Tanemsmoen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:36:30Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}		{{Thumb\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}
	'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.		'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.
	<gallery>		<gallery>

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T12:47:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 12:47
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:56:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:56
Linje 45:		Linje 45:
	* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II, 2009.		* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II, 2009.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Siri J: puss

2017-03-18T00:07:51Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2017 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}
			'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Arnt Tanemsmo.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Arnt Tanemsmo.jpg\|Arnt Tanemsmo
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>
	~~{{thumb høyre\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}~~
	'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.

	== Husmenn ==		== Husmenn ==

Snehvit1964 på 12. mar. 2016 kl. 20:28

2016-03-12T20:28:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 20:28
Linje 1:		Linje 1:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Arnt Tanemsmo.jpg\|Bildetekst1		Fil:Arnt Tanemsmo.jpg\|Bildetekst1

Astrid Grendstad på 13. jan. 2016 kl. 21:02

2016-01-13T21:02:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2016 kl. 21:02
Linje 1:		Linje 1:
			<gallery>
			Fil:Arnt Tanemsmo.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>
	{{thumb høyre\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}		{{thumb høyre\|Tanemsmoen.jpg\|Tanemsmoen i 1915. Fra venstre står John, Bergliot, Sigrid og Tomas Tanemsmo, Ola Røskaft, Ragna Elisabeth og Arnt Tanemsmo.}}
	'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.		'''[[Tanemsmoen]]''' var en husmannsplass på moen på [[Tanem]] ved foten av [[Vassfjellet]] i [[Klæbu kommune]]. Like forbi plassen gikk den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og Moen, langs foten av Vassfjellet. Det har etter veien, kalt for Kisveien av mange, ferdes mange mennesker i lange tider. Flere kulturminner ligger ikke langt fra Tanemsmoen, som forteller om lang tids bruk av området. Da Thomas Tanemsmo slo seg ned på Tanemsmoen, var det allerede gamle hus på plassen. Noe gjenstander som fortsatt finnes på Tanemsmoen vitner om. Plassen hadde en flott hage, med mange bærbusker og frukttrær. Husa utgjorde et firkanttun, ikke som på store gårder, men etter samme mønster som ellers i bygda. Gjestfriheten har alltid vært stor, og det var mange som fant en seng å sove i der. Den første telefonsentralen i bygda lå på Tanemsmoen.

Aslak Kittelsen: formatering

2014-03-28T08:34:47Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2014 kl. 08:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Husmenn ==		== Husmenn ==
	I. Sivert Larsen (1791-1876) født på plassen Bjørkliås. Gift med Klara Pedersdtr. Grindvoll (1792-1839). I visitasprotokollen for 1825 fikk Sivert det andre eksemplaret av Luthers huspostill i gave fra Kirkedepartementet. Barn:		* I. Sivert Larsen (1791-1876) født på plassen Bjørkliås. Gift med Klara Pedersdtr. Grindvoll (1792-1839). I visitasprotokollen for 1825 fikk Sivert det andre eksemplaret av Luthers huspostill i gave fra Kirkedepartementet. Barn:
	# Lars født i 1823.		# Lars født i 1823.
	# Ane født i 1828, gift med Anders Larsen Løkkaunet.		# Ane født i 1828, gift med Anders Larsen Løkkaunet.
	# Jonetta født i 1832.		# Jonetta født i 1832.
	# Karen født i 1835.		# Karen født i 1835.
			* II. Husmann Petter Olsen Lettingvoll født i 1839, gift i 1862 med Karen Sivertsdtr. Tanemsmo født i 1835. Barn:
	II. Husmann Petter Olsen Lettingvoll født i 1839, gift i 1862 med Karen Sivertsdtr. Tanemsmo født i 1835. Barn:
	# Sivert født i 1863, død som ung.		# Sivert født i 1863, død som ung.
	# Ole født i 1865.		# Ole født i 1865.
Linje 15:		Linje 14:
	# Bersven født i 1873.		# Bersven født i 1873.
	# Karen født i 1875.		# Karen født i 1875.
			* III. Husmann Tomas Jonsen født i 1849 i [[Selbu]], gift med Sigrid Ingebrigtsdtr. Østby født i 1854 i [[Tydal]]. Han bygslet Tanemsmoen i 1907 for 60,- kr. pr. år. Tomas og Sigrid giftet seg 28. desember i 1874 i Selbu kirke. De fikk to barn mens de bodde på hver sin gård i Selbu. Sigrid på en av Kulsethgårdene og Tomas på hjemmgården Stokkmo. Det var ikke husrom for den lille familien. September i 1879 pakket de sammen eiendelene og reiste med båten etter Selbusjøen til Brøttem, der en hesteskyss ventet på dem og flyttelasset. Da var Sigrid svanger med Ingebrigt, som ble født november samme år. De var svært snille mennesker, med god humor og troende. De fikk i løpet av livet oppleve å miste tre barn til Amerika, to som døde i spanskesyka og en svigerdatter i tuberkulose. Likevel hadde de kjærlighet til å ha pleiebarn, ta seg av John sin datter Berglijot og drive telefonsentral. Tomas døde i 1928, og Sigrid i 1944. Barn:
			# Jon født i 1876, jernbanemann. Døde av spanskesyka i 1918.
			# Ingeborg født i 1874, utvandret til Amerika i 1895. Døde i 1954 i Grygla i Minnesota.
			# Ingebrigt født i 1879, døde 6 uker gammel.
			# Julius født på juleaften i 1880. Jernbanemann. Utvandret i 1903 til samme sted som søsteren. Døde i 1971 i Grygla i Minnesota.
			# Iver født i 1883. Jernbanemann.
			# Bernt født i 1886, død i St. Paul i Minnesota i 1967. Utvandret i 1907 til Grygla i Minnesota.
			# Arnt født i 1890, neste bruker.
			# Ragna Elisabeth, født i 1894, døde av spanskesyka i 1918.
			* Det lever en stor etterslekt i Norge og Amerika. I kirkeboka for 1918, står John sitt navn øverst, på samme side nederst står Ragna Elisabeth. For foreldrene var savnet stort etter de tre som utvandret. Like stort var det for dem på den andre siden av havet. I et av brevene hjem fra 1919, skriver Ingeborg disse ordene; " Kjære moder, om jig bare en eneste gang kunne stryke hånden min på ditt kinn, om jig kunne kjeinne varmen fra din kropp, bare en eneste gang."

