https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Tavern 2026-04-12T00:50:08Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=2025983&oldid=prev 2023-12-11T18:50:22Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 18:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">frakt </del>skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">last </ins>skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1892 fikk bybudene stasjon og vaktværelse her. De hadde til og med en telefonlinje for bestillinger. En periode ble andre etasje benyttet som bolig for fire familier som betjente pramsprøytene til brannvesenet som lå like ved. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1892 fikk bybudene stasjon og vaktværelse her. De hadde til og med en telefonlinje for bestillinger. En periode ble andre etasje benyttet som bolig for fire familier som betjente pramsprøytene til brannvesenet som lå like ved. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=2025982&oldid=prev 2023-12-11T18:47:17Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 18:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip og frakt skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip og frakt skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I 1892 fikk bybudene stasjon og vaktværelse her. De hadde til og med en telefonlinje for bestillinger. En periode ble andre etasje benyttet som bolig for fire familier som betjente pramsprøytene til brannvesenet som lå like ved</ins>. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=2025981&oldid=prev 2023-12-11T18:38:40Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 18:38</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og frakt </ins>skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra dette stedet, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=2025980&oldid=prev 2023-12-11T18:34:33Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 18:34</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann [[Hans Nissen Lysholm]], men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, [[Joen Stephensen Stødt]], som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til han døde i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, [[Maren Stødt|Maren]], huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tavern</del>, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dette stedet</ins>, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1634154&oldid=prev 2021-06-18T10:05:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en del veksling overtok styrmann Peder Jansen tjenesten i 1765, og han var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. Ferjemannens virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elva. Etter at Jansen døde i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipperen [[Christian Jacobsen Cramer]] overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839, og med han forsvant fergemannsembetets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å holde til på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame [[Ingeborganna Levanger]] gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet &#039;&#039;Tavern&#039;&#039;. [[Bybrannen i Trondheim 1841|Bybrannen i 1841]], som ødela all bebyggelse nord og øst for [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stiftsgården (Trondheim)|</ins>Stiftsgården]], helt bort til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], innledet en glansperiode for hennes etablissement: Gjenreisningsarbeidet trakk nemlig en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen, og i 1946 ble den demontert og fraktet opp til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum]] der den åpnet som et traktørsted tre år senere.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1552659&oldid=prev 2020-09-16T10:56:29Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kilde</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 10:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Artikkelen Vertshuset Tavern på Wikistrinda</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Artikkelen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Vertshuset_Tavern </ins>Vertshuset Tavern<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">] </ins>på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Wikistrinda<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]].</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Trondheim kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Trondheim kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Serveringssteder]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Serveringssteder]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td></tr> </table>

Aslak Kittelsen https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1552657&oldid=prev 2020-09-16T10:54:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 10:54</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|O. Dørums gård på Brattøra - no-nb digifoto 20150622 00190 bldsa PK18834.jpg|Tavern før det ble flyttet til Sverresborg.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|O. Dørums gård på Brattøra - no-nb digifoto 20150622 00190 bldsa PK18834.jpg|Tavern før det ble flyttet til Sverresborg.}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dens </del>eldste <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">del </del>ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">år </del>av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved Nidelva. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Gårdens </del>øvrige deler <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tilkom </del>i løpet av 1700-tallets siste del, og de første <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tiår </del>av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det følgende århundre</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dens </del>nedre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">del </del>stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den </ins>eldste <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">delen </ins>ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">årene </ins>av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Nidelva<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, gårdens </ins>øvrige deler <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kom til </ins>i løpet av 1700-tallets siste del, og de første <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tiårene </ins>av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1800-tallet</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den </ins>nedre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">delen </ins>stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sin død </del>i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, Maren, huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hans Nissen Lysholm<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Joen Stephensen Stødt<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">han døde </ins>i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Maren Stødt|</ins>Maren<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I 1765 </del>overtok styrmann Peder Jansen tjenesten <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">etter at det siden Stødts død hadde vært en del veksling. Han </del>var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ferjemannen </del>virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">elven</del>. Etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Jansens død </del>i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skipper </del>Christian Jacobsen Cramer overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Med </del>han forsvant <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fergemannsembedets </del>utøvere fra Tavern, men de fortsatte å <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ha sitt tilhold </del>på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Etter en del veksling </ins>overtok styrmann Peder Jansen tjenesten <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i 1765, og han </ins>var visstnok den første som drev utskjenking av øl på Tavern. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ferjemannens </ins>virksomhet var etter hvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">elva</ins>. Etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">at Jansen døde </ins>i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skipperen [[</ins>Christian Jacobsen Cramer<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og med </ins>han forsvant <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fergemannsembetets </ins>utøvere fra Tavern, men de fortsatte å <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">holde til </ins>på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame Ingeborganna Levanger gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet Tavern. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Brannen </del>i 1841, som ødela all bebyggelse nord og øst for Stiftsgården, helt bort til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kjøpmannsgaten</del>, innledet en glansperiode for hennes etablissement<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Arbeidet med gjenreisning </del>trakk en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I </del>1946 ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tavern </del>demontert og fraktet opp til Sverresborg Folkemuseum <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hvor </del>den <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tre år senere ble </del>åpnet som et traktørsted <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">her</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ingeborganna Levanger<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;</ins>Tavern<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Bybrannen </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Trondheim </ins>1841<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Bybrannen i 1841]]</ins>, som ødela all bebyggelse nord og øst for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Stiftsgården<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, helt bort til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]</ins>, innledet en glansperiode for hennes etablissement<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">: Gjenreisningsarbeidet </ins>trakk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nemlig </ins>en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern en dampskipsekspedisjon frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og i </ins>1946 ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den </ins>demontert og fraktet opp til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Trøndelag Folkemuseum|</ins>Sverresborg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, Trøndelag </ins>Folkemuseum<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] der </ins>den åpnet som et traktørsted <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tre år senere</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td></tr> </table>

Aslak Kittelsen https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1552642&oldid=prev 2020-09-16T10:38:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 10:38</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|O. Dørums gård på Brattøra - no-nb digifoto 20150622 00190 bldsa PK18834.jpg|Tavern før det ble flyttet til Sverresborg.}}</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. Dens eldste del ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 år av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved Nidelva. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739. Gårdens øvrige deler tilkom i løpet av 1700-tallets siste del, og de første tiår av det følgende århundre. Dens nedre del stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. Dens eldste del ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 år av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved Nidelva. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739. Gårdens øvrige deler tilkom i løpet av 1700-tallets siste del, og de første tiår av det følgende århundre. Dens nedre del stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Aslak Kittelsen https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1528681&oldid=prev 2020-07-30T13:00:22Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 13:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til sin død i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, Maren, huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til sin død i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skifteoppgjøret etter ham kjøpte Stødts enke, Maren, huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 overtok styrmann Peder Jansen tjenesten etter at det siden Stødts død hadde vært en del veksling. Han var visstnok den første som drev <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utsjenking </del>av øl på Tavern. Ferjemannen virksomhet var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">etterhvert </del>blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elven. Etter Jansens død i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipper Christian Jacobsen Cramer overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839. Med han forsvant fergemannsembedets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å ha sitt tilhold på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 overtok styrmann Peder Jansen tjenesten etter at det siden Stødts død hadde vært en del veksling. Han var visstnok den første som drev <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utskjenking </ins>av øl på Tavern. Ferjemannen virksomhet var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">etter hvert </ins>blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elven. Etter Jansens død i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipper Christian Jacobsen Cramer overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839. Med han forsvant fergemannsembedets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å ha sitt tilhold på Brattøra.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame Ingeborganna Levanger gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet Tavern. Brannen i 1841, som ødela all bebyggelse nord og øst for Stiftsgården, helt bort til Kjøpmannsgaten, innledet en glansperiode for hennes etablissement. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gjenreisingsarbeidene </del>trakk en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">damskipsekspedisjon </del>frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen. I 1946 ble Tavern demontert og fraktet opp til Sverresborg Folkemuseum hvor den tre år senere ble åpnet som traktørsted her.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1840 kjøpte Madame Ingeborganna Levanger gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet Tavern. Brannen i 1841, som ødela all bebyggelse nord og øst for Stiftsgården, helt bort til Kjøpmannsgaten, innledet en glansperiode for hennes etablissement. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Arbeidet med gjenreisning </ins>trakk en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse. Fru Levanger hadde gården til 1850. I kjelleretasjen hadde Tavern <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en dampskipsekspedisjon </ins>frem til 1884. I 1896 ble gården overtatt av kommunen. I 1946 ble Tavern demontert og fraktet opp til Sverresborg Folkemuseum hvor den tre år senere ble åpnet som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et </ins>traktørsted her.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilde ==</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tavern&diff=1528678&oldid=prev 2020-07-30T12:58:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 12:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. Dens eldste del ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 år av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved Nidelva. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739. Gårdens øvrige deler tilkom i løpet av 1700-tallets siste del, og de første tiår av det følgende århundre. Dens nedre del stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ferjemannshuset som senere ble kalt &#039;&#039;&#039;[[Tavern]]&#039;&#039;&#039; stod nede ved det gamle [[Brattøra]] i [[Trondheim]] helt ute mot [[Trondheimsfjorden|fjorden]]. Dens eldste del ble bygd omkring 1739-40. Det lå flere bygninger i området fra før som blant annet var en del av et tidligere anlagt tollanlegg. Gjennom de første 100 år av sin historie tjente gården som fergemannsbolig ved Nidelva. Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utskjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for &quot;Øltapp&quot;. Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739. Gårdens øvrige deler tilkom i løpet av 1700-tallets siste del, og de første tiår av det følgende århundre. Dens nedre del stod på påler i vannet som gikk helt opp til bygningen på flo vann.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til sin død i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skrifteoppgjøret </del>etter ham kjøpte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Støts </del>enke, Maren, huset på auksjon.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten måtte han forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv. Huset ble etter datidens forhold både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til sin død i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skifteoppgjøret </ins>etter ham kjøpte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stødts </ins>enke, Maren, huset på auksjon.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 overtok styrmann Peder Jansen tjenesten etter at det siden Stødts død hadde vært en del veksling. Han var visstnok den første som drev utsjenking av øl på Tavern. Ferjemannen virksomhet var etterhvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elven. Etter Jansens død i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipper Christian Jacobsen Cramer overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839. Med han forsvant fergemannsembedets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å ha sitt tilhold på Brattøra.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 overtok styrmann Peder Jansen tjenesten etter at det siden Stødts død hadde vært en del veksling. Han var visstnok den første som drev utsjenking av øl på Tavern. Ferjemannen virksomhet var etterhvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåt og ytet hjelp når skip skulle slepes opp i elven. Etter Jansens død i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipper Christian Jacobsen Cramer overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år. Cramer døde som en bemidlet mann i 1839. Med han forsvant fergemannsembedets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å ha sitt tilhold på Brattøra.  </div></td></tr> </table>

Janes