Svinstad (Holum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. nov. 2023 kl. 13:54

2023-11-16T13:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:54
Linje 40:		Linje 40:
	"Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang", skrev matrikkelkommisjonen i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslått\|Utslåttene]] ga 8 [[Skippund\|skp]] høy årlig. Det sto ei [[Løe\|utløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)\|Lian]] inne ved Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)\|Gåsevannet]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)\|Porsmyra]].		"Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang", skrev matrikkelkommisjonen i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslått\|Utslåttene]] ga 8 [[Skippund\|skp]] høy årlig. Det sto ei [[Løe\|utløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)\|Lian]] inne ved Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)\|Gåsevannet]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)\|Porsmyra]].

	Fra gammelt av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[Jordebok\|jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog til stolper og [[Barkun\|barkuner]]. I 1661 var det ett [[kvernbruk]] på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)\|bnr. 2]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (~~Svinestad, Holum~~)\|Slåtebekken]] - litt lenger nord.		Fra gammelt av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[Jordebok\|jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog til stolper og [[Barkun\|barkuner]]. I 1661 var det ett [[kvernbruk]] på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)\|bnr. 2]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Lindesnes)\|Slåtebekken]] - litt lenger nord.

	[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)\|Smeland]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på Holmeslands grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk elektrisk strøm etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)\|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.		[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)\|Smeland]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på Holmeslands grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk elektrisk strøm etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)\|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 06:56

2022-04-28T06:56:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 06:56
Linje 26:		Linje 26:

	== Matrikkelopplysninger: ==		== Matrikkelopplysninger: ==
	*~~Matrikkelnummer før~~ 1838: 49, skyld 1 1/2 hud.		*Før 1838: Matrikkelnr. 49, skyld 1 1/2 hud.
	*1838-1886: Matrikkelnr. 1, lnr. 579–580, skylddaler 3-4-12.		*1838-1886: Matrikkelnr. 1, lnr. 579–580, skylddaler 3-4-12.
	*1886–1964: Gnr. 1. skyldmark 9,06.		*1886–1964: Gnr. 1. skyldmark 9,06.

Hans P. Hosar: Redigering, mellomtitler mm

2022-04-28T06:21:36Z

Redigering, mellomtitler mm

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Svinstad (Holum)|Svinstad]]''' (gnr. 83, bnr. 1) er en gard som ligger lengst nord i [[Holum kommune|Holum]] i [[Mandal kommune]]. Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.
+:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
 Garden grenser mot [[Holmesland (Holum)|Holmesland]] i øst. Byttet går her i rett linje nord-sør fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett vest for [[Auretjødna]]. I sør grenser garden mot [[Kvidbergskår (Holum)|Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I vest har garden grense mot [[Eikeland (Holum)|Eikeland]], og i nord mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)|Øygarden]] og [[Listad]].
 Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gaardnavne]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein. Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det første [[rydningsmann]] navnet går tilbake på. Navnegranskere regner med at de fleste navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.
 "Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang", skrev matrikkelkommisjonen i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslått|Utslåttene]] ga 8 [[Skippund|skp]] høy årlig. Det sto ei [[Løe|utløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)|Lian]] inne ved Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)|Gåsevannet]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)|Porsmyra]].
-Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[Jordebok|jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog  til stolper og [[Barkun|barkuner]]. I 1661 var det ett [[kvernbruk]] på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)|bnr. 2]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Svinestad, Holum)|Slåtebekken]] - litt lenger nord.
+Fra gammelt av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[Jordebok|jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog  til stolper og [[Barkun|barkuner]]. I 1661 var det ett [[kvernbruk]] på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)|bnr. 2]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Svinestad, Holum)|Slåtebekken]] - litt lenger nord.
 [[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)|Smeland]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på Holmeslands grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk elektrisk strøm etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.
-== Tjærefabrikk ==
+== Eiendomsforhold og bruksdeling ==
 I 1867 bygde en danske med navn Winther en tjærefabrikk på Svinstad. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.
-== Bnr. 2 ==
+==Kilder og litteratur==
-* [[Bjørn Slettan]]: ''[[Holum gardshistorie]]'', 1977.
+*[[Bjørn Slettan]]: ''[[Holum gardshistorie]]'', 1977.
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Lindesnes kommune]]
 [[Kategori:Mandal]]
 {{bm}}

