Syver Christiansen (1716–1813) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ekteskap */

2026-02-26T11:36:55Z

Ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 11:36
Linje 22:		Linje 22:

	== Ekteskap ==		== Ekteskap ==
	Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med Margrete ~~Nicoalaidtr~~. ~~Loche~~ (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, [[Johan Nicolaus Locke]], var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.		Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med Margrete Nicolaisdtr. Laache (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, [[Johan Nicolaus Locke]], var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.

	== Antall barn ==		== Antall barn ==

PaulVIF på 24. feb. 2026 kl. 14:31

2026-02-24T14:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 14:31
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			[[Kategori:Bekkelaget (Oslo)]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fiskere]]		[[Kategori:Fiskere]]

Arneste1: Lenke til annen artikkel

2025-11-17T22:48:35Z

Lenke til annen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 22:48
Linje 63:		Linje 63:
	Bernt (f. 1787 – d. 1843) - overtok bygselen etter Syvers død		Bernt (f. 1787 – d. 1843) - overtok bygselen etter Syvers død

	Sophie Catrine (f. 1787) – tippoldemor til skuespilleren Carsten Byhring		Sophie Catrine (f. 1787) – tippoldemor til skuespilleren [[Carsten Byhring]]

	Anne Christina (f. 1790)		Anne Christina (f. 1790)

Arneste1: Lenke til annen artikkel

2025-11-17T22:46:50Z

Lenke til annen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 22:46
Linje 53:		Linje 53:
	Syvert (f. 1780 – d. 1781)		Syvert (f. 1780 – d. 1781)

	Margrete (f. 1780) – oldemor til maleren Harald Sohlberg		Margrete (f. 1780) – oldemor til maleren [[Harald Sohlberg]]

	Dødfødt barn (1783)		Dødfødt barn (1783)

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T17:27:05Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:27
Linje 19:		Linje 19:

	== Mytene ==		== Mytene ==
	Det er flere myter om Syver blant en del av etterkommerne. I en historie fortelles det at han i attenårsalderen rømte fordi han trodde han hadde slått i hjel en gårsdsgutt (ved Vaterlands bro). Det viste seg at gutten overlevde, men at Syver uten å vite det stakk av til sjøs. Han skal ha kommet hjem som en velholden mann etter å levd som kaperkaptein. Det er svært ~~sannsylig~~ at han hadde vært til sjøs slik slottsprest Pavel skriver i sin dagbok etter et besøk hos Syver på Bekkelaget. Men mange mener det er lite sannsynlig at en fiskerbonde fra Bekkelaget kunne få kapteinsrang på en piratskute. Det var ellers lite eller ingen ~~piratvirksomet~~ på den tida han kan ha vært til sjøs. I arbeidet med å finne ut om dette, har noen kommet over en sjømann med tilsvarende navn fra Christiania i nederlandske skipsprotokoller. Men det blir trolig umulig å stadfeste om det er Syver som siden slo seg ned på Bekkelaget.		Det er flere myter om Syver blant en del av etterkommerne. I en historie fortelles det at han i attenårsalderen rømte fordi han trodde han hadde slått i hjel en gårsdsgutt (ved Vaterlands bro). Det viste seg at gutten overlevde, men at Syver uten å vite det stakk av til sjøs. Han skal ha kommet hjem som en velholden mann etter å levd som kaperkaptein. Det er svært sannsynlig at han hadde vært til sjøs slik slottsprest Pavel skriver i sin dagbok etter et besøk hos Syver på Bekkelaget. Men mange mener det er lite sannsynlig at en fiskerbonde fra Bekkelaget kunne få kapteinsrang på en piratskute. Det var ellers lite eller ingen piratvirksomhet på den tida han kan ha vært til sjøs. I arbeidet med å finne ut om dette, har noen kommet over en sjømann med tilsvarende navn fra Christiania i nederlandske skipsprotokoller. Men det blir trolig umulig å stadfeste om det er Syver som siden slo seg ned på Bekkelaget.

	== Ekteskap ==		== Ekteskap ==
	Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift ~~med~~ med Margrete Nicoalaidtr. Loche (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, [[Johan Nicolaus Locke]], var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.		Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med Margrete Nicoalaidtr. Loche (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, [[Johan Nicolaus Locke]], var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.

