Tørrfisk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:t» til «[[Kategori:T»

2023-11-26T03:53:43Z

Teksterstatting – «[[Kategori:t» til «[[Kategori:T»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:53
Linje 89:		Linje 89:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:~~tørrfisk~~\|*]]		[[Kategori:Tørrfisk\|*]]
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]
	[[Kategori:Maritime kulturminner]]		[[Kategori:Maritime kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

2023-11-25T22:41:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:41
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:tørrfisk\|*]]		[[Kategori:tørrfisk\|*]]
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:~~fiskeindustri~~]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]
	[[Kategori:Maritime kulturminner]]		[[Kategori:Maritime kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:44:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:44
Linje 89:		Linje 89:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[~~kategori~~:tørrfisk\|*]]		[[Kategori:tørrfisk\|*]]
	[[~~kategori~~:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[~~kategori~~:fiskeindustri]]		[[Kategori:fiskeindustri]]
	[[Kategori:Maritime kulturminner]]		[[Kategori:Maritime kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:34:12Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 87:		Linje 87:

	{{Wikipedia\|nn\|Tørrfisk}}		{{Wikipedia\|nn\|Tørrfisk}}
	{{Q1}}		{{F1}}

	[[kategori:tørrfisk\|*]]		[[kategori:tørrfisk\|*]]

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:38

2023-07-18T08:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:38
Linje 93:		Linje 93:
	[[kategori:fiskeindustri]]		[[kategori:fiskeindustri]]
	[[Kategori:Maritime kulturminner]]		[[Kategori:Maritime kulturminner]]
	{{nn}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

2022-12-01T22:44:52Z

Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}
	'''[[Tørrfisk]]''' ~~{{nbnn}}~~ eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:23Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}
	'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' ~~{{nn.}}~~ er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].

Cnyborg: lenkeretting

2018-10-24T11:57:27Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 11:57
Linje 32:		Linje 32:
	Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong».		Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong».

	Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland\|Vágar]], det noverande [[Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]].		Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland\|Vágar]], det noverande [[Vågan kommune\|Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]].

	[[image:Atlantic cod.jpg\|thumb\|left\|175px\| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]]		[[image:Atlantic cod.jpg\|thumb\|left\|175px\| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]]

Cnyborg på 11. okt. 2018 kl. 09:22

2018-10-11T09:22:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2018 kl. 09:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].

	<onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude>		<onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude>

Cnyborg på 27. jul. 2016 kl. 14:47

2016-07-27T14:47:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}
	'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}
	'''[[Tørrfisk]]''' ~~{{nbnn}}~~ eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjell-oversikt.arj.jpeg\|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}}
	'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' ~~{{nn.}}~~ er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>		'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' [[nynorsk]] er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell\|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt\|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude>

	Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].		Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)\|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]].