Kallrustad: flytter spire om bnr. 2 hit

2022-02-18T09:01:59Z

flytter spire om bnr. 2 hit

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 == Tjærefabrikk ==
 I 1867 bygde en danske med navn Winther en tjærefabrikk på Svinstad. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.
 == Kilder og litteratur ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T16:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 16:42
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Mandal]]		[[Kategori:Mandal]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: lenker

2021-06-28T12:42:44Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] ~~(gnr. 83)~~. Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.		'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' (gnr. 83, bnr. 1) er en gard som ligger lengst nord i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]]. Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.

	~~Svinstad ligger lengst nord i Holum.~~ Garden grenser mot [[Holmesland]] i øst. Byttet går her i rett linje nord-sør fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett vest for [[Auretjødna]]. I sør grenser garden mot [[Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I vest har garden grense mot [[Eikeland]], og i nord mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)]] og [[Listad]].		Garden grenser mot [[Holmesland (Holum)\|Holmesland]] i øst. Byttet går her i rett linje nord-sør fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett vest for [[Auretjødna]]. I sør grenser garden mot [[Kvidbergskår (Holum)\|Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I vest har garden grense mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], og i nord mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)\|Øygarden]] og [[Listad]].

	Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske ~~Gardsnavn~~]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein. Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det ~~vel~~ første [[rydningsmann]] ~~som~~ navnet går tilbake på. Navnegranskere regner med at de fleste av navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.		Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gaardnavne]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein. Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det første [[rydningsmann]] navnet går tilbake på. Navnegranskere regner med at de fleste navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.

	''Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang'', skrev ~~[[martikkelkommisjonen]]~~ i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslåttene]] ga 8 [[skp]] høy årlig. Det sto ei [[~~uteløe~~]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)]] inne ved ~~byttet til~~ Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)]].		"Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang", skrev matrikkelkommisjonen i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslått\|Utslåttene]] ga 8 [[Skippund\|skp]] høy årlig. Det sto ei [[Løe\|utløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)\|Lian]] inne ved Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)\|Gåsevannet]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)\|Porsmyra]].

	Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog til ''stolper og [[~~barkun~~]]~~er''~~. I 1661 var det 1 [[kvernbruk]] på ~~garden [[Bnr.1 (Svinestad, Holum)]]~~, og i 1819 var det to, et til ~~hver gard~~. Det ene ~~kvernhuset var~~ i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)\|bnr. 2 ~~(Svinestad, Holum)~~]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Svinestad, Holum)]] - litt lenger nord.		Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[Jordebok\|jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog til stolper og [[Barkun\|barkuner]]. I 1661 var det ett [[kvernbruk]] på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)\|bnr. 2]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Svinestad, Holum)\|Slåtebekken]] - litt lenger nord.

	[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på ~~[[Holmesland(Holum)]]s~~ grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk [[elektrisk strøm]] etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)\|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.		[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)\|Smeland]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på Holmeslands grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk elektrisk strøm etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)\|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.

	== Tjærefabrikk ==		== Tjærefabrikk ==
	I 1867 bygde en danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad ~~(Holum)]]~~. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.		I 1867 bygde en danske med navn Winther en tjærefabrikk på Svinstad. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	[[Bjørn Slettan]]: ''[[Holum gardshistorie]]'', 1977.		* [[Bjørn Slettan]]: ''[[Holum gardshistorie]]'', 1977.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Mandal]]		[[Kategori:Mandal]]

Marianne Wiig: kilde

2021-06-28T11:19:46Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~

	'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.		'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.

Linje 15:		Linje 13:
	== Tjærefabrikk ==		== Tjærefabrikk ==
	I 1867 bygde en danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.		I 1867 bygde en danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.

