Tønneproduksjon i Eikefjord - Sideversjonshistorikk

Simen1995: la til div linker. Mulig denne artikkelen kunne trengt bedre kilder/linker til kilder?

2025-05-06T18:40:11Z

la til div linker. Mulig denne artikkelen kunne trengt bedre kilder/linker til kilder?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg\|miniatyr\|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]		[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg\|miniatyr\|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]
	'''[[Tønneproduksjon i Eikefjord\|Tønneproduksjon]]''' har lange tradisjonar i Eikefjord og Sunnfjord. Hans Arents, sorenskrivar frå Dale, skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.		'''[[Tønneproduksjon i Eikefjord\|Tønneproduksjon]]''' har lange tradisjonar i [[Eikefjord kommune\|Eikefjord]] og [[Sunnfjord kommune\|Sunnfjord]]. Hans Arents, sorenskrivar frå [[Dale i Sunnfjord\|Dale]], skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.

	Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.		Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.
Linje 33:		Linje 33:
	== Andre tønneprodusentar ==		== Andre tønneprodusentar ==

	Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).		[[Tønneproduksjon]] i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå [[Ålesund]] rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).

	Magnus Svarthumle dreiv tønnefabrikk ved Storebru i ei periode med fem til seks mann, men drifta stoppa rundt 1960.		Magnus Svarthumle dreiv tønnefabrikk ved Storebru i ei periode med fem til seks mann, men drifta stoppa rundt 1960.

Aslak Kittelsen på 11. mar. 2025 kl. 10:25

2025-03-11T10:25:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:25
Linje 5:		Linje 5:

	Tønner blei brukt til å salte sild, fisk, kjøt, poteter, korn og mjøl, og romma 115,8 liter. Produksjonen var liten, og materiala kom frå lokale skogar. På 1920-talet laga fleire sjøhus og gardar i Eikefjord tønner, og folk kjøpte skog frå Statsskogen for å hogge stavar og botn. Utstyret var enkelt, og handverk var avgjerande. Det blei brukt handdrivne maskinar som botnemaskin, stavkrakk og høvel for å lage tønnekomponentane.		Tønner blei brukt til å salte sild, fisk, kjøt, poteter, korn og mjøl, og romma 115,8 liter. Produksjonen var liten, og materiala kom frå lokale skogar. På 1920-talet laga fleire sjøhus og gardar i Eikefjord tønner, og folk kjøpte skog frå Statsskogen for å hogge stavar og botn. Utstyret var enkelt, og handverk var avgjerande. Det blei brukt handdrivne maskinar som botnemaskin, stavkrakk og høvel for å lage tønnekomponentane.


	== Tre handelsplassar i Eikefjord ==		== Tre handelsplassar i Eikefjord ==

Linje 18:		Linje 16:

	'''Hamnabua''' Hamnabua blei leigd av L. Langedal i 1946-47. Der vart gamle tønnemaskiner installert i 1927, men dei stod ubrukte i mange år. Etter ulike eigarar, inkludert Leidulf Havn, blei fabrikken drive til 1958.		'''Hamnabua''' Hamnabua blei leigd av L. Langedal i 1946-47. Der vart gamle tønnemaskiner installert i 1927, men dei stod ubrukte i mange år. Etter ulike eigarar, inkludert Leidulf Havn, blei fabrikken drive til 1958.


	== Ola Hovland ==		== Ola Hovland ==
Linje 34:		Linje 31:
	Ola Hovland døydde i 1967 og vert rekna som ein foregangsmann som skapte arbeidsplassar og optimisme i bygda.		Ola Hovland døydde i 1967 og vert rekna som ein foregangsmann som skapte arbeidsplassar og optimisme i bygda.

			== Andre tønneprodusentar ==
	== Andre ~~Tønneprodusentar~~ ==

	Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).		Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).
Linje 42:		Linje 38:

	Finn Hovland starta Bergholt tønnefabrikk på Hatleset i 1955, men produksjonen vart lagt ned i 1959.		Finn Hovland starta Bergholt tønnefabrikk på Hatleset i 1955, men produksjonen vart lagt ned i 1959.


