Syver Bøje - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2025-01-09T08:52:22Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Syver Bøje]]''' (fødd i [[Skjåk]] 15. mai 1866 død same stad 1937) var skreddar og jordbrukar, og han var ein kjend aktør i samfunns- og kulturliv i Skjåk og [[Lom]]. Han var fødd i fattigdom og hadde ein omflakkande, vanskeleg oppvekst. Det omskiftelege tilveret heldt han fram med i vaksen alder som familiemann. I tillegg til skreddaryrket var han mellom anna gardbrukar, paktar, plassmann, turistførar og postomberar, og familien budde mange forskjellige stader i Lom og Skjåk. Syver Bøje vart i likskap med fleire av brørne sine kjend i bygda som politikar og organisasjonsmann, særleg knytta til [[Venstre]] ([[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]), småbrukar- og norskdomsrørsla. Han var blant aktivistane på nynorsksida da [[språkskiftet til nynorsk i Skjåk]] vart gjennomført i 1920-åra. Han skal mellom anna ha hatt direkte innverknad på at lyrikaren [[Jan-Magnus Bruheim]] vart så ivrig nynorskbrukar.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Syver Bøje]]''' (fødd i [[Skjåk]] 15. mai 1866, død same stad 1. februar 1937) var skreddar og jordbrukar, og han var ein kjend aktør i samfunns- og kulturliv i Skjåk og [[Lom]]. Han var fødd i fattigdom og hadde ein omflakkande, vanskeleg oppvekst. Det omskiftelege tilveret heldt han fram med i vaksen alder som familiemann. I tillegg til skreddaryrket var han mellom anna gardbrukar, paktar, plassmann, turistførar og postomberar, og familien budde mange forskjellige stader i Lom og Skjåk. Syver Bøje vart i likskap med fleire av brørne sine kjend i bygda som politikar og organisasjonsmann, særleg knytta til [[Venstre]] ([[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]), småbrukar- og norskdomsrørsla. Han var blant aktivistane på nynorsksida da [[språkskiftet til nynorsk i Skjåk]] vart gjennomført i 1920-åra. Han skal mellom anna ha hatt direkte innverknad på at lyrikaren [[Jan-Magnus Bruheim]] vart så ivrig nynorskbrukar.</onlyinclude>

	== Eit omflakkande tilvere som smågut ==		== Eit omflakkande tilvere som smågut ==
Linje 32:		Linje 32:
	*Folketelingane 1875, 1900 og 1910.		*Folketelingane 1875, 1900 og 1910.
	*Kyrkjebøker for Lom og Skjåk.		*Kyrkjebøker for Lom og Skjåk.
			*{{Hbr1-1\|pv00000004873770\|Syver Bøje}}.

	{{DEFAULTSORT:Bøje, Syver}}		{{DEFAULTSORT:Bøje, Syver}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-26T11:41:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:41
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere‎]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere‎]]
	[[Kategori:Skreddere]]		[[Kategori:Skreddere]]
			{{nn}}

Brandsar: /* Samfunns- og kulturengasjement */

2013-07-05T17:05:43Z

Samfunns- og kulturengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2013 kl. 17:05
Linje 20:		Linje 20:

	== Samfunns- og kulturengasjement ==		== Samfunns- og kulturengasjement ==
	Syver Bøje fekk røysterett da han var 32 år gammal, i og med innføringa av alminneleg røysterett for menn i 1898. Han engasjerte seg politisk i venstrerørsla. Han var mellom anna med ved stiftinga av Nordberget Venstrelag i 1912.<ref>Møteprotokoll for laget, kopi i ~~ytdrag~~ i bygdebokarkivet for Skjåk.</ref> På den tida foregjekk ein sterk drakamp mellom bruksrett og eigedomsrett i Skjåk Almenning, der ~~Venmtre~~/Arbeiderdemokratene tala småbrukarane og bruksrettens sak. Syver Bøje var varamann i styret for Skjaak Bruksretsforening, som vart skipa i høve denne striden i 1911. Bøje var også varamann i ålmenningsstyret som vart valt i 1913, der bruksrettsinteressene fekk overvekt.		Syver Bøje fekk røysterett da han var 32 år gammal, i og med innføringa av alminneleg røysterett for menn i 1898. Han engasjerte seg politisk i venstrerørsla. Han var mellom anna med ved stiftinga av Nordberget Venstrelag i 1912.<ref>Møteprotokoll for laget, kopi i utdrag i bygdebokarkivet for Skjåk.</ref> På den tida foregjekk ein sterk drakamp mellom bruksrett og eigedomsrett i Skjåk Almenning, der Venstre/Arbeiderdemokratene tala småbrukarane og bruksrettens sak. Syver Bøje var varamann i styret for Skjaak Bruksretsforening, som vart skipa i høve denne striden i 1911. Bøje var også varamann i ålmenningsstyret som vart valt i 1913, der bruksrettsinteressene fekk overvekt.

	Syver Bøje engasjerte seg i kulturarbeid i bygda. Han vart ivrig målmann, og var dei som offentleg gjekk i bresjen for innføring av nynorsk som skulemål i Marlo i 1925. <ref>Laagen i mars 1925, refererer eit møte som fann stad sundag 22. mars, der Bøje blir framheva som ein av innleiarane.</ref>		Syver Bøje engasjerte seg i kulturarbeid i bygda. Han vart ivrig målmann, og var dei som offentleg gjekk i bresjen for innføring av nynorsk som skulemål i Marlo i 1925. <ref>Laagen i mars 1925, refererer eit møte som fann stad sundag 22. mars, der Bøje blir framheva som ein av innleiarane.</ref>

	== Referansar ==		== Referansar ==

Hans P. Hosar: onlyinclude

2013-04-23T12:45:57Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Syver Bøje]]''' (fødd i [[Skjåk]] 15. mai 1866 død same stad 1937) var skreddar og jordbrukar, og han var ein kjend aktør i samfunns- og kulturliv i Skjåk og [[Lom]]. Han var fødd i fattigdom og hadde ein omflakkande, vanskeleg oppvekst. Det omskiftelege tilveret heldt han fram med i vaksen alder som familiemann. I tillegg til skreddaryrket var han mellom anna gardbrukar, paktar, plassmann, turistførar og postomberar, og familien budde mange forskjellige stader i Lom og Skjåk. Syver Bøje vart i likskap med fleire av brørne sine kjend i bygda som politikar og organisasjonsmann, særleg knytta til [[Venstre]] ([[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]), småbrukar- og norskdomsrørsla. Han var blant aktivistane på nynorsksida da [[språkskiftet til nynorsk i Skjåk]] vart gjennomført i 1920-åra. Han skal mellom anna ha hatt direkte innverknad på at lyrikaren [[Jan-Magnus Bruheim]] vart så ivrig nynorskbrukar.		<onlyinclude>'''[[Syver Bøje]]''' (fødd i [[Skjåk]] 15. mai 1866 død same stad 1937) var skreddar og jordbrukar, og han var ein kjend aktør i samfunns- og kulturliv i Skjåk og [[Lom]]. Han var fødd i fattigdom og hadde ein omflakkande, vanskeleg oppvekst. Det omskiftelege tilveret heldt han fram med i vaksen alder som familiemann. I tillegg til skreddaryrket var han mellom anna gardbrukar, paktar, plassmann, turistførar og postomberar, og familien budde mange forskjellige stader i Lom og Skjåk. Syver Bøje vart i likskap med fleire av brørne sine kjend i bygda som politikar og organisasjonsmann, særleg knytta til [[Venstre]] ([[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]), småbrukar- og norskdomsrørsla. Han var blant aktivistane på nynorsksida da [[språkskiftet til nynorsk i Skjåk]] vart gjennomført i 1920-åra. Han skal mellom anna ha hatt direkte innverknad på at lyrikaren [[Jan-Magnus Bruheim]] vart så ivrig nynorskbrukar.</onlyinclude>

	== Eit omflakkande tilvere som smågut ==		== Eit omflakkande tilvere som smågut ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T07:58:04Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 07:58
Linje 34:		Linje 34:

	{{DEFAULTSORT:Bøje, Syver}}		{{DEFAULTSORT:Bøje, Syver}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Skjåk kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1937]]		[[Kategori:Dødsfall i 1937]]

Hans P. Hosar på 4. apr. 2013 kl. 08:28

2013-04-04T08:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 08:28
Linje 22:		Linje 22:
	Syver Bøje fekk røysterett da han var 32 år gammal, i og med innføringa av alminneleg røysterett for menn i 1898. Han engasjerte seg politisk i venstrerørsla. Han var mellom anna med ved stiftinga av Nordberget Venstrelag i 1912.<ref>Møteprotokoll for laget, kopi i ytdrag i bygdebokarkivet for Skjåk.</ref> På den tida foregjekk ein sterk drakamp mellom bruksrett og eigedomsrett i Skjåk Almenning, der Venmtre/Arbeiderdemokratene tala småbrukarane og bruksrettens sak. Syver Bøje var varamann i styret for Skjaak Bruksretsforening, som vart skipa i høve denne striden i 1911. Bøje var også varamann i ålmenningsstyret som vart valt i 1913, der bruksrettsinteressene fekk overvekt.		Syver Bøje fekk røysterett da han var 32 år gammal, i og med innføringa av alminneleg røysterett for menn i 1898. Han engasjerte seg politisk i venstrerørsla. Han var mellom anna med ved stiftinga av Nordberget Venstrelag i 1912.<ref>Møteprotokoll for laget, kopi i ytdrag i bygdebokarkivet for Skjåk.</ref> På den tida foregjekk ein sterk drakamp mellom bruksrett og eigedomsrett i Skjåk Almenning, der Venmtre/Arbeiderdemokratene tala småbrukarane og bruksrettens sak. Syver Bøje var varamann i styret for Skjaak Bruksretsforening, som vart skipa i høve denne striden i 1911. Bøje var også varamann i ålmenningsstyret som vart valt i 1913, der bruksrettsinteressene fekk overvekt.

	Syver Bøje engasjerte seg i kulturarbeid i bygda. Han vart ivrig målmann.		Syver Bøje engasjerte seg i kulturarbeid i bygda. Han vart ivrig målmann, og var dei som offentleg gjekk i bresjen for innføring av nynorsk som skulemål i Marlo i 1925. <ref>Laagen i mars 1925, refererer eit møte som fann stad sundag 22. mars, der Bøje blir framheva som ein av innleiarane.</ref>

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			*Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok, band 3, Historia 1798-1914'', Skjåk kommune 1998.
			*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom. Bind 3''. Side 153.
			*Folketelingane 1875, 1900 og 1910.
			*Kyrkjebøker for Lom og Skjåk.

			{{DEFAULTSORT:Bøje, Syver}}
			[[Kategori:Personer fra Skjåk kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1866]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
			{{F1}}
			[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere‎]]
			[[Kategori:Skreddere]]

Hans P. Hosar: Mellomlagring

2013-04-04T08:15:41Z

Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 08:15
Linje 13:		Linje 13:
	Syver Bøje gifta seg den 26. november 1896 med Marit Arnesdotter Kroken (fødd 1875), husmannsdotter frå Prestkroken i Lom. Vigselen skjedde i [[Lom kyrkje]]. Syver heldt på den tida til på Bøje i Skjåk, utan at det er opplyst om han var tenestekar der eller kva han elles kan ha levd av. Han har på eit tidspunkt fått skreddaropplæring, og er nemnd som skreddar seinast i folketeljinga 1900. Det er i alle høve opphaldet på Bøje som har gjeve han etternamnet han sidan skreiv seg for.		Syver Bøje gifta seg den 26. november 1896 med Marit Arnesdotter Kroken (fødd 1875), husmannsdotter frå Prestkroken i Lom. Vigselen skjedde i [[Lom kyrkje]]. Syver heldt på den tida til på Bøje i Skjåk, utan at det er opplyst om han var tenestekar der eller kva han elles kan ha levd av. Han har på eit tidspunkt fått skreddaropplæring, og er nemnd som skreddar seinast i folketeljinga 1900. Det er i alle høve opphaldet på Bøje som har gjeve han etternamnet han sidan skreiv seg for.

	Elles livnærde familien seg på gardsbruk som Syver og Marit dreiv på ymse vilkår, og dei flytta mange gonger. Da fyrste dottera Mari var døypt i 1898, er Syver nemnd som gardmann i Kjekahagen, nabogard til Bøje. I folketeljinga 1900 er han skreddar og gardbrukar på Resvollane i Lom. Året etter er familien busett på garden Gran i same bygda. Da er Syver berre nemnd som skreddar, og det er uvisst om dei hadde noko med gardsdrifta der å gjere. To år etter bur dei i barndomsheimen til Marit, Prestkroken, og yrket til Syver er oppgjeve å vere husmann og turistførar. Bror til Syver, Ola Hyrvebakken, dreiv ei tid garden Søre Prestgarden på Skjåkstronda. Der budde Syver og familien eit par-tre års tid rundt 1905. Seinast i 1907 kom dei til [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] (gnr. 93.4 Bøland). I folketeljinga 1910 er Syver registrert som gardbrukar der, skreddar og postkøyrar.		Elles livnærde familien seg på gardsbruk som Syver og Marit dreiv på ymse vilkår, og dei flytta mange gonger. Da fyrste dottera Mari var døypt i 1898, er Syver nemnd som gardmann i Kjekahagen, nabogard til Bøje. I folketeljinga 1900 er han skreddar og gardbrukar på Resvollane i Lom. Året etter er familien busett på garden Gran i same bygda. Da er Syver berre nemnd som skreddar, og det er uvisst om dei hadde noko med gardsdrifta der å gjere. To år etter bur dei i barndomsheimen til Marit, Prestkroken, og yrket til Syver er oppgjeve å vere husmann og turistførar. Bror til Syver, Ola Hyrvebakken, dreiv ei tid garden Søre Prestgarden på Skjåkstronda. Der budde Syver og familien eit par-tre års tid rundt 1905. Seinast i 1907 kom dei til [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] (gnr. 93.4 Bøland). I folketeljinga 1910 er Syver registrert som gardbrukar der, skreddar og postkøyrar. I tidsrommet 1919-1921 forpakta Syver og Marit prestegarden i Lom. Så overtok dei paktinga av Marlo, prestegarden i Skjåk, og budde i paktarbustaden der. Fire år seinare flytta dei inn i ein del av det romslege huset til Ola og Anne Marlosøygarden på Bersustrond, same staden som Syver var fødd, men som i mellomtida hadde skifta status frå husmannsplass til sjølveigarbruk.

			Sidan kom familien Bøje til Nordberg, der dei kjøpte eige hus på Kitilstadmoen. Men huset, den gamle Snikkarstugu, skulle byggjast på og ominnreiast. Det drygde noko, og i mellomtida budde dei i Sagvillaen ved Skamsarsaga.

	Syver og Marit fekk ni born, fem gutar og fire jenter, fødde mellom 1898 og 1919. Alle gutane (Arne, Torbjørn, Magnus, Karl og Tor) fekk yrke som definitivt høyrde den nye tida til i deira oppvekst. Dei vart rutebilsjåførar og bilmekanikarar alle som ein. Attpåtil gifta yngste syster deira (Anna Aaboen fødd 1919) seg med ein bussjåfør.		Syver og Marit fekk ni born, fem gutar og fire jenter, fødde mellom 1898 og 1919. Alle gutane (Arne, Torbjørn, Magnus, Karl og Tor) fekk yrke som definitivt høyrde den nye tida til i deira oppvekst. Dei vart rutebilsjåførar og bilmekanikarar alle som ein. Attpåtil gifta yngste syster deira (Anna Aaboen fødd 1919) seg med ein bussjåfør.

