Takhaukeskjegg i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-01-27T13:31:03Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 13:31
Linje 20:		Linje 20:
	Takhaukeskjegg vokser på tørr-frisk mineraljord. Berg, rasmark, skrotemark og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Takhaukeskjegg vokser på tørr-frisk mineraljord. Berg, rasmark, skrotemark og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Takhaukeskjegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og han skriver at den vokser i bratte, tørre solåpne bakker<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=122}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] ved [[Trøgstad Kirke]] 20. juli 1879<ref>Sommerfelt , Christian , 1879. Herbarieark av takhaukeskjegg samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702276889 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Takhaukeskjegg omtales først i 1779 av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og han skriver at den vokser i bratte, tørre solåpne bakker<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=122}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] ved Trøgstad Kirke 20. juli 1879<ref>Sommerfelt , Christian , 1879. Herbarieark av takhaukeskjegg samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702276889 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-12-30T16:55:06Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 16:55
Linje 20:		Linje 20:
	Takhaukeskjegg vokser på tørr-frisk mineraljord. Berg, rasmark, skrotemark og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Takhaukeskjegg vokser på tørr-frisk mineraljord. Berg, rasmark, skrotemark og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Takhaukeskjegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og han skriver at den vokser i bratte, tørre solåpne bakker<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=122}}.</ref> ~~'''KILDE''' 122~~. Det eldste belegget er samlet av Christian Sommerfelt ~~internlink~~ ved [[Trøgstad Kirke]] 20. juli 1879<ref>Sommerfelt , Christian , 1879. Herbarieark av takhaukeskjegg samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702276889 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Takhaukeskjegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og han skriver at den vokser i bratte, tørre solåpne bakker<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=122}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] ved [[Trøgstad Kirke]] 20. juli 1879<ref>Sommerfelt , Christian , 1879. Herbarieark av takhaukeskjegg samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702276889 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar på 30. des. 2024 kl. 16:54

2024-12-30T16:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 16:54
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =24.9.2024
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Crepis_tectorum.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =141
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Crepis_tectorum_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =294
	\| ruter01a =		\| ruter01a =288
	\| først =		\| først =1879
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Takhaukeskjegg''' ''Crepis tectorum'' er en art som vokser på berg, veiskjæringer, tørrbakker og flatberg i [[Østfold]].		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Takhaukeskjegg''' ''Crepis tectorum'' er en art som vokser på berg, veiskjæringer, tørrbakker og flatberg i [[Østfold]].

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Takhaukeskjegg | latinsknavn =''epis tectorum'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = |familie=Kurvplantefamilien}}'''Takhaukeskjegg''' ''Crepis tectorum'' er en art som vokser på berg, veiskjæringer, tørrbakker og flatberg i Østfold. ==Hyppighet og…

2024-12-30T16:15:56Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Takhaukeskjegg | latinsknavn =''epis tectorum'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = |familie=Kurvplantefamilien}}'''Takhaukeskjegg''' ''Crepis tectorum'' er en art som vokser på berg, veiskjæringer, tørrbakker og flatberg i Østfold. ==Hyppighet og…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Takhaukeskjegg
| latinsknavn =''epis tectorum'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
|familie=Kurvplantefamilien}}'''Takhaukeskjegg''' ''Crepis tectorum'' er en art som vokser på berg, veiskjæringer, tørrbakker og flatberg i [[Østfold]].
==Hyppighet og utbredelse==
Takhaukeskjegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Takhaukeskjegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Crepis_tectorum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Takhaukeskjegg er historisk sett kjent med et tyngdepunkt ved kysten, noe mer spredt i indre områder<ref>Artsdatabanken. Takhaukeskjegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/310427,6599229/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60504%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
==Økologi==
Takhaukeskjegg vokser på tørr-frisk mineraljord. Berg, rasmark, skrotemark og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
Takhaukeskjegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og han skriver at den vokser i bratte, tørre solåpne bakker<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017|side=122}}.</ref> '''KILDE''' 122. Det eldste belegget er samlet av Christian Sommerfelt internlink ved [[Trøgstad Kirke]] 20. juli 1879<ref>Sommerfelt , Christian , 1879. Herbarieark av takhaukeskjegg samlet i Trøgstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702276889 Digitalt] på GBIF.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av takhaukeskjegg ''Crepis tectorum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16384 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/haukeskjegg Haukeskjeggslekta] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haukeskjeggslekta&oldid=23319358 Haukeskjeggslekta] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Crepis%20tectorum/100544 Takhaukeskjegg] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]