Tanum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. jan. 2025 kl. 12:05

2025-01-06T12:05:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 12:05
Linje 28:		Linje 28:

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==
	Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: [[Hellerud (Bærum gnr. 45/6)\|Hellerud (45/6)]], Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. [[Sigfred Friis\|Sigfred]] og [[Magnhild Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.		Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: [[Hellerud (Bærum gnr. 45/6)\|Hellerud (45/6)]], Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. [[Sigfred Friis (1890–1955)\|Sigfred]] og [[Magnhild Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:09:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:09
Linje 39:		Linje 39:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tanum (Bærum)\| ]]		[[Kategori:Tanum (Bærum)\| ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

2024-01-12T13:24:46Z

Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:24
Linje 35:		Linje 35:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{~~faktaark~~\|854887}}.		* {{Kartverket\|854887}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:36:48Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:36
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 45		\| gnr = 45
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:00:39Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:00
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 45		\| gnr = 45
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV: lenker

2019-12-16T07:53:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 07:53
Linje 28:		Linje 28:

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==
	Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. ~~Bonden~~ [[Sigfred Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.		Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: [[Hellerud (Bærum gnr. 45/6)\|Hellerud (45/6)]], Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. [[Sigfred Friis\|Sigfred]] og [[Magnhild Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==
	Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.		Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: [[Lagerud (Bærum)\|Lagerud]] (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tanum (Bærum)]]		[[Kategori:Tanum (Bærum)\| ]]

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-05T09:39:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 25:		Linje 25:
	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og [[ishus]] lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==

Cnyborg på 21. aug. 2017 kl. 09:29

2017-08-21T09:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 09:29
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Tanumgårdene.jpg		\| bilde = Tanumgårdene.jpg
	\| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]{{byline\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}		\| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]{{byline\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}
	\| altnavn =		\| altnavn = Tannum
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
Linje 32:		Linje 32:
	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==
	Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.		Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

			==Litteratur og kilder==

			* {{faktaark\|854887}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}

Cnyborg på 28. jun. 2017 kl. 09:07

2017-06-28T09:07:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 09:07
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1341 Slependen		\| postnr = 1341 Slependen
	}}		}}
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen (Bærum)\|Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:57

2017-03-30T09:57:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.