Tangen (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil og linker

2025-05-26T15:20:09Z

retting av skrivefeil og linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Da fjøs og våningshus ble bygd, ble disse plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beite ~~till~~ storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.		'''[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Da fjøs og våningshus ble bygd, ble disse plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] hadde sitt andre utløp fra [[Selbusjøen]] til [[Trondheimsfjorden]] på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beite til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.

	==Husene==		==Husene==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:36:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:36
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1942]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:42:11Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:42
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1942]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]

Kallrustad: Etablert i 1942

2015-05-27T10:55:22Z

Etablert i 1942

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 10:55
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Klæbu kommune]]		[[kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1942]]

Kallrustad: korr.

2015-05-27T10:54:09Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en ~~Tange~~ som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. ~~Når~~ fjøs og våningshus ble ~~bygget~~ ble ~~dette~~ plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som ~~beiet til~~ storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.		'''[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Da fjøs og våningshus ble bygd, ble disse plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beite till storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.

	==Husene==		==Husene==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:59:53Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:59
Linje 17:		Linje 17:
	* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.		* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg på 12. feb. 2013 kl. 18:37

2013-02-12T18:37:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	==[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Når fjøs og våningshus ble bygget ble dette plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beiet til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.		'''[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Når fjøs og våningshus ble bygget ble dette plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beiet til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.

	==Husene==		==Husene==

Cnyborg på 12. feb. 2013 kl. 18:37

2013-02-12T18:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	==== Tangen (Klæbu) ~~====~~		==[[Tangen (Klæbu)\|Tangen]]''' i [[Klæbu kommune]] er et bureisningsbruk fra [[1942]] (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i [[Målsjøen]]. Når fjøs og våningshus ble bygget ble dette plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beiet til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.
	~~Bureisningsbruk~~ fra 1942 (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i Målsjøen. Når fjøs og våningshus ble bygget ble dette plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beiet til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.
			==Husene==

	~~Husene:~~
	Det første huset som ble bygget stod på Tangen like ved sjøbredden, like ved vadestedet over Målsjøen (se egen artikkel). Låven og fjøset ble bygget i 1948, i byggestil fra denne perioden. Fjøs for storfe, sau og stall i 1.etg. med melkebu, og låve med tilgang til siol i 2. etg. Våningshuset ble bygget i 1953, og er siden blitt bygget på (kårbolig i den ene enden). Byggestilen likner den tradisjonelle Trønderlåna, med tilpassninger for de nye rommene (bad og vaskerom). Et redskapshus ble bygget senere på tunet. En vedbo ble bygget på 1980-tallet i Tanglia (ca. 300 meter opp for gården).		Det første huset som ble bygget stod på Tangen like ved sjøbredden, like ved vadestedet over Målsjøen (se egen artikkel). Låven og fjøset ble bygget i 1948, i byggestil fra denne perioden. Fjøs for storfe, sau og stall i 1.etg. med melkebu, og låve med tilgang til siol i 2. etg. Våningshuset ble bygget i 1953, og er siden blitt bygget på (kårbolig i den ene enden). Byggestilen likner den tradisjonelle Trønderlåna, med tilpassninger for de nye rommene (bad og vaskerom). Et redskapshus ble bygget senere på tunet. En vedbo ble bygget på 1980-tallet i Tanglia (ca. 300 meter opp for gården).

	Eiere:		==Eiere==

	1942: Nils Klausen Grendstad (1907-1963) kjøpte jorda i 1942 som bureisningsbruk. Var gift med Solveig Fredriksen f. 1910. Nils drev med anleggsarbeid ved siden av bruket. Han deltok bl. annet med utbygginga av kraftanlegget ved Sunndalsøra/Aursjøen (mange klæbygger ble med på dette arbeidet etter utbygginga av kraftanleggene i Nidelva).		1942: Nils Klausen Grendstad (1907-1963) kjøpte jorda i 1942 som bureisningsbruk. Var gift med Solveig Fredriksen f. 1910. Nils drev med anleggsarbeid ved siden av bruket. Han deltok bl. annet med utbygginga av kraftanlegget ved Sunndalsøra/Aursjøen (mange klæbygger ble med på dette arbeidet etter utbygginga av kraftanleggene i Nidelva).

	1954: Eli Johanne Grendstad f. 1931 gift med Harald Myhr (1925-1997) fra Fevåg. De dyrket opp mye jord på eiendommen. Eli fikk skjøte på gården i 1954.		1954: Eli Johanne Grendstad f. 1931 gift med Harald Myhr (1925-1997) fra Fevåg. De dyrket opp mye jord på eiendommen. Eli fikk skjøte på gården i 1954.

