slik den nu finnes indhegnet», betyr at arealene som ble liggende syd for den nyanlagte bygdevegen mellom Korslundkrysset og Narmo ikke hørte med til husmannsplassen. Det hørte nå Øvre Tomter til. Mikkel som hadde vokst opp i Rognstad, kjente godt til Lars Pedersen, far til Kristian Larsen, som de leide husrom hos. Lars var husmann i Øvre Støkket fram til han giftet seg med enka i Sveum. Han solgte husene i Støkket og kjøpte innerstboligen Roa av Martinius Tomter. Samme året fikk Mikkel og Syverine overta Sveum. Det er sannsynlig at Mikkel var involvert i Martinius Tomters bygging av gardsbruket Nedre Tomter fra 1882. Hvilke andre arbeidsfolk Martinius Tomter hadde da han skulle bygge opp en ny gard vet vi ikke, men Mikkels bror Anders var dyktig murer. Syverines stefar Svend Johan Persson var gråsteinsmurer. Syverines halvsøster og Svend Johans datter, Pauline, som ble gift med Ole Olsen, bygde rydningsbruket Olstad av Øvre Tomter.

	Etter at Mikkel og Syverine hadde vært husfolk på Nedre Tomter et års tid, ga Martinius Tomter Mikkel nedbetalingsbetingelser som ga ham muligheten til å kjøpe Sveum. Han opprettet en vekselobligasjon på kr 400 som Mikkel kunne nedbetale med årlige avdrag og renter. Obligasjonen ble nedbetalt med kr. 20 eller mer hvert år til rente 5%. <br>		Etter at Mikkel og Syverine hadde vært husfolk på Nedre Tomter et års tid, ga Martinius Tomter Mikkel nedbetalingsbetingelser som ga ham muligheten til å kjøpe Sveum. Han opprettet en vekselobligasjon på kr 400 som Mikkel kunne nedbetale med årlige avdrag og renter. Obligasjonen ble nedbetalt med kr. 20 eller mer hvert år til rente 5%. <br>

Kallrustad på 29. nov. 2024 kl. 10:25

2024-11-29T10:25:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 10:25
Linje 45:		Linje 45:
	Embret var sønn av Syver Gudbrandsen på Østre Arnset og Siri Embretsdatter fra Jevnaker i Løten. Han vokste opp som yngste sønn på Østre Arnset. Foreldre hadde ofte lite å tilby av eiendom til de yngste sønnene og døtrene sine. Det var ikke uvanlig at yngre sønner fra en gard endte som husmenn. Se [https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?page=169&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 167, Østre Arnset.		Embret var sønn av Syver Gudbrandsen på Østre Arnset og Siri Embretsdatter fra Jevnaker i Løten. Han vokste opp som yngste sønn på Østre Arnset. Foreldre hadde ofte lite å tilby av eiendom til de yngste sønnene og døtrene sine. Det var ikke uvanlig at yngre sønner fra en gard endte som husmenn. Se [https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?page=169&searchText=Vangsboka%205 Vangsboka 2], s. 167, Østre Arnset.

	Etter at Embret og Ane giftet seg, bodde de på Arnset fram til omkring 1760. De var et års tid husfolk på Vesle Opsal og kom til Sveum omkring 1761-1762. De fikk seks barn, men bare Marta ble gift og fikk familie. I 1771 var husmennene Embret Syversen og Jens Svendsen innstevnet som vitner i en ~~rettsak~~ mot Jacob Tomter. Han var beskylt for å ha brutt opp døra og låsen på et seterhus på Tørbustilen som tilhørte Anders Pinnødegården. Saken ble henlagt og Jacobs husmenn unngikk vitneavhør. Embret Sveum vitnet i 1779 for husbonden Jacob i en grensetvist mellom Tomter og Nashaug. Familien bodde fortsatt i Sveum i 1780 da kona Ane vitnet i en forhørssak på Høkset der Mari Gudmundsdatter Høkset hadde druknet.		Etter at Embret og Ane giftet seg, bodde de på Arnset fram til omkring 1760. De var et års tid husfolk på Vesle Opsal og kom til Sveum omkring 1761-1762. De fikk seks barn, men bare Marta ble gift og fikk familie. I 1771 var husmennene Embret Syversen og Jens Svendsen innstevnet som vitner i en rettssak mot Jacob Tomter. Han var beskylt for å ha brutt opp døra og låsen på et seterhus på Tørbustilen som tilhørte Anders Pinnødegården. Saken ble henlagt og Jacobs husmenn unngikk vitneavhør. Embret Sveum vitnet i 1779 for husbonden Jacob i en grensetvist mellom Tomter og Nashaug. Familien bodde fortsatt i Sveum i 1780 da kona Ane vitnet i en forhørssak på Høkset der Mari Gudmundsdatter Høkset hadde druknet.

Inger Benningstad Narmo på 30. okt. 2024 kl. 13:32

2024-10-30T13:32:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 13:32
Linje 24:		Linje 24:
	}}		}}

	'''[[Sveum ~~under Tomter\|Sveum]]~~''' var en [[husmannsplass]] under garden [[Tomter (Vang gnr. 60)\|Tomter]] (gnr. 60) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune\|Hamar kommune.]]		'''Sveum''' var en [[husmannsplass]] under garden [[Tomter (Vang gnr. 60)\|Tomter]] (gnr. 60) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune\|Hamar kommune.]]

	== Husmannsplassens historie ==		== Husmannsplassens historie ==

Inger Benningstad Narmo: Inger Benningstad Narmo flyttet siden Sveum under Tomter til Sveum under Tomter (Vang gnr. 60/1)

2024-10-30T13:31:52Z

Inger Benningstad Narmo flyttet siden Sveum under Tomter til Sveum under Tomter (Vang gnr. 60/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 13:31
(Ingen forskjell)

Liv Irene: /* Familier som bodde her */

2024-05-27T15:21:08Z

Familier som bodde her

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 15:21
Linje 304:		Linje 304:
	10. ''Julie'', f. 31.8.1896, konfirmert her 1911.		10. ''Julie'', f. 31.8.1896, konfirmert her 1911.

	11. ''Alfred Sveum'', neste bruker, se [[Sveum 60/5]] - utskilte eiendommer.		11. ''Alfred Sveum'', neste bruker, se [[Sveum Søndre (Vang gnr. 60/5)\|Sveum 60/5]] - utskilte eiendommer.