			== Kilder og litteratur ==

			[[Bjørn Slettan]]: ''[[Holum gardshistorie]]'', 1977.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Mandal]]		[[Kategori:Mandal]]

Marianne Wiig: trenger kilder

2021-06-28T11:14:24Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}

	'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.		'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.

Marianne Wiig: avsnitt, lenker, korr.

2021-06-28T11:13:49Z

avsnitt, lenker, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.		'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.

	[[Svinstad]] ligger lengst nord i [[Holum]]. Garden grenser mot [[Holmesland]] i ~~[[Øst]]~~. Byttet går her i rett linje ~~[[Nord~~-~~Sør]]~~ fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett ~~[[Vest]]~~ for [[Auretjødna]]. I ~~[[Sør]]~~ grenser garden mot [[Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I ~~[[Vest]]~~ har garden grense mot [[Eikeland]], og i ~~[[Nord]]~~ mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)]] og [[Listad]].		Svinstad ligger lengst nord i Holum. Garden grenser mot [[Holmesland]] i øst. Byttet går her i rett linje nord-sør fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett vest for [[Auretjødna]]. I sør grenser garden mot [[Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I vest har garden grense mot [[Eikeland]], og i nord mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)]] og [[Listad]].
	Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gardsnavn]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein.
	Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det vel første [[rydningsmann]] som navnet går tilbake på. [[Navnegranskere]] regner med at de fleste av navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.		Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gardsnavn]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein. Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det vel første [[rydningsmann]] som navnet går tilbake på. Navnegranskere regner med at de fleste av navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.
	''Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang'', skrev [[martikkelkommisjonen]] i [[1819]]. Jordet ligger ca.85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene ~~Vestenfor~~. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål [[dyrket mark]] og 50 mål [[naturlig eng]].[[Utslåttene]] ga 8 [[skp]] høy årlig. Det sto ei [[uteløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)]] inne ved byttet til Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)]].
	Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I[[jordeboken]] i 1661 står det at ~~garde~~ har [[brenneved]], og eikeskog til ''stolper og [[barkun]]er''.		''Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang'', skrev [[martikkelkommisjonen]] i [[1819]]. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i [[1865]] til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. [[Utslåttene]] ga 8 [[skp]] høy årlig. Det sto ei [[uteløe]] med [[sommerflor]] i [[Lian (Svinestad, Holum)]] inne ved byttet til Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til [[Gåsevannet (Svinestad, Holum)]] og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble [[Gåsebekken]] sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i [[Porsmyra (Svinestad, Holum)]].
	I 1661 var det 1 [[kvernbruk]] på garden [[Bnr.1 (Svinestad, Holum)]], og i 1819 var det to, et til hver gard.Det ene kvernhuset var i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)]], lå i en annen bekk -[[Slåtebekken (Svinestad, Holum)]]- litt lenger ~~Nord~~.
	[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)]] for å få ~~skjært~~ lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på [[Holmesland(Holum)]]s grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk [[elektrisk strøm]] etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (~~Født~~ 1924,Holum)]]i ca. 1950.		Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I [[jordeboken]] i 1661 står det at garden har [[brenneved]] og eikeskog til ''stolper og [[barkun]]er''. I 1661 var det 1 [[kvernbruk]] på garden [[Bnr.1 (Svinestad, Holum)]], og i 1819 var det to, et til hver gard. Det ene kvernhuset var i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)\|bnr. 2 (Svinestad, Holum)]], lå i en annen bekk - [[Slåtebekken (Svinestad, Holum)]] - litt lenger nord.

			[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)]] for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på [[Holmesland(Holum)]]s grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk [[elektrisk strøm]] etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (f. 1924)\|Svenke Svinstad]] (født 1924, Holum) i ca. 1950.