	Det var mykje kompetanse på tønneproduksjon i bygda, og fleire hjelpte til med å starte fabrikkar, også i Hordaland. Ole Løkkebø var med på å starte fleire tønnefabrikkar, og fleire i familien til forteljaren var involverte. To av brørne var formenn på fabrikk, og tre brør lærte bort teknikkar i Finland.		Det var mykje kompetanse på tønneproduksjon i bygda, og fleire hjelpte til med å starte fabrikkar, også i Hordaland. Ole Løkkebø var med på å starte fleire tønnefabrikkar, og fleire i familien til forteljaren var involverte. To av brørne var formenn på fabrikk, og tre brør lærte bort teknikkar i Finland.


	Bøkkeren var fagmannen som sette saman tønna, og arbeidde på akkord. Stavstrykar, botnemann og sjauarar hadde også akkord- eller timebetaling. Arbeidsformannen hadde ansvar for kvaliteten og godkjende tønner med svimerke.		Bøkkeren var fagmannen som sette saman tønna, og arbeidde på akkord. Stavstrykar, botnemann og sjauarar hadde også akkord- eller timebetaling. Arbeidsformannen hadde ansvar for kvaliteten og godkjende tønner med svimerke.

Aslak Kittelsen på 11. mar. 2025 kl. 10:23

2025-03-11T10:23:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:23
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Eikefjord]]		[[Kategori:Eikefjord]]
	[[Kategori:Kinn kommune]]		[[Kategori:Kinn kommune]]
			{{vedlikehold Eikefjord}}

Aslak Kittelsen: litt grunnleggende formatering

2025-03-11T10:21:32Z

litt grunnleggende formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Tønneproduksjon i Eikefjord, Kinn kommune'''~~
	[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg\|miniatyr\|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]		[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg\|miniatyr\|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]
	Tønneproduksjon har lange tradisjonar i Eikefjord og Sunnfjord. Hans Arents, sorenskrivar frå Dale, skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.		'''[[Tønneproduksjon i Eikefjord\|Tønneproduksjon]]''' har lange tradisjonar i Eikefjord og Sunnfjord. Hans Arents, sorenskrivar frå Dale, skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.

	Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.		Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.
Linje 8:		Linje 7:


	~~'''~~Tre handelsplassar i Eikefjord~~'''~~		== Tre handelsplassar i Eikefjord ==

	I Eikefjord var det tre viktige handelsplassar som alle hadde tønneverkstader: «Foreninga», L. Langedal og «Øyra».		I Eikefjord var det tre viktige handelsplassar som alle hadde tønneverkstader: «Foreninga», L. Langedal og «Øyra».
Linje 21:		Linje 20:


	~~'''~~Ola Hovland~~'''~~		== Ola Hovland ==
	[[Fil:Båtar-Blaafjell I.jpg\|miniatyr\|Blaafjell I ved tønnefabrikken til Ola Hovland]]		[[Fil:Båtar-Blaafjell I.jpg\|miniatyr\|Blaafjell I ved tønnefabrikken til Ola Hovland]]
	Ola Hovland hadde ei sterk stilling i tønneproduksjonen i Eikefjord. I 1909 flytta han til Dale i Sunnfjord og dreiv tønneproduksjon der. Han kom tilbake til Eikefjord i 1936 og bygde ut sjøhuset med lagerplass for materialar og tønner, samt kai for båtane. Gamle maskinar blei installert og aksling under taket dreiv ulike maskiner som stavstryke, lagge, botnmaskin og kappsag.		Ola Hovland hadde ei sterk stilling i tønneproduksjonen i Eikefjord. I 1909 flytta han til Dale i Sunnfjord og dreiv tønneproduksjon der. Han kom tilbake til Eikefjord i 1936 og bygde ut sjøhuset med lagerplass for materialar og tønner, samt kai for båtane. Gamle maskinar blei installert og aksling under taket dreiv ulike maskiner som stavstryke, lagge, botnmaskin og kappsag.
Linje 36:		Linje 35:


	~~'''~~Andre Tønneprodusentar~~'''~~		== Andre Tønneprodusentar ==

	Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).		Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).
Linje 51:		Linje 50:


	Kjelder		== Kjelder ==

	Nb.no – aviser		* Nb.no – aviser
			* Flora minne, Flora Historielag Årsskrift 2005
			* Kassadagbok, Magnus Svarthumle'

	~~Flora minne, Flora Historielag Årsskrift 2005~~

	~~Kassadagbok, Magnus Svarthumle~~
	[[Kategori:Eikefjord]]		[[Kategori:Eikefjord]]
	[[Kategori:Kinn kommune]]		[[Kategori:Kinn kommune]]

OAEnde: Oppretta sida

2025-03-05T13:07:10Z

Oppretta sida

Ny side

'''Tønneproduksjon i Eikefjord, Kinn kommune'''
[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg|miniatyr|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]
Tønneproduksjon har lange tradisjonar i Eikefjord og Sunnfjord. Hans Arents, sorenskrivar frå Dale, skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.

Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.

Tønner blei brukt til å salte sild, fisk, kjøt, poteter, korn og mjøl, og romma 115,8 liter. Produksjonen var liten, og materiala kom frå lokale skogar. På 1920-talet laga fleire sjøhus og gardar i Eikefjord tønner, og folk kjøpte skog frå Statsskogen for å hogge stavar og botn. Utstyret var enkelt, og handverk var avgjerande. Det blei brukt handdrivne maskinar som botnemaskin, stavkrakk og høvel for å lage tønnekomponentane.

'''Tre handelsplassar i Eikefjord'''

I Eikefjord var det tre viktige handelsplassar som alle hadde tønneverkstader: «Foreninga», L. Langedal og «Øyra».

'''1. Foreninga (Ole A. Eikefjord)''' Ole A. Eikefjord overtok handelsstaden «Foreninga» i 1912 og bygde verkstad i 1915. Her arbeidde 4–5 mann i korte boklar, men i 1940 var det berre 2 mann att, og verkstaden var i dårleg stand. I 1947 tok sonen Anders Eikefjord over og starta tønnefabrikk, som i 1948 vart registrert som «Solid A/S» med 2 mann i arbeid. Fabrikken var den første i Eikefjord som fekk tønnemateriale frå Gudbrandsdalen. Produksjonen stoppa i 1959.

'''2. L. Langedal''' Ludvig Langedal bygde bustad- og forretningbygg i 1918 og starta tønneverkstad i 1920. Her arbeidde 4–5 mann i sesongane. I 1941 bygde han ny fabrikk med kai, og i 1948 kom fabrikken i full drift med 10 mann i arbeid. Fabrikken produserte opptil 125 tønner per dag. I 1959 svikta grunnlaget under kaia, og produksjonen blei midlertidig flytta til Hamnabua. I 1948 var fabrikken restaurert og produksjonen starta igjen. Dei laga også klippfiskdunkar og krabbeteiner. Tønneproduksjonen var i drift til 1960-talet, og sporadisk fram til 1970-talet. I 1985 blei fabrikken totalskadd i brann etter at lynet slo ned.

'''3. Øyra (Henrik Svarthumle)''' «Øyra» var den tredje handelsplassen, eigd av Henrik Svarthumle, som også utrusta fisketurar, m.a. til Island. Denne satsinga førte til økonomiske vanskar for Svarthumle, og han døydde i 1932. Eigedommen vart overtatt av Olav Havn i 1940, som starta motorsagbruk og tønneproduksjon. Det var kortvarig drift med to mann i 2–3 år, før Olav Havn utvida med smie og mekanisk verkstad, og seinare bensinstasjon og bilverkstad.

