Tørfest-kola - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 15:11

2022-01-19T15:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 15:11
Linje 7:		Linje 7:

	I 1997 reiste [[Truls Erik Dahl]] på besøk til Agnar Kinne, som da var godt inne i 80-åra. Etter å ha fått en beskrivelse av funnet besøkte han Oldsaksamlingen, som klarte å finne kola i magasinet. Kleberstein ble henta fra et brudd ved [[Fetsund]], og Dahl lagde så en kopi med vinkelsliper, bor og kniv. Kopien ble testa med veke av lyssiv og tran, og viste seg å fungere utmerket.		I 1997 reiste [[Truls Erik Dahl]] på besøk til Agnar Kinne, som da var godt inne i 80-åra. Etter å ha fått en beskrivelse av funnet besøkte han Oldsaksamlingen, som klarte å finne kola i magasinet. Kleberstein ble henta fra et brudd ved [[Fetsund]], og Dahl lagde så en kopi med vinkelsliper, bor og kniv. Kopien ble testa med veke av lyssiv og tran, og viste seg å fungere utmerket.

			==Litteratur og kilder==

	*Truls Erik Dahl, personlige minner,		*Truls Erik Dahl, personlige minner,

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 15:11

2022-01-19T15:11:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 15:11
Linje 6:		Linje 6:
	Koler er svært vanskelige å datere, fordi de ble brukt fra forhistorisk tid og helt fram til 1800-tallet. Blant annet ble det funnet slike i [[Oseberghaugen]]. Men Oldsaksamlingen mente den var svært gammel, og innlemmet den i sin samling som nr. 24437.		Koler er svært vanskelige å datere, fordi de ble brukt fra forhistorisk tid og helt fram til 1800-tallet. Blant annet ble det funnet slike i [[Oseberghaugen]]. Men Oldsaksamlingen mente den var svært gammel, og innlemmet den i sin samling som nr. 24437.

	I 1997 reiste [[Truls Erik Dahl]] på besøk til Agnar Kinne, som da var godt inne i 80-åra. Etter å ha fått en beskrivelse av funnet besøkte han Oldsaksamlingen, som klarte å finne kola i magasinet. Kleberstein ble henta fra et brudd ved [[Fetsund]], og Dahl lagde så en kopi med vinkelsliper, bor og kniv. Kopien ble testa med veke og tran, og viste seg å fungere utmerket.		I 1997 reiste [[Truls Erik Dahl]] på besøk til Agnar Kinne, som da var godt inne i 80-åra. Etter å ha fått en beskrivelse av funnet besøkte han Oldsaksamlingen, som klarte å finne kola i magasinet. Kleberstein ble henta fra et brudd ved [[Fetsund]], og Dahl lagde så en kopi med vinkelsliper, bor og kniv. Kopien ble testa med veke av lyssiv og tran, og viste seg å fungere utmerket.

	*Truls Erik Dahl, personlige minner,		*Truls Erik Dahl, personlige minner,

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 15:09

2022-01-19T15:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 15:09
Linje 9:		Linje 9:

	*Truls Erik Dahl, personlige minner,		*Truls Erik Dahl, personlige minner,
	*Truls Erik Dahl: «Kolen fra Tørfest i Vestby» i ~~<nowiki>~~''~~</nowiki>~~Akershus imellom~~<nowiki>~~''~~</nowiki>~~. Utg. Akershusmuseet. Strømmen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381333_001}}.		*Truls Erik Dahl: «Kolen fra Tørfest i Vestby» i ''Akershus imellom''. Utg. Akershusmuseet. Strømmen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381333_001}}.
	*Agnar Kinne		*Agnar Kinne
	*Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906		*Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906
	*
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Oldsaksamlingen]]		[[Kategori:Oldsaksamlingen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 15:09

2022-01-19T15:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 15:09
Linje 9:		Linje 9:

	*Truls Erik Dahl, personlige minner,		*Truls Erik Dahl, personlige minner,
	*Truls Erik Dahl: «Kolen fra Tørfest i Vestby» i <nowiki>''</nowiki>Akershus imellom<nowiki>''</nowiki>. Utg. Akershusmuseet. Strømmen. 1999. ~~<nowiki>~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381333_001}}~~</nowiki>~~.		*Truls Erik Dahl: «Kolen fra Tørfest i Vestby» i <nowiki>''</nowiki>Akershus imellom<nowiki>''</nowiki>. Utg. Akershusmuseet. Strømmen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381333_001}}.
	*Agnar Kinne		*Agnar Kinne
	*Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906		*Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 15:09

2022-01-19T15:09:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding~~}}		{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}
	'''[[~~Kole~~ (Vestby)]]~~'''~~		'''[[Tørfest-kola]]''' er ei [[kole]], det vil si ei tranlampe, som ble funnet nær urgården [[Snellum (Vestby)\|Snellum]] i [[Vestby kommune]] i 1929..

	~~{{thumb\|Kole~~.~~jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var~~ Agnar Kinne ~~fra Rovestad gård~~ på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten ~~fikk øye på~~ noe rart ~~som stakk opp av~~ jorda ~~ved Snellum urgård~~. ~~Han hadde funnet~~ en 15 cm lang ~~kole av~~ kleberstein ~~som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i~~ [[~~Oslo~~]].		Funnet ble gjort ved en tilfeldighet. [[Agnar Kinne]], som den gang var fjorten år gammel, var på vei ned til brygga ved [[Krokstrand (Vestby)\|Krokstrand]] sammen med faren som skulle til dampbåten. Den unge gutten la merke til noe rart i grøftekanten, etter at de hadde pløyd åkrene på [[Tørfest (Vestby gnr. 62)\|Tørfest]]. På vei ned kunne han ikke stoppe, for faren måtte rekke båten. Men han merka seg stedet, og på veien hjem stoppa han og gravde i jorda rundt det merkelige han hadde sett. Det sviste seg å være en 10–12 cm lang gjenstand i [[kleberstein]]. Han visste ikke hva det var, men skjønte at her måtte han kontakte [[Oldsaksamlingen]]. Og de visste at det var ei kole.

