Syretårn fra Solbergelva - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: bm og pirk

2022-11-04T15:37:19Z

bm og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 15:37
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	~~<references />~~		* Artikkelen ble opprinnelig skrevet av [[Bent Inge Bye]] på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ Eiker Arkiv] og tilrettelagt av [[Frode Caspersen]].
	Artikkelen er opprinnelig skrevet av: [[Bent Inge Bye]], på ~~nettstedene~~ til [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ Eiker Arkiv].
	~~Tilrettelagt~~ av: [[Frode Caspersen]] NE
	~~{{Eiker Leksikon}}~~
	[[Kategori:Steinindustri]]		[[Kategori:Steinindustri]]
	[[Kategori:Skulpturer]]		[[Kategori:Skulpturer]]
Linje 31:		Linje 28:
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Tinn kommune]]
			{{Eiker Leksikon}}
	{{F1}}		{{F1}}
	~~[[Kategori:Tinn kommune]]~~		{{bm}}

Marianne Wiig: just.

2022-11-04T15:34:19Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Syretaarn-killingrud.jpg\|HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen}}'''[[Syretårn fra Solbergelva]]''' i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved [[Killingrud ungdomsskole]] i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Syretaarn-killingrud.jpg\|HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen}}'''[[Syretårn fra Solbergelva]]''' i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], [[Drammen kommune\|Drammen]], ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved [[Killingrud ungdomsskole]] i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. Skulpturene ble avduket av kronprinsparet i 2003. </onlyinclude>

	==Steinindustri==		==Steinindustri==
Linje 26:		Linje 26:
	Tilrettelagt av: [[Frode Caspersen]] NE		Tilrettelagt av: [[Frode Caspersen]] NE
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			[[Kategori:Steinindustri]]
			[[Kategori:Skulpturer]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	~~[[Kategori:Nedre Eiker]]~~
	~~[[Kategori:Skulpturer]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Tinn kommune]]

Marianne Wiig: ny ingress, avsnitt, språk

2022-11-04T15:29:45Z

ny ingress, avsnitt, språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Syretaarn-killingrud.jpg\|HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen}}'''[[~~Skulpturene ved Killingrud Ungdomsskole~~]]'''~~. HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk~~ i Nedre Eiker kommune ~~den 21~~.~~09.2003. Det er hva en kan lese~~ på en av ~~de fire steinene som pryder inngangen til~~ Killingrud ~~Ungdomsskole i Solbergelva~~ i Nedre Eiker.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Syretaarn-killingrud.jpg\|HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen}}'''[[Syretårn fra Solbergelva]]''' i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved [[Killingrud ungdomsskole]] i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. </onlyinclude>

	== ~~Steinene forteller vår lokale historie!~~ ==		==Steinindustri==
	[[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], og spesielt [[Solbergelva]], hadde en betydelig steinindustri ~~i begynnelsen av forrige århundre (~~begynnelsen av [[1900]]-tallet). Det var flere steinbrudd i området. ~~(Se også Steinbrudd i Solbergelva). Ett~~ av dem var [[Ulverudbruddet]], som ble drevet av ~~en viss~~ Narverud. Fra [[1911]] til [[1913]] leverte dette bruddet stein til syretårnet ved [[Rjukan Salpeterfabrikker]] – et selskap innen [[Norsk Hydro]].		[[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], og spesielt [[Solbergelva]], hadde en betydelig steinindustri på begynnelsen av [[1900]]-tallet. Det var flere steinbrudd i området. Et av dem var [[Ulverudbruddet]], som ble drevet av Narverud. Fra [[1911]] til [[1913]] leverte dette bruddet stein til syretårnet ved [[Rjukan Salpeterfabrikker]] – et selskap innen [[Norsk Hydro]]. Hydro produserte kalksalpeter på [[Rjukan kommune\|Rjukan]] ved å blande salpetersyre med kalkstein. Steinen ble fraktet til Rjukan med jernbanevogner. Salpetersyre ble laget ved at en spaltet luft og vann. Til prosessen trengte en mye elektrisk kraft, som en hadde på Rjukan. Salpetersyre er kraftig etsende, og Hydro måtte finne en metode for oppbevaring av de store mengdene syre som gikk med i produksjonen. En fant ut at lys [[granitt]], som er en sur bergart, tålte salpetersyre, og lys granitt fant en i Ulverudbruddet i Solbergelva.
	Hydro produserte [[kalksalpeter]] på [[Rjukan kommune\|Rjukan]] ved å blande salpetersyre med kalkstein. Steinen ble fraktet til Rjukan med jernbanevogner. Salpetersyre ~~har den kjemiske formel HNO3, og den~~ ble laget ved at en spaltet luft og vann. Til prosessen trengte en mye elektrisk kraft, ~~og det~~ hadde en på Rjukan.		==Produksjon==
	[[Salpetersyre]] er kraftig etsende, og Hydro måtte finne en metode for oppbevaring av de store mengdene syre som gikk med i produksjonen. En fant ut at lys [[granitt]], som er en sur bergart, tålte salpetersyre~~. Lys~~ granitt fant en i Ulverudbruddet i Solbergelva.		Tårna ble laget i Solbergelva – hogd ut og tilpasset ned til minste detalj. Det var altså ikke bare ett tårn, men flere. Det er noe usikkert hvordan de ble fraktet til Rjukan, men trolig skjedde det ved at de ble tatt ned til [[Drammenselva]]. Det er uklart om de gikk videre med båt eller med jernbane til [[Skien kommune\|Skien]], men fra Skien ble de fraktet til [[Notodden kommune\|Notodden]], og deretter med bane til [[Tinnoset]] ved utløpet av [[Tinnsjø]]. Så var det ferje derfra og opp fjorden, og deretter jernbane til Rjukan.
	== Produksjon ==
	Tårna ble laget i Solbergelva – hogd ut og tilpasset ned til minste detalj. Det var altså ikke bare ett tårn, men flere. Det er noe usikkert hvordan de ble fraktet til Rjukan, men trolig skjedde det ved at de ble tatt ned til [[Drammenselva]]. Om de gikk videre med båt eller med jernbane til [[Skien kommune\|Skien]], ~~har vi ennå ikke fått klarhet i. Men~~ fra Skien ble de fraktet til [[Notodden kommune\|Notodden]], og deretter med bane til [[Tinnoset]] ved utløpet av [[Tinnsjø]]. Så var det ferje derfra og opp fjorden, og ~~så med~~ jernbane til Rjukan.		Når en ser steinene og tenker på vekta, kan en lett få en forestilling om hvilket slit det var å hogge dem ut og frakte dem hele veien fra Solbergelva til Rjukan om Skien, for deretter å montere dem ved Hydros anlegg i byen. Det er blitt fortalt at det var steinhoggere fra Fredrikstad-området og Sverige som stod for jobben med å hogge ut steinblokkene. Ulverudbruddet leverte også stein til [[Tyskland]]. Etter en tid ble steinbruddet nedlagt. Flere familier i Solbergelva kan føre slektstrådene tilbake til steinhoggerne som lagde syretårnene.
	Når en ser steinene og tenker på vekta, kan en lett få en forestilling om hvilket slit det var å hogge dem ut og frakte de hele veien fra Solbergelva til Rjukan om Skien, for deretter å montere dem ved Hydros anlegg i byen. Det er blitt fortalt at det var steinhoggere fra Fredrikstad-området og ~~svensker~~ som stod for jobben med å hogge ut steinblokkene.
	~~Samme steinbrudd~~ leverte ~~for øvrig~~ også stein til [[Tyskland]]. Etter en tid ble steinbruddet nedlagt.
	Flere familier i Solbergelva kan føre slektstrådene tilbake til steinhoggerne som lagde syretårnene.
	{{thumb\|Syretaarnet-BIB.jpg\|Slik så de ut, syretårna som ble brukt for oppbevaring av salpeterssyre. Foto: Bent Inge Bye.}}		{{thumb\|Syretaarnet-BIB.jpg\|Slik så de ut, syretårna som ble brukt for oppbevaring av salpeterssyre. Foto: Bent Inge Bye.}}
	Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan mot slutten av 60-åra. Da ble tårna stående tomme. Det ble besluttet at ett skulle bli stående igjen, og at de øvrige skulle rives. Steinene ble spredt for alle vinder.		Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan mot slutten av 1960-åra. Da ble tårna stående tomme. Det ble besluttet at ett skulle bli stående igjen, og at de øvrige skulle rives. Steinene ble spredt for alle vinder, men kom likevel til nytte. Steinblokkene i muren ved elva i [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], som [[Vegvesenet]] fikk en pris for, er bygd opp av stein fra syretårna på Rjukan. Steiner fra Ulverudbruddet finner en også i en barnehage i [[Oslo kommune\|Oslo]], og ikke minst i flere hager på Rjukan.
	~~Men~~, de kom til nytte. Steinblokkene i muren ved elva i [[Kongsberg kommune\|Kongsberg]], som [[Vegvesenet]] fikk en pris for, er bygd opp av stein fra syretårna på Rjukan.
	Steiner ~~derfra~~ finner en også i en barnehage i [[Oslo kommune\|Oslo]], og ikke minst i flere hager på Rjukan.

