Tandalen (Stange gnr. 33/8) - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 3. jan. 2026 kl. 22:19

2026-01-03T22:19:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 22:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tandalen (Stange gnr. 33/8)\|Tandalen]]''' var en husmannsplass ~~og senere småbruk~~ under ~~gården~~ [[Jemli (Stange gnr. 33)]].{{Infoboks gard		'''[[Tandalen (Stange gnr. 33/8)\|Tandalen]],''' også kjent som Jemlitandalen eller Hjemlig-Tanndalen, var opprinnelig en husmannsplass under hovedgården [[Jemli (Stange gnr. 33/1)\|Jemli]]. Bruket ble formelt etablert som egen eiendom ved en skylddeling avholdt 2. desember 1915 (tinglyst 1916), da det ble skilt ut fra Jemli. {{Infoboks gard
	\| navn = Tandalen		\| navn = Tandalen
	\| altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen		\| altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = Ottestad		\| sokn = Ottestad
	}}		}}
	== ~~Brukere~~ ==		== Husmannstiden ==
	'''Ole Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000009407371\|Ole Larsen}}</ref> (1787-1824) var født i et [[Kåterudeie (Stange gnr. 5)\|Kåterudeie]] og vokste opp blant annet på en husmannsplass under Fjetre. Han ble gift før 1811 med Marte ~~Arnesdatter (1785-1871)~~ som var født i et [[Nøttestadeie (Stange gnr. 43)\|Nøttestadeie]]. De fikk barna:		Før Tandalen ble selveierbruk, bodde flere generasjoner husmenn her.

			'''Ole Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000009407371\|Ole Larsen}}</ref> (1787-1824) og Marte Arnesdatter (1785-1871) var tidlige brukere på 1800-tallet. Ole var født i et [[Kåterudeie (Stange gnr. 5)\|Kåterudeie]] og vokste opp blant annet på en husmannsplass under Fjetre. Han ble gift før 1811 med Marte, som var født i et [[Nøttestadeie (Stange gnr. 43)\|Nøttestadeie]]. De fikk barna:

	# Lars Olsen (1811-), født i et Søndre Atlungstadeie.		# Lars Olsen (1811-), født i et Søndre Atlungstadeie.
Linje 28:		Linje 30:

	'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].		'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].

			Tidlig på 1900-tallet bestod husmannsstua av tre små rom, og der bodde det to voksne og tolv barn.

			== Fra husmannsplass til selveie (1916–1933) ==
			I 1919 ble bruket Flatby (Stange gnr. 33/9) skilt ut fra Tandalen som eget bruk. Ludvig Olsen (husmannen) kjøpte Flatby i 1920 og bosatte seg der.

			Selve bruket Tandalen (bnr. 8) var i en periode eid av N. Børresen.

			I 1933 sørget Ludvigs sønn, '''Emil O. Flatby''' (f. 1903), for å samle eiendommene igjen. I februar 1933 kjøpte han Flatby (bnr. 9) på auksjon. I oktober 1933 kjøpte han Tandalen (bnr. 8) fra N. Børresen for 2500 kroner.

			Under Emil Flatbys eie ble Tandalen og Flatby drevet som én enhet. Våningshuset på bruket ble bygd i 1920, trolig på Flatby-parsellen, og låve med fjøs ble ombygd i 1940. Ifølge Norske gårdsbruk hadde gården fire kyr, ett ungdyr og gris. Bruket hadde bruksrett i almenningen.

			Den 13. desember 1979 solgte Emil O. Flatby både Tandalen og Flatby til Jens Olav Løvås (f. 1947). Jens kjøpte begge brukene, samt en parsell av gnr. 21. Fra før eide Jens Olav familiegården Skogstad (Stange gnr. 21/3). Etter oppkjøpet i 1979 ble jorda på Tandalen en integrert del av driften på Skogstad. Løvås drev med melkeproduksjon frem til 2001 og senere med korn og slaktegris.

