Syssel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2023 kl. 10:24

2023-11-08T10:24:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 10:24
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 05:55

2021-06-14T05:55:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 05:55
Linje 9:		Linje 9:
	I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen\|unionstiden]] med [[Danmark-Norge\|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len\|hovedlen]] og ca. 30 [[len\|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann\|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''.		I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen\|unionstiden]] med [[Danmark-Norge\|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len\|hovedlen]] og ca. 30 [[len\|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann\|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''.

	På [[Færøyene]] og i [[Island]] er betegnelsen syssel fortsatt i bruk.		På [[Færøyene]] og i [[Island]] er betegnelsen syssel fortsatt i bruk, og tilsvarer en norsk lensmann. På [[Svalbard]] har det siden 1925 vært en sysselmann, men øygruppa omtales ikke som et syssel.

	{{~~wikipedia~~\|no}}		== Litteratur og kilder ==

			* {{WP-lenke\|Syssel\|nb}}.

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg på 10. mai 2008 kl. 12:33

2008-05-10T12:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2008 kl. 12:33
Linje 5:		Linje 5:
	Det var antakelig kong Sverre som innførte [[sysselmann\|sysselmannsombudet]], som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeiner]]e at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.		Det var antakelig kong Sverre som innførte [[sysselmann\|sysselmannsombudet]], som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeiner]]e at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.

	Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etter hvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en "bondelensmann" rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.		Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etter hvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en [[bondelensmann]] rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.

	I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen\|unionstiden]] med [[Danmark-Norge\|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len\|hovedlen]] og ca. 30 [[len\|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann\|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''.		I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen\|unionstiden]] med [[Danmark-Norge\|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len\|hovedlen]] og ca. 30 [[len\|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann\|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''.

Cnyborg: Ny side: '''Syssel''' betegner et forvaltningsområde som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndelingen ble in...

2008-02-24T19:40:17Z

Ny side: '''Syssel''' betegner et forvaltningsområde som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndelingen ble in...

Ny side

'''Syssel''' betegner et forvaltningsområde som ble ledet av en [[sysselmann]]. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndelingen ble innført i Norge av [[kong Sverre]] ([[1177]]-[[1202]]) og var i bruk fra siste del av [[1100-tallet]] til [[1307]].

Under tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall [[lendmann|lendmanns-]] og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høyættede personer og tittelen var nærmest arvelig, og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etter hvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som innførte [[sysselmann|sysselmannsombudet]], som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeiner]]e at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.

Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etter hvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en "bondelensmann" rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.

I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len|hovedlen]] og ca. 30 [[len|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''.

På [[Færøyene]] og i [[Island]] er betegnelsen syssel fortsatt i bruk.

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Verdslig inndeling]]
[[Kategori:Middelalderen]]