	== Antall barn ==		== Antall barn ==
	I tillegg til alt det andre som er diskutert angående Syver Christiansen, er det uenighet om hvor mange barnefødsler det ble i dette ekteskapet. I ~~flg~~ slottsprest [[Claus Pavels]] fikk de hele nitten barn. Det har vært en familiebibel der Syver har skrevet inn navnene på barna sine. Den var så uoversiktlig at det har vært vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange barn det var. Men det skal finnes en kopi av et brev fra 1932. Ifølge dette skal det være to avskrifter fra bibelen. I den ene står det at det er født 22 barn hvorav 5 gutter I den andre viser det til 21 barn og bare én gutt! Dersom en skal stille strenge krav til kilder ved barnefødsler, kan det kanskje ikke ha vært mer enn 17 barnefødsler. Det kan hende at 19 er rett tall. Men bare 8 skal ha levd opp.		I tillegg til alt det andre som er diskutert angående Syver Christiansen, er det uenighet om hvor mange barnefødsler det ble i dette ekteskapet. I følge slottsprest [[Claus Pavels]] fikk de hele nitten barn. Det har vært en familiebibel der Syver har skrevet inn navnene på barna sine. Den var så uoversiktlig at det har vært vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange barn det var. Men det skal finnes en kopi av et brev fra 1932. Ifølge dette skal det være to avskrifter fra bibelen. I den ene står det at det er født 22 barn hvorav 5 gutter I den andre viser det til 21 barn og bare én gutt! Dersom en skal stille strenge krav til kilder ved barnefødsler, kan det kanskje ikke ha vært mer enn 17 barnefødsler. Det kan hende at 19 er rett tall. Men bare 8 skal ha levd opp.

	== Død ==		== Død ==

Siri Iversen: /* Litteratur og kilder */ lenke til nettbiblioteket

2024-06-10T09:24:53Z

Litteratur og kilder: lenke til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 09:24
Linje 76:		Linje 76:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*~~[https://www~~.~~nb.no/items/e87b7701209ed9791d8eb00d80ab9e2e~~ Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992]. ~~Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen~~. 1992. ~~www.~~nb.no		*Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen.''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992''. Utg. Bekkelagets Vel. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019}}.
	*~~[https://www.nb~~.~~no/items/b78acd90b2c8b448c127f2cec6a599bf~~ Nordstrand før og nå.~~] Hydle, Magnus~~. Fabritius, 1942 ~~www~~.nb.no		*Hydle, Magnus. ''Nordstrand før og nå''. Utg. Fabritius. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708112}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01058216006695\|Syver Christiansen Musticheit}}.		* {{Hbr1-1\|pf01058216006695\|Syver Christiansen Musticheit}}.

Arneste1 på 12. okt. 2023 kl. 12:16

2023-10-12T12:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 12:16
Linje 22:		Linje 22:

	== Ekteskap ==		== Ekteskap ==
	Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med med Margrete Nicoalaidtr. Loche (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.		Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med med Margrete Nicoalaidtr. Loche (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, [[Johan Nicolaus Locke]], var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.

	== Antall barn ==		== Antall barn ==

Arneste1: Omfattende endring. Også endret tittel/navn på omtalt person.

2023-10-12T12:05:44Z

Omfattende endring. Også endret tittel/navn på omtalt person.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Syver Christiansen (1716–1813)|Syver Christiansen]]''' (født 1716 i [[Hobøl]], død 1813 på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]) blir regnet som [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene|Bekkelagsslektens stamfar]].
-Hans opphav er noe uklart, ikke minst på grunn av et familiesagn som forteller at han var sønn av en polsk adelsmann ved navn Musticheit eller Mustigcheit. Dette navnet er kjent fra flere familier i Oslo-området, uten at det har vært mulig å knytte det til polsk adel. I og med at han var født i Hobøl er det også godt mulig at dette er et navn han bare tok, uten å ha noen konkret tilknytning til det. En annen mulighet er at han var en utenomekteskapelig sønn av skomaker [[Christian Musticheit]] i Christiania.
+Fornavn også skrevet som Sivor, Sivert og Siver.
-En annen historie som fortelles om ham er at han i attenårsalderen rømte fordi han trodde han hadde slått i hjel en gårsdsgutt. Det viste seg at gutten overlevde,
+Fødselsdato ukjent og fødested ukjent. Fødselsår er beregnet ut i fra alder i primærkildene FT-1801 og innførsel kirkebok ved død, samt slottsprest Claus Pavels dagboknotat.
-Han var gift med [[Magrete Johansdatter Laake (f. 1746)|Magrete Johansdatter Laake]] (f. 1746), datter av [[Johan Nicolai Laake]]. ''(I folketelling 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche.)'' Paret fikk ifølge [[Claus Pavels]] hele nitten barn.
+Denne mannen er blitt viet svært mye oppmerksomhet blant hans mange etterkommere og blant slektsforskere. Årsaken vil fremgå av det som videre skrives om han her.
-Da han døde etterlot han seg tolv bøker, et betydelig antall for en fisker og bonde. Han kjente mange i det intellektuelle borgerskapet i byen, og flere framtredende borgere dukker opp som faddere for barna hans.
+== Syvers opphav ==
-Sønnen [[Bernt Syversen (f. 1787)|Bernt Syversen]] (f. 1787) overtok bygselen etter Syvers død. Han var sammen med sin tvillingsøster [[Sophia Catrina Syversdatter (f. 1787)|Sophia Catrina Syversdatter]] nest yngst i søskenflokken.
+En annen mulighet er at han var en utenomekteskapelig sønn av skomaker [[Christian Musticheit]] i Christiania. Dette er det stor skepsis til blant noen slektsforskere.
 == Litteratur og kilder ==
 *[https://www.nb.no/items/e87b7701209ed9791d8eb00d80ab9e2e Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992]. Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen. 1992. www.nb.no
 *[https://www.nb.no/items/b78acd90b2c8b448c127f2cec6a599bf Nordstrand før og nå.] Hydle, Magnus. Fabritius, 1942 www.nb.no
 * {{Hbr1-1|pf01058216006695|Syver Christiansen Musticheit}}.
 [[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 12. okt. 2023 kl. 11:47

2023-10-12T11:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Syver Christiansen ~~Musticheit~~\|Syver Christiansen]]''' (født 1716 i [[Hobøl]], død 1813 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]) blir regnet som [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene\|Bekkelagsslektens stamfar]].		'''[[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]]''' (født 1716 i [[Hobøl]], død 1813 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]) blir regnet som [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene\|Bekkelagsslektens stamfar]].

	Hans opphav er noe uklart, ikke minst på grunn av et familiesagn som forteller at han var sønn av en polsk adelsmann ved navn Musticheit eller Mustigcheit. Dette navnet er kjent fra flere familier i Oslo-området, uten at det har vært mulig å knytte det til polsk adel. I og med at han var født i Hobøl er det også godt mulig at dette er et navn han bare tok, uten å ha noen konkret tilknytning til det. En annen mulighet er at han var en utenomekteskapelig sønn av skomaker [[Christian Musticheit]] i Christiania.		Hans opphav er noe uklart, ikke minst på grunn av et familiesagn som forteller at han var sønn av en polsk adelsmann ved navn Musticheit eller Mustigcheit. Dette navnet er kjent fra flere familier i Oslo-området, uten at det har vært mulig å knytte det til polsk adel. I og med at han var født i Hobøl er det også godt mulig at dette er et navn han bare tok, uten å ha noen konkret tilknytning til det. En annen mulighet er at han var en utenomekteskapelig sønn av skomaker [[Christian Musticheit]] i Christiania.
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Dødsfall i 1813]]		[[Kategori:Dødsfall i 1813]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:~~Musticheit~~, Syver ~~Christiansen~~}}		{{DEFAULTSORT:Christiansen, Syver}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Syver Christiansen Musticheit til Syver Christiansen (1716–1813): På forfatterens forespørsel.

2023-10-12T11:46:12Z

Kallrustad flyttet siden Syver Christiansen Musticheit til Syver Christiansen (1716–1813): På forfatterens forespørsel.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 11:46
(Ingen forskjell)