	==Bent Inge Bye forteller om oppveksten på Rjukan og ~~prossessen~~ for å få steinene til Solbergelva==		==Bent Inge Bye forteller om oppveksten på Rjukan og prosessen for å få steinene til Solbergelva ==

	{{sitat\|Sjøl er jeg født og oppvokst på Rjukan, og bodde faktisk ikke mange hundre meter fra syretårna. Både min far og begge besteforeldre jobbet i Hydro. Akkurat som mange andre, lurte jeg på hvor steinene kom fra da tårna ble revet. I voksen alder flyttet jeg til Nedre Eiker, og bosatte meg i Solbergelva. Ved en tilfeldighet kom jeg over boka til Nils Johnsen om den tidligere historien til Nedre Eiker. Der fant jeg svaret på opphavet til steinene. Jeg følte sterkt at noen av steinene måtte tilbake til Solbergelva – ikke som skulpturer, men som historiefortellere. De skal fortelle oss om slitet som steinhoggerne hadde, om hvor dyktige fagfolk de var, og noe om næringslivet i bygda.		{{sitat\|Sjøl er jeg født og oppvokst på Rjukan, og bodde faktisk ikke mange hundre meter fra syretårna. Både min far og begge besteforeldre jobbet i Hydro. Akkurat som mange andre, lurte jeg på hvor steinene kom fra da tårna ble revet. I voksen alder flyttet jeg til Nedre Eiker, og bosatte meg i Solbergelva. Ved en tilfeldighet kom jeg over boka til Nils Johnsen om den tidligere historien til Nedre Eiker. Der fant jeg svaret på opphavet til steinene. Jeg følte sterkt at noen av steinene måtte tilbake til Solbergelva – ikke som skulpturer, men som historiefortellere. De skal fortelle oss om slitet som steinhoggerne hadde, om hvor dyktige fagfolk de var, og noe om næringslivet i bygda.
Linje 22:		Linje 17:
	Gjennom kontakter jeg har på Rjukan, fikk jeg tak i noen steiner. En av dem, ”bløtkaka”, som enten var bunnpropp eller topplokk. Med hjelp av [[Ordfører i Nedre Eiker\|ordfører]] [[Rolf Bergersen]] fikk vi kommunen til å hente steinene med lastebil og fraktet dem ned. Min holdning var fra første stund av at dette skulle være steiner i kommunens eiendom. Vi kom raskt fram til at de måtte stå i et skolemiljø, utenfor [[Killingrud ungdomsskole]], nettopp fordi de skal være historiefortellere. At de ble innviet under kronprinsparets besøk, er en annen sak. I dag står de der ved inngangen til skolen, men la dem også være en inngang til å lære mer om vår lokale historie.}}		Gjennom kontakter jeg har på Rjukan, fikk jeg tak i noen steiner. En av dem, ”bløtkaka”, som enten var bunnpropp eller topplokk. Med hjelp av [[Ordfører i Nedre Eiker\|ordfører]] [[Rolf Bergersen]] fikk vi kommunen til å hente steinene med lastebil og fraktet dem ned. Min holdning var fra første stund av at dette skulle være steiner i kommunens eiendom. Vi kom raskt fram til at de måtte stå i et skolemiljø, utenfor [[Killingrud ungdomsskole]], nettopp fordi de skal være historiefortellere. At de ble innviet under kronprinsparets besøk, er en annen sak. I dag står de der ved inngangen til skolen, men la dem også være en inngang til å lære mer om vår lokale historie.}}

	==~~Les~~ også==		==Se også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes ~~i smia~~]] ~~forteller~~ blant annet om steinhoggerne i Solbergelva ~~i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/ \|dette intervjuet]] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]]~~.
			*Intervju med [[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes Klausen]] (1894–1983), som blant annet forteller om steinhoggerne i Solbergelva.

	== ~~Referanser~~ ==		==Kilder og litteratur==
	<references/>		<references />
	Artikkelen er opprinnelig skrevet av: [[Bent Inge Bye]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ Eiker Arkiv].		Artikkelen er opprinnelig skrevet av: [[Bent Inge Bye]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ Eiker Arkiv].
	Tilrettelagt av: [[Frode Caspersen]] NE		Tilrettelagt av: [[Frode Caspersen]] NE

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Skulpturene ved Killingrud Ungdomsskole til Syretårn fra Solbergelva: Flytter til tittel som avspeiler det artikkelen i hovedsak handler om

2022-11-04T15:07:36Z

Marianne Wiig flyttet siden Skulpturene ved Killingrud Ungdomsskole til Syretårn fra Solbergelva: Flytter til tittel som avspeiler det artikkelen i hovedsak handler om

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 15:07
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:26:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:26
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Skulpturer]]		[[Kategori:Skulpturer]]
	{{F1}}		{{F1}}

MagneG: /* Les også */

2019-04-04T20:04:30Z

Les også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 20:04
Linje 23:		Linje 23:

	==Les også==		==Les også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/ \|dette intervjuet]] med [[Bengt Arne ~~Ryne~~]] i [[1979]].		[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/ \|dette intervjuet]] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

MagneG: /* Les også */

2019-04-02T18:25:08Z

Les også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 18:25
Linje 23:		Linje 23:

	==Les også==		==Les også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| ~~[https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/~~ dette intervjuet]] med [[Bengt Arne Ryne]] i [[1979]].		[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/ \|dette intervjuet]] med [[Bengt Arne Ryne]] i [[1979]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

MagneG: /* Les også */

2019-04-02T18:23:33Z

Les også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 18:23
Linje 23:		Linje 23:

	==Les også==		==Les også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| dette intervjuet] med [[Bengt Arne Ryne]] i [[1979]].		[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/ dette intervjuet]] med [[Bengt Arne Ryne]] i [[1979]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

MagneG: /* Les også */

2019-04-02T18:21:20Z

Les også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 18:21
Linje 23:		Linje 23:

	==Les også==		==Les også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i ~~[https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ dette intervjuet] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]].~~		[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| dette intervjuet] med [[Bengt Arne Ryne]] i [[1979]].
	[https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| dette intervjuet] med [[Bengt Arne ~~Røyne~~]] i [[1979]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

MagneG: /* Les også */

2019-04-02T18:20:28Z

Les også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 18:20
Linje 23:		Linje 23:

	==Les også==		==Les også==
	[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ ~~Eiker Arkiv~~].		[[Kjeldearkiv:Johannes i smia\|Johannes i smia]] forteller blant annet om steinhoggerne i Solbergelva i [https://eikerarkiv.no/skulpturene-ved-inngangen-til-killingrud-ungdomsskole/ dette intervjuet] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]].
	[https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| dette intervjuet] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]].		[https://eikerarkiv.no/johannes-i-smia/\| dette intervjuet] med [[Bengt Arne Røyne]] i [[1979]].