	1986: Harald Kasper Myhr f. 1954 overtok gården i 1986. Gift med Kjellrun Kjøsnes f. 1956 i Klæbu. Kasper har arbeidet ved siden av bruket som snekker og anleggsarbeider. Han deltok blant annet med bygginga av blokkene i Romuslia i Trondheim. På fritiden er han en dyktig langdistanse skiløper i vinterhalvåret (eks. Birkebeineren og Wasaloppet i Sverige), og deltar i langdistanseløp på sommeren (eks. St. Olavs løpet fra Trondheim til Østersund i Sverige).		1986: Harald Kasper Myhr f. 1954 overtok gården i 1986. Gift med Kjellrun Kjøsnes f. 1956 i Klæbu. Kasper har arbeidet ved siden av bruket som snekker og anleggsarbeider. Han deltok blant annet med bygginga av blokkene i Romuslia i Trondheim. På fritiden er han en dyktig langdistanse skiløper i vinterhalvåret (eks. Birkebeineren og Wasaloppet i Sverige), og deltar i langdistanseløp på sommeren (eks. St. Olavs løpet fra Trondheim til Østersund i Sverige).
	~~<references/>~~Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.
			==Kilder==

			* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 12. feb. 2013 kl. 17:11

2013-02-12T17:11:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 17:11
Linje 9:		Linje 9:
	1954: Eli Johanne Grendstad f. 1931 gift med Harald Myhr (1925-1997) fra Fevåg. De dyrket opp mye jord på eiendommen. Eli fikk skjøte på gården i 1954.		1954: Eli Johanne Grendstad f. 1931 gift med Harald Myhr (1925-1997) fra Fevåg. De dyrket opp mye jord på eiendommen. Eli fikk skjøte på gården i 1954.
	1986: Harald Kasper Myhr f. 1954 overtok gården i 1986. Gift med Kjellrun Kjøsnes f. 1956 i Klæbu. Kasper har arbeidet ved siden av bruket som snekker og anleggsarbeider. Han deltok blant annet med bygginga av blokkene i Romuslia i Trondheim. På fritiden er han en dyktig langdistanse skiløper i vinterhalvåret (eks. Birkebeineren og Wasaloppet i Sverige), og deltar i langdistanseløp på sommeren (eks. St. Olavs løpet fra Trondheim til Østersund i Sverige).		1986: Harald Kasper Myhr f. 1954 overtok gården i 1986. Gift med Kjellrun Kjøsnes f. 1956 i Klæbu. Kasper har arbeidet ved siden av bruket som snekker og anleggsarbeider. Han deltok blant annet med bygginga av blokkene i Romuslia i Trondheim. På fritiden er han en dyktig langdistanse skiløper i vinterhalvåret (eks. Birkebeineren og Wasaloppet i Sverige), og deltar i langdistanseløp på sommeren (eks. St. Olavs løpet fra Trondheim til Østersund i Sverige).
			<references/>Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Tangen (Klæbu) ==== Bureisningsbruk fra 1942 (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i Målsjøen. Når fjøs og...

2013-02-12T16:48:41Z

Ny side: ==== Tangen (Klæbu) ==== Bureisningsbruk fra 1942 (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i Målsjøen. Når fjøs og...

Ny side

==== Tangen (Klæbu) ====
Bureisningsbruk fra 1942 (gnr. 35, bnr. 8). Navnet Tangen kommer av at det første huset ble bygget på en Tange som stikker litt ut i Målsjøen. Når fjøs og våningshus ble bygget ble dette plassert litt lengre oppe fra sjøen. Gården er på 217 da, der 70 da. er dyrket. Jordtypen består av mold og myraktig jord nærmest sjøen, og mer sandholdig jord i skråningene. Dette henger sammen med at Nidelva hadde sitt andre utløp fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden på stedet. Skogen består av blandingsskog til granskog. I 2013 benyttes skogen som beiet til storfe. Det ene stykke granskog er klassifisert etter Kartlegging av biologisk mangfold sine kriterier som skogsbeite.

Husene:
Det første huset som ble bygget stod på Tangen like ved sjøbredden, like ved vadestedet over Målsjøen (se egen artikkel). Låven og fjøset ble bygget i 1948, i byggestil fra denne perioden. Fjøs for storfe, sau og stall i 1.etg. med melkebu, og låve med tilgang til siol i 2. etg. Våningshuset ble bygget i 1953, og er siden blitt bygget på (kårbolig i den ene enden). Byggestilen likner den tradisjonelle Trønderlåna, med tilpassninger for de nye rommene (bad og vaskerom). Et redskapshus ble bygget senere på tunet. En vedbo ble bygget på 1980-tallet i Tanglia (ca. 300 meter opp for gården).

Eiere:
1942: Nils Klausen Grendstad (1907-1963) kjøpte jorda i 1942 som bureisningsbruk. Var gift med Solveig Fredriksen f. 1910. Nils drev med anleggsarbeid ved siden av bruket. Han deltok bl. annet med utbygginga av kraftanlegget ved Sunndalsøra/Aursjøen (mange klæbygger ble med på dette arbeidet etter utbygginga av kraftanleggene i Nidelva).
1954: Eli Johanne Grendstad f. 1931 gift med Harald Myhr (1925-1997) fra Fevåg. De dyrket opp mye jord på eiendommen. Eli fikk skjøte på gården i 1954.
1986: Harald Kasper Myhr f. 1954 overtok gården i 1986. Gift med Kjellrun Kjøsnes f. 1956 i Klæbu. Kasper har arbeidet ved siden av bruket som snekker og anleggsarbeider. Han deltok blant annet med bygginga av blokkene i Romuslia i Trondheim. På fritiden er han en dyktig langdistanse skiløper i vinterhalvåret (eks. Birkebeineren og Wasaloppet i Sverige), og deltar i langdistanseløp på sommeren (eks. St. Olavs løpet fra Trondheim til Østersund i Sverige).