Tårnvillaen (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-10T08:45:32Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 08:45
Linje 36:		Linje 36:
	*{{folketelling\|bf01036440006011\|Solhaug\|1910\|Vardal herred}}.		*{{folketelling\|bf01036440006011\|Solhaug\|1910\|Vardal herred}}.
	*Solbakken, Aass Bente: ''Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisingen av nasjonal arkitektur'', Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, doktorgradavhandling 2018 - 243 sider.		*Solbakken, Aass Bente: ''Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisingen av nasjonal arkitektur'', Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, doktorgradavhandling 2018 - 243 sider.
			{{artikkelkoord\|60.7843041\|N\|10.6884897\|Ø}}
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:13Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 19:		Linje 19:

	== Arkitekten Hjørdis Grøntoft ==		== Arkitekten Hjørdis Grøntoft ==
	{{~~thumb høyre~~\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/[[Mjøsmuseet]]}}		{{Thumb\|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG\|Den unge Hjørdis Grøntoft.\|Ukjent/[[Mjøsmuseet]]}}
	Arkitekt Hjørdis Grøntoft g. Raknerud var en av pionerene blant de kvinnelige arkitektene i Norge og Sverige. Hun var født i [[Kristiania]] i 1878 og hadde blitt kjent med familien Mjøen da Alf Mjøen bodde på hybel hos moren hennes i studietida i Kristiania. Hjørdis og broren oppholdt seg sommeren 1889 hos [[Augusta Mjøen]] på [[Gjøvik gård]], så hun hadde et forhold til Gjøvik by også. Hun ønsket å bli arkitekt og var elev ved [[Den kongelige kunst- og haandverksskole]] 1895-97 på «Det toaarige Kursus for Bygningshaandværkere». Grøntoft hadde praksis hos de to kjente arkitektene [[Ove Ekman]] og [[Holger Sinding-Larsen]] i Kristiania, før hun reiste til [[London]] for å studere videre. Dessverre fikk hun ikke fullført studiene sine på grunn av økonomiske problemer. Hun arbeidet seinere i Malmø, før hun endte opp i Drammen.		Arkitekt Hjørdis Grøntoft g. Raknerud var en av pionerene blant de kvinnelige arkitektene i Norge og Sverige. Hun var født i [[Kristiania]] i 1878 og hadde blitt kjent med familien Mjøen da Alf Mjøen bodde på hybel hos moren hennes i studietida i Kristiania. Hjørdis og broren oppholdt seg sommeren 1889 hos [[Augusta Mjøen]] på [[Gjøvik gård]], så hun hadde et forhold til Gjøvik by også. Hun ønsket å bli arkitekt og var elev ved [[Den kongelige kunst- og haandverksskole]] 1895-97 på «Det toaarige Kursus for Bygningshaandværkere». Grøntoft hadde praksis hos de to kjente arkitektene [[Ove Ekman]] og [[Holger Sinding-Larsen]] i Kristiania, før hun reiste til [[London]] for å studere videre. Dessverre fikk hun ikke fullført studiene sine på grunn av økonomiske problemer. Hun arbeidet seinere i Malmø, før hun endte opp i Drammen.

Kallrustad på 27. mar. 2023 kl. 06:16

2023-03-27T06:16:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 06:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.		'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.

	Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne ~~tiden~~.		Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tida.

	Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinclude>		Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinclude>

Marthe Glad: nå da

2023-03-13T09:44:06Z

nå da

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}
	'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.		'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.

	Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.		Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.

	Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.		Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinclude>

	== Beboere ==		== Beboere ==

Marthe Glad: ble noe krøll, prøver på nytt

2023-03-13T09:43:44Z

ble noe krøll, prøver på nytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}		{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}
	'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.		'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.

	Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.		Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.

	Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.~~</onlyinlcude>~~		Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.

	== Beboere ==		== Beboere ==

Marthe Glad: include

2023-03-13T09:42:07Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg\|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.\|Pål Kjelstad\|2012}}
	'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.		'''[[Tårnvillaen (Gjøvik)\|Tårnvillaen]]''', offisielt kalt ''Villa Solhaug'', er en av de mest kjente villaene på [[Gjøvik]]. Den ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]], med adressa [[Sigurd Solheims veg]] 4.

	Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.		Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.

	Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.		Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter.</onlyinlcude>

	== Beboere ==		== Beboere ==

Marthe Glad: f2

2023-03-13T09:41:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:41
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kan F-merkes, takk til MortenHV for artikkel om eieren Gunder Kjelsrud

2022-01-31T09:30:35Z

Kan F-merkes, takk til MortenHV for artikkel om eieren Gunder Kjelsrud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 09:30
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: /* Beboere */ flere lenker

2020-02-14T15:34:07Z

Beboere: flere lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 15:34
Linje 10:		Linje 10:
	I et avisintervju i 1905 forteller Alf Mjøen at han på det tidspunktet eier tre villaer inne i byen i tillegg til Kontorbygningen (som nå kalles [[Sandsgården (Gjøvik)\|Sandsgården]]), og han fortsetter: «ligesom jeg utenfor Bygrænsen har Villa Solhaug, hvor [[Vardal]]s Lensmand har Kontor og Bopæl».		I et avisintervju i 1905 forteller Alf Mjøen at han på det tidspunktet eier tre villaer inne i byen i tillegg til Kontorbygningen (som nå kalles [[Sandsgården (Gjøvik)\|Sandsgården]]), og han fortsetter: «ligesom jeg utenfor Bygrænsen har Villa Solhaug, hvor [[Vardal]]s Lensmand har Kontor og Bopæl».

	Den første tida leide Mjøen ut Villa Solhaug – først til lensmann [[Carl Meinich]] i Vardal som altså hadde både kontor og bolig der - og siden til [[Martinius Skarkerud]], Norges første skytterkonge. I 1906 ble villaen solgt til eiendomsmegler [[Even Kolberg]]. Året etter kjøpte lærer [[Bernt Nesje]] Tårnvillaen, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] er både Nesje-familien og lærer Haakon Wergeland med familie registrert som beboere.		Den første tida leide Mjøen ut Villa Solhaug – først til lensmann [[Carl Meinich]] i Vardal som altså hadde både kontor og bolig der - og siden til [[Martinius Skarkerud]], Norges første skytterkonge. I 1906 ble villaen solgt til eiendomsmegler [[Even Kolberg]]. Året etter kjøpte lærer [[Bernt Nesje]] Tårnvillaen, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] er både Nesje-familien og lærer [[Haakon Wergeland]] med familie registrert som beboere.

	I 1912 solgte enka Inga Nesje eiendommen til Gunder Kjelsrud. J. Møller Henrichsen kjøpte eiendommen i 1917, men villaen ble solgt videre mange ganger fram til 1969 da Odmund Skjølberg og familie flyttet inn. Denne familien hadde ansvaret for den særpregede eiendommen fram til 2018, da den ble solgt videre.		I 1912 solgte enka [[Inga Nesje]] eiendommen til [[Gunder Kjelsrud]]. [[J. Møller Henrichsen]] kjøpte eiendommen i 1917, men villaen ble solgt videre mange ganger fram til 1969 da [[Odmund Skjølberg]] og familie flyttet inn. Denne familien hadde ansvaret for den særpregede eiendommen fram til 2018, da den ble solgt videre.

	== Arkitekturen ==		== Arkitekturen ==

Heidi Froknestad: /* Kilder */

2019-03-12T09:09:49Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 09:09
Linje 29:		Linje 29:
	*Manuskript av [[Heidi Froknestad]], som bygger på:		*Manuskript av [[Heidi Froknestad]], som bygger på:
	**Eike, Christine: «Kirkebykolonien og arbeiderbruk», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr 6]]'', 1988.		**Eike, Christine: «Kirkebykolonien og arbeiderbruk», i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik nr 6]]'', 1988.
	**Froknestad, Heidi: ~~Sandsgården~~ i Gjøvik og arkitekten Hjørdis ~~Grøntoft,~~ i ''[[Årbok for Mjøsmuseet\|Årbok for Mjøsmuseet 2012]].		**Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft» i ''[[Årbok for Mjøsmuseet\|Årbok for Mjøsmuseet 2012]].
	**Intervju med Alf Mjøen 11. mai 1905, antagelig en Hamar-avis. Utklipp i utklippsbok fra Alf Mjøen, Gjøvik gård.		**Intervju med Alf Mjøen 11. mai 1905, antagelig en Hamar-avis. Utklipp i utklippsbok fra Alf Mjøen, Gjøvik gård.
	**Norland, Lissie: «Kirkeby gard nr. 62 i Vardal», i ''Årbok for Gjøvik nr. 6'', 1988.		**Norland, Lissie: «Kirkeby gard nr. 62 i Vardal», i ''Årbok for Gjøvik nr. 6'', 1988.