Synnøve Brændshøi - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

2024-10-16T11:55:53Z

Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:55
Linje 20:		Linje 20:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|3338\|Synnøve Brændshøi}}		*{{Preusfotograf\|3338\|Synnøve Brændshøi}}
	*{{~~Bonge 1980~~}}		*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}
	*''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}.		*''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003668627\|Synøve Brændshøi}}.		*{{hbr1-1\|pc00000003668627\|Synøve Brændshøi}}.

Kallrustad: lenker, korr.

2024-02-26T10:03:26Z

lenker, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg\|miniatyr\|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]]		[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg\|miniatyr\|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]]
	'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.		'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i [[Østerrikegata]], i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 8:		Linje 8:
	== Fotografisk virke ==		== Fotografisk virke ==

	Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av ~~Gardemoen~~ skole, hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til.		Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av [[Gardermoen skole]], hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til.

	I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.		I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.

Sigrijak: Fikk ny informasjon rundt hennes biografi og virke av familien og endret deretter.

2024-02-26T08:08:13Z

Fikk ny informasjon rundt hennes biografi og virke av familien og endret deretter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 08:08
Linje 8:		Linje 8:
	== Fotografisk virke ==		== Fotografisk virke ==

	Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun ~~var fotograf på Østerrike~~ frem til 1964 da hun ~~la ned forretningen, men~~ fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år.		Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av Gardemoen skole, hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til.

	I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.		I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.

Joanna Iranowska: /* Utdanning/lære */

2023-09-20T12:49:24Z

Utdanning/lære

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2023 kl. 12:49
Linje 6:		Linje 6:
	Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brændshøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brændshøi Digerud (1947) og Kari Brændshøi (1950–2003).		Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brændshøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brændshøi Digerud (1947) og Kari Brændshøi (1950–2003).

	== ~~Utdanning/lære~~ ==		== Fotografisk virke ==

	Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun var fotograf på Østerrike frem til 1964 da hun la ned forretningen, men fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år.		Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun var fotograf på Østerrike frem til 1964 da hun la ned forretningen, men fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år.

	~~== Fotografisk virke ==~~

	I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.		I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.

Kallrustad: /* Familie */ korr.

2023-09-19T12:13:55Z

Familie: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 12:13
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut ~~Brænsdhøi~~ og de fikk to døtre, Mette Synnøve ~~Brænsdhøi~~ Digerud (1947) og Kari ~~Brænsdhøi~~ (1950–2003).		Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brændshøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brændshøi Digerud (1947) og Kari Brændshøi (1950–2003).

	== Utdanning/lære ==		== Utdanning/lære ==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2023-09-19T08:24:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:24
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»]		* [https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»]
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	~~{{spire1}}~~

	{{DEFAULTSORT:Brændshøi, Synnøve}}		{{DEFAULTSORT:Brændshøi, Synnøve}}

Kallrustad: formaterer overskrifter

2023-09-19T08:23:53Z

formaterer overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.		'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.

	~~'''~~Familie~~'''~~		== Familie ==

	Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brænsdhøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brænsdhøi Digerud (1947) og Kari Brænsdhøi (1950–2003).		Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brænsdhøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brænsdhøi Digerud (1947) og Kari Brænsdhøi (1950–2003).

	~~'''~~Utdanning/lære~~'''~~		== Utdanning/lære ==

	Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun var fotograf på Østerrike frem til 1964 da hun la ned forretningen, men fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år.		Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun var fotograf på Østerrike frem til 1964 da hun la ned forretningen, men fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år.

	~~'''~~Fotografisk virke~~'''~~		== Fotografisk virke ==

	I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.		I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.

	~~'''~~Ettermæle~~'''~~		== Ettermæle ==

	Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.		Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.

Cnyborg: fjerner eksterne lenker i tekst

2023-09-19T07:59:10Z

fjerner eksterne lenker i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg\|miniatyr\|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]]		[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg\|miniatyr\|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]]
	'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/~~Gardermoen ~~Gardermoen]~~ militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.		'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.

	'''Familie'''		'''Familie'''
Linje 18:		Linje 18:
	Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.		Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.

	7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [~~https://no.wikipedia.org/wiki/MiA_%E2%80%93_Museene_i_Akershus~~ Museene i Akershus] inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet ~~[https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset~~ «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»], arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen.		7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [[Museene i Akershus]] inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus», arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 24:		Linje 24:
	*{{Bonge 1980}}		*{{Bonge 1980}}
	*''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}.		*''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003668627\|Synøve Brændshøi}}		*{{hbr1-1\|pc00000003668627\|Synøve Brændshøi}}.

			== Eksterne lenker ==

			* [https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»]
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	{{spire1}}		{{spire1}}

Joanna Iranowska på 19. sep. 2023 kl. 07:25

2023-09-19T07:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 07:25
Linje 18:		Linje 18:
	Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.		Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.

	7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [https://no.wikipedia.org/wiki/MiA_%E2%80%93_Museene_i_Akershus Museene i Akershus] inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus», arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen.		7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [https://no.wikipedia.org/wiki/MiA_%E2%80%93_Museene_i_Akershus Museene i Akershus] inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet [https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»], arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen.

	==Kilder==		==Kilder==

Joanna Iranowska: Bilde.

2023-09-18T13:48:44Z

Bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg\|miniatyr\|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]]
	'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av [https://no.wikipedia.org/wiki/Gardermoen Gardermoen] militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.		'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av [https://no.wikipedia.org/wiki/Gardermoen Gardermoen] militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.