Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 5. mai 2025 kl. 13:41

2025-05-05T13:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 13:41
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Tømmerhol ~~(Østre Toten)\|Tømmerhol]]~~		\| navn = Tømmerhol
	\| bilde = Tømmerhol Peder Balke 1830.jpg		\| bilde = Tømmerhol Peder Balke 1830.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:17:53Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:17
Linje 55:		Linje 55:
	{{thumb\|Grav Hoff Tømmerhoel.jpg\|Gravminnet til Hans og Hanna Tømmerhoel på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}		{{thumb\|Grav Hoff Tømmerhoel.jpg\|Gravminnet til Hans og Hanna Tømmerhoel på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.		*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}
	*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70160@15985=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70160@15985=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

2024-10-18T08:02:54Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:02
Linje 56:		Linje 56:
	*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.		*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70160@15985=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70160@15985=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'']
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/36/ Sølvskatten i 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/36/ Sølvskatten i 1816]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:12Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 54:		Linje 54:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{thumb\|Grav Hoff Tømmerhoel.jpg\|Gravminnet til Hans og Hanna Tømmerhoel på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}		{{thumb\|Grav Hoff Tømmerhoel.jpg\|Gravminnet til Hans og Hanna Tømmerhoel på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.		*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 18-19.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:30:09Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:30
Linje 32:		Linje 32:

	En stor del av gardsvaldet på Tømmerhol lå på nordsida av Tømmerholshøgda, i skråningen ned mot [[Mjøsa]] og [[Kapp]]. Gudderud, som opprinnelig var en sjølstendig eiendom, utgjorde en betydelig del av dette arealet. Men også flere nåværende småbruk og garder var en del av den gamle Tømmerholseiendommen. Dette gjelder blant annet		En stor del av gardsvaldet på Tømmerhol lå på nordsida av Tømmerholshøgda, i skråningen ned mot [[Mjøsa]] og [[Kapp]]. Gudderud, som opprinnelig var en sjølstendig eiendom, utgjorde en betydelig del av dette arealet. Men også flere nåværende småbruk og garder var en del av den gamle Tømmerholseiendommen. Dette gjelder blant annet
	{{~~thumb høyre~~\|Tømmerhol klokketårn.jpg\|Det rekonstruerte klokketårnet på Tømmerhol, utsikt mot Mjøsa.\|Gøran Gjetmundsen (2013)}}		{{Thumb\|Tømmerhol klokketårn.jpg\|Det rekonstruerte klokketårnet på Tømmerhol, utsikt mot Mjøsa.\|Gøran Gjetmundsen (2013)}}

	*[[Grande (Østre Toten)\|Grande]], bnr. 2		*[[Grande (Østre Toten)\|Grande]], bnr. 2

Kallrustad på 13. jan. 2022 kl. 15:33

2022-01-13T15:33:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 15:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr = [[Tømmerholsvegen\|Tømmerholsvegen 171]]		\| gateadr = [[Tømmerholsvegen\|Tømmerholsvegen 171]]
	}}		}}
	'''[[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], på toppen av [[Tømmerholshøgda]], som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Tømmerholsvegen]] som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.		'''[[Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1)\|Tømmerhol]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], på toppen av [[Tømmerholshøgda]], som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Tømmerholsvegen]] som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.

	Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både [[Gudderud (Østre Toten)\|Gudderud]] og [[Eng (Østre Toten gnr. 54)\|Eng]] underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet [[Hekshus Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].		Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både [[Gudderud (Østre Toten)\|Gudderud]] og [[Eng (Østre Toten gnr. 54)\|Eng]] underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet [[Hekshus Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Tømmerhol (Østre Toten) til Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1)

2022-01-13T15:33:02Z

Kallrustad flyttet siden Tømmerhol (Østre Toten) til Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 15:33
(Ingen forskjell)

Kallrustad: bilde

2020-12-16T12:45:52Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 12:45
Linje 26:		Linje 26:

	== Storgard ==		== Storgard ==
			{{thumb\|Tømmerhol Østre Toten 1890.png\|Husa på Tømmerhol sett fra sørvest sist på 1800-tallet. Fra venstre vilkårsbygningen, størhuset, grisehus, våningshus, gamlefjøset (revet 1916), stabburet i bakgrunnen, trøskelåve, stallbygningen (bare gavl), gammeldass på låven. På gammelfjøset er det et overbygg over hakar, sneis og råstaur. Rajer står oppreist i østre enden av gammelfjøset (rajer til hesjing). Høy og rug ble hesja.\|[[Berg & Berg]]}}
	Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av bare fem totninger som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten gnr. 97/1)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.		Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av bare fem totninger som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten gnr. 97/1)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.

Kallrustad: Retter lenke

2020-04-30T06:36:28Z

Retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 06:36
Linje 19:		Linje 19:
	'''[[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], på toppen av [[Tømmerholshøgda]], som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Tømmerholsvegen]] som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.		'''[[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], på toppen av [[Tømmerholshøgda]], som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Tømmerholsvegen]] som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.

	Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både [[Gudderud (Østre Toten)\|Gudderud]] og [[Eng (Østre Toten)\|Eng]] underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet [[Hekshus Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].		Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både [[Gudderud (Østre Toten)\|Gudderud]] og [[Eng (Østre Toten gnr. 54)\|Eng]] underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet [[Hekshus Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].

	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==
Linje 26:		Linje 26:

	== Storgard ==		== Storgard ==
	Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av ~~de få totningene~~ som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten gnr. 97/1)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.		Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av bare fem totninger som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten gnr. 97/1)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.

	Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene [[Mesterstuggua (Østre Toten)\|Mesterstuggua]], [[Fykopp (Østre Toten)\|Fykopp]], [[Brøttet (Østre Toten)\|Brøttet]], Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.		Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene [[Mesterstuggua (Østre Toten)\|Mesterstuggua]], [[Fykopp (Østre Toten)\|Fykopp]], [[Brøttet (Østre Toten)\|Brøttet]], Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.

Kallrustad: /* Storgard */

2020-03-03T11:41:32Z

Storgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 11:41
Linje 26:		Linje 26:

	== Storgard ==		== Storgard ==
	Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.		Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene [[Gile (Østre Toten)\|Gile]], [[Li (Østre Toten gnr. 97/1)\|Li]], [[Toten prestegard]] og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer [[John Aage Gjestrum]], så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.

	Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene [[Mesterstuggua (Østre Toten)\|Mesterstuggua]], [[Fykopp (Østre Toten)\|Fykopp]], [[Brøttet (Østre Toten)\|Brøttet]], Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.		Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene [[Mesterstuggua (Østre Toten)\|Mesterstuggua]], [[Fykopp (Østre Toten)\|Fykopp]], [[Brøttet (Østre Toten)\|Brøttet]], Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.