	III. Husmann Tomas Jonsen født i 1849 i [[Selbu]], gift med Sigrid Ingebrigtsdtr. Østby født i 1854 i [[Tydal]]. Han bygslet Tanemsmoen i 1907 for 60,- kr. pr. år. Tomas og Sigrid giftet seg 28. desember i 1874 i Selbu kirke. De fikk to barn mens de bodde på hver sin gård i Selbu. Sigrid på en av Kulsethgårdene og Tomas på hjemmgården Stokkmo. Det var ikke husrom for den lille familien. September i 1879 pakket de sammen eiendelene og reiste med båten etter Selbusjøen til Brøttem, der en hesteskyss ventet på dem og flyttelasset. Da var Sigrid svanger med Ingebrigt, som ble født november samme år. De var svært snille mennesker, med god humor og troende. De fikk i løpet av livet oppleve å miste tre barn til Amerika, to som døde i spanskesyka og en svigerdatter i tuberkulose. Likevel hadde de kjærlighet til å ha pleiebarn, ta seg av John sin datter Berglijot og drive telefonsentral. Tomas døde i 1928, og Sigrid i 1944. Barn:		== Eiere ==
	~~1. Jon født i 1876, jernbanemann. Døde av spanskesyka i 1918.~~		* Tomas Tanemsmo fikk jo bygslingskontrakt i 1907 på småbruket.
	~~2. Ingeborg født i 1874, utvandret til Amerika i 1895. Døde i 1954 i Grygla i Minnesota.~~		* Arnt Tanemsmo overtok bruket etter faren, og solgte det i 1959 til Kjell Pedersen Ramlo.
	~~3. Ingebrigt født i 1879, døde 6 uker gammel.~~		* Kjell Pedersen Ramlo født i 1943, overtok bruket i 1959. Gift med Bina Pauline Dahl født i 1944. Barn:
	~~4. Julius født på juleaften i 1880. Jernbanemann. Utvandret i 1903 til samme sted som søsteren. Døde i 1971 i Grygla i Minnesota.~~		# Per Håvard født i 1964.
	~~5. Iver født i 1883. Jernbanemann.~~		# Bjørg Kristin født i 1965.
	~~6. Bernt født i 1886, død i St. Paul i Minnesota i 1967. Utvandret i 1907 til Grygla i Minnesota.~~		# Tore født i 1969.
	~~7. Arnt født i 1890, neste bruker.~~		* Bruket er på ca. 100 mål, der ca. 30 mål er dyrket og resten er skog. To tomter er skilt ut fra Tanemsmoen:
	~~8. Ragna Elisabeth, født i 1894, døde av spanskesyka i 1918.~~		* I 1901 fikk Lars Jakobsen Bromstad født i 1874 festeseddel, med rett til å kjøpe for 700,- kr. Han var smed og bygde seg hus på stedet. Gift med Anna Bardosdtr. Begge utvandret til Amerika.
	Det lever en stor etterslekt i Norge og Amerika. I kirkeboka for 1918, står John sitt navn øverst, på samme side nederst står Ragna Elisabeth. For foreldrene var savnet stort etter de tre som utvandret. Like stort var det for dem på den andre siden av havet. I et av brevene hjem fra 1919, skriver Ingeborg disse ordene; " Kjære moder, om jig bare en eneste gang kunne stryke hånden min på ditt kinn, om jig kunne kjeinne varmen fra din kropp, bare en eneste gang."		* Dette bruket ble i 1907 festet av Ole Johansen Brøttemsmo (1881-1966). Gift med Bertine Jonsdtr. Tanem (1883-1929). Ole var en flink smed og produserte landbruksredskaper. Han ble smedmester og hadde lærlinger. Barn:
			# Ingeborg født i 1907.
	~~===~~== Eiere ~~===~~==		# Anna født i 1910.
	Tomas Tanemsmo fikk jo bygslingskontrakt i 1907 på småbruket.		# Johan født i 1913. Han var gartner og overtok hjemmet etter foreldrene.

