Cnyborg på 2. mai 2024 kl. 11:55

2024-05-02T11:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		'''[[Tønne (hulmål)\|Tønne]]''' var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles. I praksis trenger man ofte ikke å forholde seg til den nøyaktige vekta. Viktigere er det at dette gjør det enklere å sammenlikne enheter i kildene – et bruk med utsæd på 5 tønner har omtrent halvparten så mye dyrka mark som et med 10 tønner utsæd.

	'''[[Tønne (hulmål)\|Tønne]]''' var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles.

	== Korntønne ==		== Korntønne ==
	I [[senmiddelalderen]] ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet.		I [[senmiddelalderen]] ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet.

	''Østnorsk tønne'' ble brukt på hele [[Østlandet]], i [[Agder]] og i [[Rogaland]]. Det er mulig at den også ble brukt i [[Sunnhordland]]. Den var på omkring 146 liter.		* ''Østnorsk tønne'' ble brukt på hele [[Østlandet]], i [[Agder]] og i [[Rogaland]]. Det er mulig at den også ble brukt i [[Sunnhordland]]. Den var på omkring 146 liter.
			* ''Stadstønne'' (bytønne) ble brukt i [[Sunnhordland]], [[Hardanger]], [[Voss]] og [[Sogn]], og til tider også på [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]], samt i [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]]. Målet er også nevnt i nordnorske kilder. Den hadde opphav i [[Det tyske kontor]] i [[Bergen]], og var på omkring 162 liter.
			* I [[Sunnhordland]], på [[Nordmøre]], i [[Trøndelag]] og i [[Nord-Norge]] nevner kildene ei tønne på 194–195 liter. Den er ikke nærmere navngitt, og ble trolig bare brukt som regneenhet. I Trøndelag og Nord-Norge er det også nevnt ei tønne på 97 liter.

			I 1683 ble korntønna standardisert for hele landet, og satt til 144 [[Pott\|potter]], det vil si 139,4 liter. Den skulle også brukes til måling av kalk og trekull. I 1824 ble den juster til nøyaktig 139 liter, og bruksområdet ble utvida med frukt, salt, steinkull, bark og generelt alle tørre varer som ble solgt etter tønnemål.

	~~''Stadstønne'' (bytønne) ble brukt i~~ [[~~Sunnhordland~~]], ~~[[Hardanger]], [[Voss]] og [[Sogn]], og til tider også på [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]], samt i [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]]. Målet~~ er ~~også nevnt~~ i ~~nordnorske kilder~~. ~~Den hadde opphav i [[Det tyske kontor]]~~ i ~~[[Bergen]], og var på omkring 162 liter~~.		== Smørtønne ==
			På begynnelsen 1500-tallet regna man gjerne 21–24 [[Bismervekt\|bismerpund]] smør per tønne. Dette var trolig en ren regneenhet, da det er ganske urimelig å måle smør i tønner. Rundt 1600 var det fortsatt flere varianter i bruk. De vi kjenner er:

	I [[~~Sunnhordland~~]], på [[~~Nordmøre~~]], i [[~~Trøndelag~~]] og i [[~~Nord-Norge~~]] ~~nevner kildene ei~~ tønne på ~~194–195~~ liter. ~~Den er ikke nærmere navngitt~~, og ~~ble trolig bare brukt som regneenhet~~. I ~~Trøndelag~~ og ~~Nord~~-~~Norge er det også nevnt ei tønne på 97 liter~~.		* [[Agder]], [[Rogaland]] og [[Trondheims len]]: 1 tønne = 6 [[Laup\|lauper]] eller [[spann]] = 18 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 92,5 kg etter eldre norsk bismervekt. Men man kunne også måle etter [[Mark (vekt)\|kølnsk vekt]], og da tilsvarte det 101 kg.
			* [[Smålenene]], [[Bratsberg len]] og [[Bergenhus len]]: 1 tønne = 6,67 lauper = 20 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 103 kg, eller 112 kg etter kølnsk vekt.
			* [[Akershus len]], [[Tønsberg len]] og [[Brunla len]]: 1 tønne =7 lauper = 21 bismerpung. Dette tilsvarte omkring 108 kg, eller litt under 118 kg etter kølnsk vekt.
			Også smørtønna ble reulgert på slutten av 1600-tallet. I 1683 ble smørtønna satt til 136 potter, omkring 131,5 liter. Denne tønna skulle da også brukes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. I [[Bergen]] forekommer smørtønne på 120 potter, det vil si omkring 116 liter, på 1600- og 1700-tallet. Smørtønner har falt ut i forordninga som kom i 1824.