	~~== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ==~~		Koler er svært vanskelige å datere, fordi de ble brukt fra forhistorisk tid og helt fram til 1800-tallet. Blant annet ble det funnet slike i [[Oseberghaugen]]. Men Oldsaksamlingen mente den var svært gammel, og innlemmet den i sin samling som nr. 24437.

	~~Kalles også for tranlampe~~, ~~altså~~ en ~~lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider~~, i ~~mange fasonger og størrelser, stein og senere jern~~. Kleberstein ~~var godt egnet~~, ~~lett å forme~~ og med ~~gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett~~, ~~gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse»~~. ~~Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en~~ veke~~. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje~~ tran, ~~kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola~~ å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i Osebergskipet. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.		I 1997 reiste [[Truls Erik Dahl]] på besøk til Agnar Kinne, som da var godt inne i 80-åra. Etter å ha fått en beskrivelse av funnet besøkte han Oldsaksamlingen, som klarte å finne kola i magasinet. Kleberstein ble henta fra et brudd ved [[Fetsund]], og Dahl lagde så en kopi med vinkelsliper, bor og kniv. Kopien ble testa med veke og tran, og viste seg å fungere utmerket.

	~~== Kilder ==~~
	* Truls Erik Dahl
	* Agnar Kinne
	* Etymologisk ordbok. Falk og Torp. ~~1906~~

			*Truls Erik Dahl, personlige minner,
			*Truls Erik Dahl: «Kolen fra Tørfest i Vestby» i <nowiki>''</nowiki>Akershus imellom<nowiki>''</nowiki>. Utg. Akershusmuseet. Strømmen. 1999. <nowiki>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381333_001}}</nowiki>.
			*Agnar Kinne
			*Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906
			*
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Oldsaksamlingen]]		[[Kategori:Oldsaksamlingen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kole (Vestby) til Tørfest-kola

2022-01-19T14:57:17Z

Cnyborg flyttet siden Kole (Vestby) til Tørfest-kola

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 14:57

Kallrustad: Oppryddingsbehov

2020-10-26T08:55:00Z

Oppryddingsbehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	== '''[[Kole (Vestby)]]''' ==		{{Opprydding}}
			'''[[Kole (Vestby)]]'''

	{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i [[Oslo]].		{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i [[Oslo]].

Linje 10:		Linje 12:
	* Agnar Kinne		* Agnar Kinne
	* Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906		* Etymologisk ordbok. Falk og Torp. 1906



	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Oldsaksamlingen]]		[[Kategori:Oldsaksamlingen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 26. nov. 2018 kl. 12:46

2018-11-26T12:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	==== ''[[Kole (Vestby)]]''' ====		== '''[[Kole (Vestby)]]''' ==
	{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i [[Oslo]].		{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i [[Oslo]].

	==== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ====		== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ==

	Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i Osebergskipet. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.		Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i Osebergskipet. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.

Inga Helene Juul på 28. sep. 2018 kl. 20:26

2018-09-28T20:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 20:26
Linje 1:		Linje 1:
	==== ''[[Kole (Vestby)]]''' ====		==== ''[[Kole (Vestby)]]''' ====
	{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i Oslo.		{{thumb\|Kole.jpg\|Kopi av kolen fra Vestby. 15 cm lang\|Truls Erik Dahl}}{{thumb\|Lyssiv.jpg\|Lyssiv\|Truls Erik Dahl}}Rett før siste krig var Agnar Kinne fra Rovestad gård på vei ned til Krokstrand i Vestby. Den unge gutten fikk øye på noe rart som stakk opp av jorda ved Snellum urgård. Han hadde funnet en 15 cm lang kole av kleberstein som behørlig ble sendt til Oldsaksamlingen i [[Oslo]].

	==== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ====		==== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ====

	Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i [[Osebergskipet]]. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.		Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i Osebergskipet. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Inga Helene Juul på 28. sep. 2018 kl. 20:25

2018-09-28T20:25:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 20:25
Linje 4:		Linje 4:
	==== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ====		==== HVA ER EN KOLE? (Oldnorsk: Kola) ====

	Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i Osebergskipet. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.		Kalles også for tranlampe, altså en lyskilde. Det har vært brukt koler opp gjennom alle tider, i mange fasonger og størrelser, stein og senere jern. Kleberstein var godt egnet, lett å forme og med gode varmeledningsegenskaper. Brennstoffet var flytende fett, gjerne fiskeleverfett, tran, som på oldnorsk het «Lyse». Veken kunne være av margen på «Lyssiv», ull, hamp eller lintråd som hang utenfor. Se hakket for veken på bildet. En kullbit kan også fungere som en veke. En kole lik den på bildet, som inneholder en spiseskje tran, kan brenne utrolig lenge, opp til 20 minutter. På oldnorsk betyr kola å brenne. Disse lampene var ofte formet slik at de kunne settes inn i en sprekk i en tømmervegg eller lignende. Det er funnet slike lyskilder i [[Osebergskipet]]. Koler har vært brukt helt opp til 1800 tallet, da parafinlamper overtok. Med dette som bakgrunn kan koler av kleberstein være vanskelig å tidfeste.

	== Kilder ==		== Kilder ==