Sydfløyen (Akershus festning) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:09:03Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:09
Linje 24:		Linje 24:
	Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].		Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].

	Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming.		Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming.


			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Havre: /* Bygningsarkeologiske undersøkelser */ utvida

2023-11-14T10:45:02Z

Bygningsarkeologiske undersøkelser: utvida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 10:45
Linje 10:		Linje 10:
	Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.		Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.

	I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger vest mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det ~~virker~~ som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen.		I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref> Dateringen er ikke entydig referert i tilgjengelig litteratur. Ifølge den refererte Aftenposten-artikkelen indikerte dateringa fellingstidspunkt, og dermed byggestart, allerede omkring 1220–1280. I sin egen presentasjon, oppga Hjelmeland C-14-dateringa til 1030–1080.<ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref> Det kan se ut som Aftenpostens reportasje blander sammen årringsdatering som kan gi huggeår, og C-14-datering som angir når det målte trevirket ble dannet. Hjelmelands egne opplysninger antyder at stokken var fra et tre som var i vekst allerede 220–270 år før vi vanligvis regner med at borgen ble påbegynt. Vi kan uansett ikke utelukke at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.

			I 2020 ble det avdekket murrester av teglstein ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes typologisk til borgens tidlige historie. Teglstein er sendt til termoluminescens-datering, som kan fastslå når de ble produsert. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både nær dagens utgravning og lenger vest mot den seinere [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av et teglhvelv, og ifølge Tom Andersen virker det som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen som utvidet denne østover.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref>

	==Seinere bruk og ombygninger==		==Seinere bruk og ombygninger==

Cnyborg: koord

2023-11-13T09:16:19Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2023 kl. 09:16
Linje 41:		Linje 41:
	{{Arnstein Arneberg}}		{{Arnstein Arneberg}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}{{artikkelkoord\|59.9064107\|N\|10.7362908\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Arnstein Arneberg» til «{{Arnstein Arneberg}}»

2023-10-05T09:02:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Arnstein Arneberg» til «{{Arnstein Arneberg}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 09:02
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]
	[[Kategori:Riksarkivet]]		[[Kategori:Riksarkivet]]
	~~[[Kategori:~~Arnstein Arneberg]]		{{Arnstein Arneberg}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-09-19T12:32:49Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 12:32
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Riksarkivet]]		[[Kategori:Riksarkivet]]
	[[Kategori:Arnstein Arneberg]]		[[Kategori:Arnstein Arneberg]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Geografi, {{bm}}

2023-09-18T10:47:43Z

Geografi, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}
	'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.</onlyinclude>		'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]] i [[Oslo]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.</onlyinclude>

	{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Arnstein Arneberg]]		[[Kategori:Arnstein Arneberg]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 15. sep. 2022 kl. 10:56

2022-09-15T10:56:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2022 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}
	'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.		'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.</onlyinclude>

	{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}

	I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II\|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)\|Fuglesang]].		<onlyinclude>I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II\|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)\|Fuglesang]].</onlyinclude>

	==Bygningsarkeologiske undersøkelser ==		==Bygningsarkeologiske undersøkelser ==
Linje 18:		Linje 18:
	I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.		I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.

	I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].~~</onlyinclude>~~		I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].

	Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].		Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].

Havre: trolig skrivefeil

2020-02-20T15:55:50Z

trolig skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 15:55
Linje 10:		Linje 10:
	Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.		Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.

	I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger ~~øst~~ mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det virker som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen.		I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger vest mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det virker som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen.

	==Seinere bruk og ombygninger==		==Seinere bruk og ombygninger==

Havre: Nye funn

2020-02-20T15:49:55Z

Nye funn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}
	'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør ~~det~~ større enn ~~nordfløyen~~, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.		'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.

	{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}

	I eldre historiografi het det at ~~sørfløyen~~ ble reist utenfor festningen i [[Christian II\|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)\|Fuglesang]] ned dit. Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det imidlertid avdekket at sørfløyen var langt eldre. Innvendig ble det funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's arbeid bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.		I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II\|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)\|Fuglesang]].

	I [[Peder Hansen (Litle)\|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at ~~bygningen~~ fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.		==Bygningsarkeologiske undersøkelser ==

			Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.

			I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger øst mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det virker som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen.

			==Seinere bruk og ombygninger==

			I [[Peder Hansen (Litle)\|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at Sydfløyen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.

	I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.		I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.
Linje 14:		Linje 22:
	Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].		Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)\|Arsenalet]].

	Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.		Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming.


Linje 26:		Linje 34:
	* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.		* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.
	* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse]		* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse]
			* "[https://www.niku.no/2020/02/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/ Fant ukjent mur på Akershus festning]", Niku, besøkt 20. februar 2020

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

Havre: litt mer blabla

2015-09-30T09:03:01Z

litt mer blabla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2015 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere ~~inngangen~~ en etasje lenger ned.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}
	'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[~~1299]]–[[1304~~]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. ~~Innvendig~~ er det ~~funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein~~ i ~~såkalt munkeforband et stykke opp på øst-~~ og ~~vestveggen~~ i ~~kirkerommet~~ første ~~etasje~~.		'''[[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke\|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør det større enn nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.

	~~Opprinnelig regner man~~ med ~~at hovedinngangen~~ til ~~borgen (Mørkegangen) strakte seg gjennom~~ den ~~vestlige delen av bygningen og opp~~ til ~~[[Fuglesang (Akershus festning)~~\|~~Fuglesang]], dekket av en lønngang som i følge Arkitekt~~ Holger Sinding-~~Larsen knøt hele anlegget sammen i et enhetlig bygg. Allikevel er det uenighet om hele anlegget ble bygget i ett, eller om det ble utbygd stykkevis.~~		{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}

	I [[Peder Hansen (Litle)\|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde~~. I kjelleren ble det innredet fangehull~~. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.		I eldre historiografi het det at sørfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II\|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)\|Fuglesang]] ned dit. Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det imidlertid avdekket at sørfløyen var langt eldre. Innvendig ble det funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's arbeid bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.

			I [[Peder Hansen (Litle)\|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.

			I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.

	I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude>		I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude>
Linje 12:		Linje 16:
	Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.		Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.

	{{thumb\|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg\|Grunnplan over Sydfløyens øvre kjeller og Jomfruhaven, med døra til den opprinnelige lønngangen over til andre høyde av Jomfrutårnet.\|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}


Linje 19:		Linje 22:
	* {{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}		* {{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}
	* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Akershus-slottskirkested Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested], besøkt 29. september 2015.		* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Akershus-slottskirkested Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested], besøkt 29. september 2015.
			* Gustav storm 1901, [http://www.nb.no/nbsok/nb/697b60dd282168f2cbd84ca84faff87f?index=1#47 ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''].
			* Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.
			* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.
			* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse]

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]