	== Samfunns- og kulturengasjement ==		== Samfunns- og kulturengasjement ==
			Syver Bøje fekk røysterett da han var 32 år gammal, i og med innføringa av alminneleg røysterett for menn i 1898. Han engasjerte seg politisk i venstrerørsla. Han var mellom anna med ved stiftinga av Nordberget Venstrelag i 1912.<ref>Møteprotokoll for laget, kopi i ytdrag i bygdebokarkivet for Skjåk.</ref> På den tida foregjekk ein sterk drakamp mellom bruksrett og eigedomsrett i Skjåk Almenning, der Venmtre/Arbeiderdemokratene tala småbrukarane og bruksrettens sak. Syver Bøje var varamann i styret for Skjaak Bruksretsforening, som vart skipa i høve denne striden i 1911. Bøje var også varamann i ålmenningsstyret som vart valt i 1913, der bruksrettsinteressene fekk overvekt.

			Syver Bøje engasjerte seg i kulturarbeid i bygda. Han vart ivrig målmann.
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Hans P. Hosar på 3. apr. 2013 kl. 09:30

2013-04-03T09:30:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2013 kl. 09:30
Linje 16:		Linje 16:

	Syver og Marit fekk ni born, fem gutar og fire jenter, fødde mellom 1898 og 1919. Alle gutane (Arne, Torbjørn, Magnus, Karl og Tor) fekk yrke som definitivt høyrde den nye tida til i deira oppvekst. Dei vart rutebilsjåførar og bilmekanikarar alle som ein. Attpåtil gifta yngste syster deira (Anna Aaboen fødd 1919) seg med ein bussjåfør.		Syver og Marit fekk ni born, fem gutar og fire jenter, fødde mellom 1898 og 1919. Alle gutane (Arne, Torbjørn, Magnus, Karl og Tor) fekk yrke som definitivt høyrde den nye tida til i deira oppvekst. Dei vart rutebilsjåførar og bilmekanikarar alle som ein. Attpåtil gifta yngste syster deira (Anna Aaboen fødd 1919) seg med ein bussjåfør.

			== Samfunns- og kulturengasjement ==

	== Referansar ==		== Referansar ==

Hans P. Hosar på 3. apr. 2013 kl. 09:28

2013-04-03T09:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2013 kl. 09:28
Linje 15:		Linje 15:
	Elles livnærde familien seg på gardsbruk som Syver og Marit dreiv på ymse vilkår, og dei flytta mange gonger. Da fyrste dottera Mari var døypt i 1898, er Syver nemnd som gardmann i Kjekahagen, nabogard til Bøje. I folketeljinga 1900 er han skreddar og gardbrukar på Resvollane i Lom. Året etter er familien busett på garden Gran i same bygda. Da er Syver berre nemnd som skreddar, og det er uvisst om dei hadde noko med gardsdrifta der å gjere. To år etter bur dei i barndomsheimen til Marit, Prestkroken, og yrket til Syver er oppgjeve å vere husmann og turistførar. Bror til Syver, Ola Hyrvebakken, dreiv ei tid garden Søre Prestgarden på Skjåkstronda. Der budde Syver og familien eit par-tre års tid rundt 1905. Seinast i 1907 kom dei til [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] (gnr. 93.4 Bøland). I folketeljinga 1910 er Syver registrert som gardbrukar der, skreddar og postkøyrar.		Elles livnærde familien seg på gardsbruk som Syver og Marit dreiv på ymse vilkår, og dei flytta mange gonger. Da fyrste dottera Mari var døypt i 1898, er Syver nemnd som gardmann i Kjekahagen, nabogard til Bøje. I folketeljinga 1900 er han skreddar og gardbrukar på Resvollane i Lom. Året etter er familien busett på garden Gran i same bygda. Da er Syver berre nemnd som skreddar, og det er uvisst om dei hadde noko med gardsdrifta der å gjere. To år etter bur dei i barndomsheimen til Marit, Prestkroken, og yrket til Syver er oppgjeve å vere husmann og turistførar. Bror til Syver, Ola Hyrvebakken, dreiv ei tid garden Søre Prestgarden på Skjåkstronda. Der budde Syver og familien eit par-tre års tid rundt 1905. Seinast i 1907 kom dei til [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] (gnr. 93.4 Bøland). I folketeljinga 1910 er Syver registrert som gardbrukar der, skreddar og postkøyrar.