	== Tjærefabrikk ==		== Tjærefabrikk ==
	I 1867 bygde en ~~Danske~~ med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. ~~De murene~~ er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.		I 1867 bygde en danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Mandal]]		[[Kategori:Mandal]]

Marianne Wiig: layout, pirk

2021-06-28T11:06:06Z

layout, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	~~[[Kategori:Lindesnes kommune]]~~
	~~[[Kategori:Mandal]]{{spire}}~~
	'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.		'''[[Svinstad (Holum)\|Svinstad]]''' er en gard [[Holum kommune\|Holum]] i [[Mandal kommune]] (gnr. 83). Den gamle matrikkelen nr. 49, skyld 1 1/2 hud. 1838 nr. 1 lnr. 579 - 580, skd 3-4-12. Nye matrikkelen gnr. 1, mark 9,06.

	[[Svinstad]] ligger lengst ~~[[Nord]]~~ i [[Holum]]. Garden grenser mot [[Holmesland]] i [[Øst]]. Byttet går her i rett linje [[Nord-Sør]] fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett [[Vest]] for [[Auretjødna]]. I [[Sør]] grenser garden mot [[Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I [[Vest]] har garden grense mot [[Eikeland]], og i [[Nord]] mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)]] og [[Listad]].		[[Svinstad]] ligger lengst nord i [[Holum]]. Garden grenser mot [[Holmesland]] i [[Øst]]. Byttet går her i rett linje [[Nord-Sør]] fra [[Kistensholmen]] i [[Åsevannet]] til [[Ronefjellan]] rett [[Vest]] for [[Auretjødna]]. I [[Sør]] grenser garden mot [[Kvidbergskår]]. Byttet går midt over [[Svinestadvannet]]. I [[Vest]] har garden grense mot [[Eikeland]], og i [[Nord]] mot [[Øygarden (Gangså, Marnardal)]] og [[Listad]].
	Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gardsnavn]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein.		Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i [[Norske Gardsnavn]] regnes med et opphavlig ''Sveinsstađir'', av mannsnavnet Svein.
	Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det vel første [[rydningsmann]] som navnet går tilbake på. [[Navnegranskere]] regner med at de fleste av navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.		Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det vel første [[rydningsmann]] som navnet går tilbake på. [[Navnegranskere]] regner med at de fleste av navn som ender på -stad stammer fra [[vikingtiden]], men det kan også være eldre.
Linje 10:		Linje 7:
	Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I[[jordeboken]] i 1661 står det at garde har [[brenneved]], og eikeskog til ''stolper og [[barkun]]er''.		Fra gammel av har Svinstad ord på seg for å være en god [[skoggard]]. Særlig var [[furulasten]] utmerket. I[[jordeboken]] i 1661 står det at garde har [[brenneved]], og eikeskog til ''stolper og [[barkun]]er''.
	I 1661 var det 1 [[kvernbruk]] på garden [[Bnr.1 (Svinestad, Holum)]], og i 1819 var det to, et til hver gard.Det ene kvernhuset var i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)]], lå i en annen bekk -[[Slåtebekken (Svinestad, Holum)]]- litt lenger Nord.		I 1661 var det 1 [[kvernbruk]] på garden [[Bnr.1 (Svinestad, Holum)]], og i 1819 var det to, et til hver gard.Det ene kvernhuset var i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til [[bnr.2 (Svinestad, Holum)]], lå i en annen bekk -[[Slåtebekken (Svinestad, Holum)]]- litt lenger Nord.
	[[~~Priviligert~~ sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)]] for å få skjært lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på [[Holmesland(Holum)]]s grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk [[elektrisk strøm]] etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (Født 1924,Holum)]]i ca. 1950.		[[Privilegert sag]] hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til [[Smeland (Holum)]] for å få skjært lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en [[vannsag]] der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på [[Holmesland(Holum)]]s grunn. Saga hadde stort [[tyngdehjul]], og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk [[elektrisk strøm]] etter [[andre verdenskrig]], og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av [[Svenke Svinstad (Født 1924,Holum)]]i ca. 1950.

	~~'''~~Tjærefabrikk~~'''~~		== Tjærefabrikk ==
	I 1867 bygde en Danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. De murene er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann		I 1867 bygde en Danske med navn Winther en [[tjærefabrikk på Svinstad (Holum)]]. De murene er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave [[føre-røtter]] rundt om i skogene. Produktene var [[tjære]] og [[terpentin]], men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]