	~~I 1683 ble korntønna standardistert for hele landet, og satt~~ til ~~144 [[Pott\|~~potter]], det vil si ~~139,4~~ liter~~. Den skulle også brukes til måling av kalk og trekull~~. I ~~1824~~ ble ~~den juster til nøyaktig 139 liter~~, ~~og bruksområdet ble utvida med frukt~~, ~~salt, steinkull, bark og generelt alle tørre varer som ble solgt etter tønnemål~~.		== Fisketønne ==
			Det ser ut til at standard fisketønne i Norge gjennom det meste av 1600-tallet var på 120 potter, det vil si omkring 116 liter. I 1683 ble det innført fisketønne på 136 potter, det vil si omkring 131,5 liter.

	~~== Smørtønne ==~~		Tønna på 120 potter ble også kalt tjæretønne, ettersom tjære, såpe, rogn og tran skulle måles i samme tønne fram til 1683.
	På ~~begynnelsen 1500~~-tallet ~~regna man gjerne 21–24~~ [[~~Bismervekt\|bismerpund~~]] ~~smør~~ per tønne. ~~Dette var trolig en ren regneenhet~~, da det ~~er ganske urimelig å måle smør i tønner~~. ~~Rundt~~ 1600 ~~var~~ det ~~fortsatt flere varianter~~ i ~~bruk~~. ~~De vi kjenner er~~:
			På Sunnmøre ble fisketønna også brukt som korntønne på 1700- og 1800-tallet.

			Sild ble målt på en noe spesiell måte. En definerte da hvor mange tettpakka sild det gikk i ei tønne. I 1566 ble det i [[Bergenhus len]] regna 520 sild per tønne, og 12 tønner pakka sild tilsvarte 17 tønner løsmålt. Makrell kunne også måles i pakka tønne, med 250 stykk per tønne.

			== Salttønne ==
			Salttønna ble i 1683 definert til 170 potter, det vil si knapt 165 kg. Den ble også brukt til bark og steinkull. På 1500- og 1600-tallet forekom det mindre salttønner, helt ned i 6 lauper eller omkring 97 liter i Bergenhus len.

			Fra 1824 skulle salt måles i korntønne, se over.

			== Malmtønne ==
			Malmtønna ble definert i berganordningen av 1812, og skulle romme ett kubikkalen, det vil si omkring 247 liter.

			== Kilder og litteratur ==

			* [[Leksikon:Tønne\|Tønne]] i ''Norsk historisk leksikon''.

	* [[~~Agder]], [[Rogaland]] og [[Trondheims len]]~~: ~~1 tønne = 6 [[Laup\|lauper]] eller [[spann~~]] ~~= 18 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 92,5 kg etter eldre norsk bismervekt~~		[[Kategori:Hulmål]]

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''Tønne''' var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles. == Korntønne == I senmiddelalderen ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet. ''Østnorsk tønne'' ble brukt på hele Østlandet, i Agder og i Rogaland. Det er mulig at den også ble brukt i Sunnhordland. Den var på om…

2024-05-02T08:43:27Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Tønne''' var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles. == Korntønne == I senmiddelalderen ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet. ''Østnorsk tønne'' ble brukt på hele Østlandet, i Agder og i Rogaland. Det er mulig at den også ble brukt i Sunnhordland. Den var på om…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Tønne (hulmål)|Tønne]]''' var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles.

== Korntønne ==
I [[senmiddelalderen]] ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet.

''Østnorsk tønne'' ble brukt på hele [[Østlandet]], i [[Agder]] og i [[Rogaland]]. Det er mulig at den også ble brukt i [[Sunnhordland]]. Den var på omkring 146 liter.

''Stadstønne'' (bytønne) ble brukt i [[Sunnhordland]], [[Hardanger]], [[Voss]] og [[Sogn]], og til tider også på [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]], samt i [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]]. Målet er også nevnt i nordnorske kilder. Den hadde opphav i [[Det tyske kontor]] i [[Bergen]], og var på omkring 162 liter.

I [[Sunnhordland]], på [[Nordmøre]], i [[Trøndelag]] og i [[Nord-Norge]] nevner kildene ei tønne på 194–195 liter. Den er ikke nærmere navngitt, og ble trolig bare brukt som regneenhet. I Trøndelag og Nord-Norge er det også nevnt ei tønne på 97 liter.

I 1683 ble korntønna standardistert for hele landet, og satt til 144 [[Pott|potter]], det vil si 139,4 liter. Den skulle også brukes til måling av kalk og trekull. I 1824 ble den juster til nøyaktig 139 liter, og bruksområdet ble utvida med frukt, salt, steinkull, bark og generelt alle tørre varer som ble solgt etter tønnemål.

== Smørtønne ==
På begynnelsen 1500-tallet regna man gjerne 21–24 [[Bismervekt|bismerpund]] smør per tønne. Dette var trolig en ren regneenhet, da det er ganske urimelig å måle smør i tønner. Rundt 1600 var det fortsatt flere varianter i bruk. De vi kjenner er:

* [[Agder]], [[Rogaland]] og [[Trondheims len]]: 1 tønne = 6 [[Laup|lauper]] eller [[spann]] = 18 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 92,5 kg etter eldre norsk bismervekt

Tønne (hulmål) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2024 kl. 11:55