			Tandalen (bnr. 8) og Flatby (bnr. 9) ble fra 2022 en del av den større enheten [[Flatbyenga (Stange gnr. 21/4)]], eid av Jens Olav Løvås.

	== Historier fra bruket ==		== Historier fra bruket ==

Randihagen på 3. jan. 2026 kl. 19:11

2026-01-03T19:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 19:11
Linje 20:		Linje 20:

	Ole Larsen døde i 1824, bare 37 år gammel. Marte giftet seg da med enkemann Niels Gudmundsen (1790-1850) i et [[Goustadeie (Stange gnr. 18 og 19)\|Gaustadeie]]. Nils døde 1850 og Marte i 1871, begge på [[Muslieie under Musli (Stange gnr. 32)\|Muslieie]]. De bodde nok hos sønnen Arne Olsen, som var husmann med jord i et Muslid Eje i 1865.		Ole Larsen døde i 1824, bare 37 år gammel. Marte giftet seg da med enkemann Niels Gudmundsen (1790-1850) i et [[Goustadeie (Stange gnr. 18 og 19)\|Gaustadeie]]. Nils døde 1850 og Marte i 1871, begge på [[Muslieie under Musli (Stange gnr. 32)\|Muslieie]]. De bodde nok hos sønnen Arne Olsen, som var husmann med jord i et Muslid Eje i 1865.

			'''Anders Andreassen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01038035001580\|Anders Andreassen}}</ref> (1852-1935) og kona Oliane Rikardsdatter (1854-1938) var bosatt på Hjemli-Tandalen ved folketellingen 1891. Han står som "forpagter og bruger af jord samt skomager". Barn:

			# Kristian Andersen (1876-)
			# Eline Andersdatter (1880-), gift Kjønningsberg.
			# Rudolf Andersen (1881-)

	'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].		'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].

Randihagen på 3. jan. 2026 kl. 16:09

2026-01-03T16:09:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tandalen (Stange gnr. 33/8)\|Tandalen]]''' var et småbruk under gården [[Jemli (Stange gnr. 33)]].{{Infoboks gard		'''[[Tandalen (Stange gnr. 33/8)\|Tandalen]]''' var en husmannsplass og senere småbruk under gården [[Jemli (Stange gnr. 33)]].{{Infoboks gard
	\| navn = Tandalen		\| navn = Tandalen
	\| altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen		\| altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = Ottestad		\| sokn = Ottestad
	}}		}}
	== Brukere ~~1900-1920~~ ==		== Brukere ==
			'''Ole Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000009407371\|Ole Larsen}}</ref> (1787-1824) var født i et [[Kåterudeie (Stange gnr. 5)\|Kåterudeie]] og vokste opp blant annet på en husmannsplass under Fjetre. Han ble gift før 1811 med Marte Arnesdatter (1785-1871) som var født i et [[Nøttestadeie (Stange gnr. 43)\|Nøttestadeie]]. De fikk barna:

			# Lars Olsen (1811-), født i et Søndre Atlungstadeie.
			# Johanne Olsdatter (1814-)
			# Ingebor Olsen (1817-), født i et Søndre Atlungstadeie.
			# Arne Olsen (1823-1915), født i et [[Jemlieie under Jemli (Stange gnr. 33)\|Jemlieie]].

			Ole Larsen døde i 1824, bare 37 år gammel. Marte giftet seg da med enkemann Niels Gudmundsen (1790-1850) i et [[Goustadeie (Stange gnr. 18 og 19)\|Gaustadeie]]. Nils døde 1850 og Marte i 1871, begge på [[Muslieie under Musli (Stange gnr. 32)\|Muslieie]]. De bodde nok hos sønnen Arne Olsen, som var husmann med jord i et Muslid Eje i 1865.

	'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].		'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)\|Flatby]].

Cnyborg: nb-lenker

2025-04-28T07:48:59Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 15:		Linje 15:

	== Historier fra bruket ==		== Historier fra bruket ==
	Ludvigs datter, Ragna (f. 1892), ble intervjuet av Sverre Svendsen i Hamar Arbeiderblad lørdag 13. mai 1967. Her fortalte hun om livet på Hjemlig-Tanndalen på tidlig 1900-tall i artikkelen "Vi måtte arbeide hardt, men hadde det bra av og til"<ref>Hamar Arbeiderblad~~, lørdag 13~~. ~~mai 1967~~. ~~[https://www~~.nb.no~~/items/276f68a71c396a6c21b138f11012caa2?page~~=7~~&searchText=.. Digital versjon] hos NB~~.</ref>;		Ludvigs datter, Ragna (f. 1892), ble intervjuet av Sverre Svendsen i Hamar Arbeiderblad lørdag 13. mai 1967. Her fortalte hun om livet på Hjemlig-Tanndalen på tidlig 1900-tall i artikkelen "Vi måtte arbeide hardt, men hadde det bra av og til"<ref>''Hamar Arbeiderblad 1967.05.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19670513_43_108_1\|side=7}}.</ref>;

	''"Ragna Hjesnes er født i Ottestad i 1892. Faren var husmann på Hjemlig i Ottestad, og ved siden av drev han småbruket Hjemlig-Tanndalen, som hørte til under gården. Her vokste Ragna og hennes 11 søsken opp. Stua i Hjemlig-Tanndalen bestod av tre små rom, og det er nesten ufattelig at 13 personer - to voksne og tolv barn - hadde plass der. Riktignok måtte barna ut i arbeidslivet så snart de ble store nok, men det hendte da at de var hjemme alle på en gang, og da kunne det nok bli litt trangt om plassen i den vesle husmannsstua.''		''"Ragna Hjesnes er født i Ottestad i 1892. Faren var husmann på Hjemlig i Ottestad, og ved siden av drev han småbruket Hjemlig-Tanndalen, som hørte til under gården. Her vokste Ragna og hennes 11 søsken opp. Stua i Hjemlig-Tanndalen bestod av tre små rom, og det er nesten ufattelig at 13 personer - to voksne og tolv barn - hadde plass der. Riktignok måtte barna ut i arbeidslivet så snart de ble store nok, men det hendte da at de var hjemme alle på en gang, og da kunne det nok bli litt trangt om plassen i den vesle husmannsstua.''

Randihagen: Ny side: '''Tandalen''' var et småbruk under gården Jemli (Stange gnr. 33).{{Infoboks gard | navn = Tandalen | altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen | utskilt = | sted = Ottestad | kommune = Stange | fylke = Innlandet | gnr = 33 | bnr = 8 | type = Husmannsplass, senere småbruk | sokn = Ottestad }} == Brukere 1900-1920 == '''Ludvig Olsen'''[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsreg…

2024-07-08T07:44:25Z

Ny side: '''Tandalen''' var et småbruk under gården Jemli (Stange gnr. 33).{{Infoboks gard | navn = Tandalen | altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen | utskilt = | sted = Ottestad | kommune = Stange | fylke = Innlandet | gnr = 33 | bnr = 8 | type = Husmannsplass, senere småbruk | sokn = Ottestad }} == Brukere 1900-1920 == '''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsreg…

Ny side

'''[[Tandalen (Stange gnr. 33/8)|Tandalen]]''' var et småbruk under gården [[Jemli (Stange gnr. 33)]].{{Infoboks gard
| navn = Tandalen
| altnavn = Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen
| utskilt =
| sted = Ottestad
| kommune = Stange
| fylke = Innlandet
| gnr = 33
| bnr = 8
| type = Husmannsplass, senere småbruk
| sokn = Ottestad
}}
== Brukere 1900-1920 ==
'''Ludvig Olsen'''<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000506 Ludvig Olsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (1865-1943) var gift 1892 i Stange med Olava Syverinsen<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pf01036401000507 Olava Syverinsen i Historisk befolkningsregister]</ref> (f. ca. 1869 Stange). Rundt 1901 flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037054000099 Folketellingen 1900 for Tandalen i Stange herred]</ref> og 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036401000505 Folketellingen 1910 for Jemlitandalen i Stange herred]</ref>. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073710003442 Folketellingen 1920 for Flatby i Stange herred]</ref>. Se familiens hovedoppføring under [[Flatby (Stange gnr. 33)|Flatby]].

== Historier fra bruket ==
Ludvigs datter, Ragna (f. 1892), ble intervjuet av Sverre Svendsen i Hamar Arbeiderblad lørdag 13. mai 1967. Her fortalte hun om livet på Hjemlig-Tanndalen på tidlig 1900-tall i artikkelen "Vi måtte arbeide hardt, men hadde det bra av og til"<ref>Hamar Arbeiderblad, lørdag 13. mai 1967. [https://www.nb.no/items/276f68a71c396a6c21b138f11012caa2?page=7&searchText=.. Digital versjon] hos NB.</ref>;

''"Ragna Hjesnes er født i Ottestad i 1892. Faren var husmann på Hjemlig i Ottestad, og ved siden av drev han småbruket Hjemlig-Tanndalen, som hørte til under gården. Her vokste Ragna og hennes 11 søsken opp. Stua i Hjemlig-Tanndalen bestod av tre små rom, og det er nesten ufattelig at 13 personer - to voksne og tolv barn - hadde plass der. Riktignok måtte barna ut i arbeidslivet så snart de ble store nok, men det hendte da at de var hjemme alle på en gang, og da kunne det nok bli litt trangt om plassen i den vesle husmannsstua.''

''Som barn flest i den tiden måtte Ragna og hennes søsken hjelpe til med alt slags arbeid. Ragna minnes at hun gikk dobbelt og skar med skyru, så hun hadde vondt i ryggen i dagevis etterpå. Ellers var hun med og tok opp etter maskinen, plukket poteter, rensket og mye annet. Hvert år var hun med i slåttonna. Hennes jobb var da å rake og henge høy, men da høyet skulle kjøres inn på låven, ble hun satt til å trå høylasset. En sommer arbeidet hun så hardt med dette at hun svimet av på lasset. Flere ganger var hun også barnepike i den tiden, og det likte hun godt.''

''- Selv om vi måtte arbeide hardt av og til, hadde vi det bra likevel, sier Ragna, som har mange gode minner fra sin barndomstid i Ottestad.''

''Faren var flink til å spille trekkspill og han underholdt ofte familien med sitt spill om kveldene og ellers når han hadde sine fristunder. Det hendte også at han satt og fortalte historier om skrømt og spøkeri og mye annet. Dette foregikk helst om vinterkveldene, i skumringstimen, før lampen ble tent. Selv moren som var mer stillferdig av seg, la da bort sine strikkesaker eller de klærne hun satt og lappet, for å lytte til det de andre sa, eller hun fortalte selv om ting hun hadde hørt, sett eller opplevd. Og Ragna og hennes søsken var med og underholdt, idet de fant fram skolesangbøkene og sang av hjertens lyst, når de hadde det innfallet.''

''Hjemme hos Ragna hadde de ku og gris, og dem var det stor stas med, men det var så trist hver gang en kalv eller for eksempel gris skulle slaktes, for de var blitt så glad i dyra sine. Men slik var nå en gang forholdene på et husmannsbruk, så det måtte de pent finne seg i.''

''Om sommeren ble kua sendt på seteren, for de hadde ikke for nok til den hjemme. Til gjengjeld fikk de smør, pultost, søtost og prim. Og selv om de måtte selge en del av produktene, led de ingen nød i heimen til Ragna. For den som har ku og en jordlapp, sulter aldri, selv om det kan være trange kår i blant."''

== Kilder ==

[[Kategori:Stange kommune]]
{{bm}}
<references />{{Bygdebok for Stange}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Ottestad]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]