'''Hamnabua''' Hamnabua blei leigd av L. Langedal i 1946-47. Der vart gamle tønnemaskiner installert i 1927, men dei stod ubrukte i mange år. Etter ulike eigarar, inkludert Leidulf Havn, blei fabrikken drive til 1958.

'''Ola Hovland'''
[[Fil:Båtar-Blaafjell I.jpg|miniatyr|Blaafjell I ved tønnefabrikken til Ola Hovland]]
Ola Hovland hadde ei sterk stilling i tønneproduksjonen i Eikefjord. I 1909 flytta han til Dale i Sunnfjord og dreiv tønneproduksjon der. Han kom tilbake til Eikefjord i 1936 og bygde ut sjøhuset med lagerplass for materialar og tønner, samt kai for båtane. Gamle maskinar blei installert og aksling under taket dreiv ulike maskiner som stavstryke, lagge, botnmaskin og kappsag.

Arbeidet var tungt og krevde intensiv oppvarming og pressing, noko som førte til røyk og sår auge. Etter ei stund blei systemet bytta ut med eit meir effektivt opplegg der fem bøkrarar produserte tønner som vart merka med bøkkaren sitt nummer. Når lageret i 2. etasje blei fullt, vart også 3. etasje tatt i bruk.

I 1938 gjekk fabrikken over til to skift, og produksjonen auka til 1250 tønner i veka. Tønner frå Eikefjord og Dale vart eksporterte til Island og Færøyane, og Ola Hovland hadde tett samarbeid med Dale Tønnefabrikk, der sonen hans, Kristoffer Hovland, dreiv fabrikken. Dette samarbeidet auka eksporten, og tønner fekk godkjenning frå både L. Langedal og Ola Hovland, som stempla dei med merkene SF 50 og SF 52.

Med den store tønneproduksjonen i Eikefjord var det stort behov for materialar. Ola Hovland hadde avtale med fleire sagbruk og dreiv Hamna-saga, som gav arbeid til mange ungdommar. Dei arbeidde med å gildre materiala, og fekk kr 3,00 per tusen stavar (1200 stavar per tusen).

Ola Hovland fekk også båtlaster med turr tønnemateriale frå Sørlandet, og lagra både materialar og ferdige tønner på Hovland. På 1950-talet begynte han å hente materialar med bil frå Gudbrandsdalen.

Ola Hovland døydde i 1967 og vert rekna som ein foregangsmann som skapte arbeidsplassar og optimisme i bygda.

'''Andre Tønneprodusentar'''

Tønneproduksjon i Kalsvikane starta tidleg då Ludvig Kalsvik kjøpte tønnemaskiner frå Ålesund rundt 1910, dei første i Eikefjord. Drivkrafta var eit vasshjul. Lars Kalsvik starta tønnefabrikk i Kalsvikane i 1940 med to mann i arbeid. I 1957 var det fire, men fabrikken stengte i 1960. Maskinene frå Hagevik står framleis i full stand (2002).

Magnus Svarthumle dreiv tønnefabrikk ved Storebru i ei periode med fem til seks mann, men drifta stoppa rundt 1960.

Finn Hovland starta Bergholt tønnefabrikk på Hatleset i 1955, men produksjonen vart lagt ned i 1959.

Det var mykje kompetanse på tønneproduksjon i bygda, og fleire hjelpte til med å starte fabrikkar, også i Hordaland. Ole Løkkebø var med på å starte fleire tønnefabrikkar, og fleire i familien til forteljaren var involverte. To av brørne var formenn på fabrikk, og tre brør lærte bort teknikkar i Finland.

Bøkkeren var fagmannen som sette saman tønna, og arbeidde på akkord. Stavstrykar, botnemann og sjauarar hadde også akkord- eller timebetaling. Arbeidsformannen hadde ansvar for kvaliteten og godkjende tønner med svimerke.

Kjelder

Nb.no – aviser

Flora minne, Flora Historielag Årsskrift 2005

Kassadagbok, Magnus Svarthumle
[[Kategori:Eikefjord]]
[[Kategori:Kinn kommune]]