			Syver og Marit fekk ni born, fem gutar og fire jenter, fødde mellom 1898 og 1919. Alle gutane (Arne, Torbjørn, Magnus, Karl og Tor) fekk yrke som definitivt høyrde den nye tida til i deira oppvekst. Dei vart rutebilsjåførar og bilmekanikarar alle som ein. Attpåtil gifta yngste syster deira (Anna Aaboen fødd 1919) seg med ein bussjåfør.

	== Referansar ==		== Referansar ==

Hans P. Hosar på 3. apr. 2013 kl. 09:26

2013-04-03T09:26:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2013 kl. 09:26
Linje 9:		Linje 9:

	Det er særleg to av brørne til Syver som har gjort seg gjeldande i det offentlege liv i Skjåk. [[Ola Hyrvebakken]], som var venstrepolitikar og småbrukaraktivist, og som mellom anna starta ei [[Nordberget Arbeiderforening\|arbeidarforeining i Nordberg]] i 1890-åra. Yngstemann i familien, [[Tor Li]], hadde etternamnet frå Harsheimlia. Der var systera hans gift, og den familien tok seg av guten da mora døydde. Han emigrerte til USA, og var ein viktig pådrivar i reisinga av [[Skjåk gamleheim]] (1922), da han sette seg i spissen for innsamling av midlar til dette blant emigrantane frå Skjåk.		Det er særleg to av brørne til Syver som har gjort seg gjeldande i det offentlege liv i Skjåk. [[Ola Hyrvebakken]], som var venstrepolitikar og småbrukaraktivist, og som mellom anna starta ei [[Nordberget Arbeiderforening\|arbeidarforeining i Nordberg]] i 1890-åra. Yngstemann i familien, [[Tor Li]], hadde etternamnet frå Harsheimlia. Der var systera hans gift, og den familien tok seg av guten da mora døydde. Han emigrerte til USA, og var ein viktig pådrivar i reisinga av [[Skjåk gamleheim]] (1922), da han sette seg i spissen for innsamling av midlar til dette blant emigrantane frå Skjåk.

			== Eigen familie og yrkesliv ==
			Syver Bøje gifta seg den 26. november 1896 med Marit Arnesdotter Kroken (fødd 1875), husmannsdotter frå Prestkroken i Lom. Vigselen skjedde i [[Lom kyrkje]]. Syver heldt på den tida til på Bøje i Skjåk, utan at det er opplyst om han var tenestekar der eller kva han elles kan ha levd av. Han har på eit tidspunkt fått skreddaropplæring, og er nemnd som skreddar seinast i folketeljinga 1900. Det er i alle høve opphaldet på Bøje som har gjeve han etternamnet han sidan skreiv seg for.

			Elles livnærde familien seg på gardsbruk som Syver og Marit dreiv på ymse vilkår, og dei flytta mange gonger. Da fyrste dottera Mari var døypt i 1898, er Syver nemnd som gardmann i Kjekahagen, nabogard til Bøje. I folketeljinga 1900 er han skreddar og gardbrukar på Resvollane i Lom. Året etter er familien busett på garden Gran i same bygda. Da er Syver berre nemnd som skreddar, og det er uvisst om dei hadde noko med gardsdrifta der å gjere. To år etter bur dei i barndomsheimen til Marit, Prestkroken, og yrket til Syver er oppgjeve å vere husmann og turistførar. Bror til Syver, Ola Hyrvebakken, dreiv ei tid garden Søre Prestgarden på Skjåkstronda. Der budde Syver og familien eit par-tre års tid rundt 1905. Seinast i 1907 kom dei til [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] (gnr. 93.4 Bøland). I folketeljinga 1910 er Syver registrert som gardbrukar der, skreddar og postkøyrar.


	== Referansar ==		== Referansar ==