	Arnt Tanemsmo overtok bruket etter faren, og solgte det i 1959 til Kjell Pedersen Ramlo.

	Kjell Pedersen Ramlo født i 1943, overtok bruket i 1959. Gift med Bina Pauline Dahl født i 1944. Barn:
	1. Per Håvard født i 1964.
	2. Bjørg Kristin født i 1965.
	3. Tore født i 1969.

	Bruket er på ca. 100 mål, der ca. 30 mål er dyrket og resten er skog. To tomter er skilt ut fra Tanemsmoen:
	I 1901 fikk Lars Jakobsen Bromstad født i 1874 festeseddel, med rett til å kjøpe for 700,- kr. Han var smed og bygde seg hus på stedet. Gift med Anna Bardosdtr. Begge utvandret til Amerika.

	Dette bruket ble i 1907 festet av Ole Johansen Brøttemsmo (1881-1966). Gift med Bertine Jonsdtr. Tanem (1883-1929). Ole var en flink smed og produserte landbruksredskaper. Han ble smedmester og hadde lærlinger. Barn:
	1. Ingeborg født i 1907.
	2. Anna født i 1910.
	3. Johan født i 1913. Han var gartner og overtok hjemmet etter foreldrene.


	Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
			* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II, 2009.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II, 2009.~~

Astrid Grendstad på 27. mar. 2014 kl. 21:18

2014-03-27T21:18:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 21:18
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II, 2009.

Astrid Grendstad på 27. mar. 2014 kl. 21:17

2014-03-27T21:17:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 21:17
Linje 38:		Linje 38:

	Bruket er på ca. 100 mål, der ca. 30 mål er dyrket og resten er skog. To tomter er skilt ut fra Tanemsmoen:		Bruket er på ca. 100 mål, der ca. 30 mål er dyrket og resten er skog. To tomter er skilt ut fra Tanemsmoen:
			I 1901 fikk Lars Jakobsen Bromstad født i 1874 festeseddel, med rett til å kjøpe for 700,- kr. Han var smed og bygde seg hus på stedet. Gift med Anna Bardosdtr. Begge utvandret til Amerika.

			Dette bruket ble i 1907 festet av Ole Johansen Brøttemsmo (1881-1966). Gift med Bertine Jonsdtr. Tanem (1883-1929). Ole var en flink smed og produserte landbruksredskaper. Han ble smedmester og hadde lærlinger. Barn:
			1. Ingeborg født i 1907.
			2. Anna født i 1910.
			3. Johan født i 1913. Han var gartner og overtok hjemmet etter foreldrene.

Astrid Grendstad på 27. mar. 2014 kl. 21:12

2014-03-27T21:12:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 21:12
Linje 26:		Linje 26:
	8. Ragna Elisabeth, født i 1894, døde av spanskesyka i 1918.		8. Ragna Elisabeth, født i 1894, døde av spanskesyka i 1918.
	Det lever en stor etterslekt i Norge og Amerika. I kirkeboka for 1918, står John sitt navn øverst, på samme side nederst står Ragna Elisabeth. For foreldrene var savnet stort etter de tre som utvandret. Like stort var det for dem på den andre siden av havet. I et av brevene hjem fra 1919, skriver Ingeborg disse ordene; " Kjære moder, om jig bare en eneste gang kunne stryke hånden min på ditt kinn, om jig kunne kjeinne varmen fra din kropp, bare en eneste gang."		Det lever en stor etterslekt i Norge og Amerika. I kirkeboka for 1918, står John sitt navn øverst, på samme side nederst står Ragna Elisabeth. For foreldrene var savnet stort etter de tre som utvandret. Like stort var det for dem på den andre siden av havet. I et av brevene hjem fra 1919, skriver Ingeborg disse ordene; " Kjære moder, om jig bare en eneste gang kunne stryke hånden min på ditt kinn, om jig kunne kjeinne varmen fra din kropp, bare en eneste gang."

			===== Eiere =====
			Tomas Tanemsmo fikk jo bygslingskontrakt i 1907 på småbruket.

			Arnt Tanemsmo overtok bruket etter faren, og solgte det i 1959 til Kjell Pedersen Ramlo.

			Kjell Pedersen Ramlo født i 1943, overtok bruket i 1959. Gift med Bina Pauline Dahl født i 1944. Barn:
			1. Per Håvard født i 1964.
			2. Bjørg Kristin født i 1965.
			3. Tore født i 1969.

			Bruket er på ca. 100 mål, der ca. 30 mål er dyrket og resten er skog. To tomter er skilt ut fra Tanemsmoen: