Te - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Utvalget */

2026-04-15T06:34:54Z

Utvalget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 06:34
Linje 10:		Linje 10:

	== Utvalget ==		== Utvalget ==
	Utvalget av te hadde også forandret seg. I de siste tiårene på 1700-tallet forteller tollisten og avisannonser at det i all hovedsak var Congo- og Bohe-The å få kjøpt. I [[Elisabeth Truchs\|Jomfru Truchs]] tid, på 1830, -40- og 50 tallet var det, i tillegg til Congo- og Bohe-The, også Imperial-, Hysan-, Haysansehin og Pouchong-The. Disse kunne kjøpes både i kasser og i ¼ pundspakker fra byens kjøpmenn.		Utvalget av te hadde også forandret seg. I de siste tiårene på 1700-tallet forteller tollisten og avisannonser at det i all hovedsak var Congo- og Bohe-The å få kjøpt. I [[Elisabeth Truchs (1798–1874)\|Jomfru Truchs]] tid, på 1830, -40- og 50 tallet var det, i tillegg til Congo- og Bohe-The, også Imperial-, Hysan-, Haysansehin og Pouchong-The. Disse kunne kjøpes både i kasser og i ¼ pundspakker fra byens kjøpmenn.

	== Kontakt med England ==		== Kontakt med England ==

Vidariv på 14. apr. 2026 kl. 20:29

2026-04-14T20:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 20:29
Linje 10:		Linje 10:

	== Utvalget ==		== Utvalget ==
	Utvalget av te hadde også forandret seg. I de siste tiårene på 1700-tallet forteller tollisten og avisannonser at det i all hovedsak var Congo- og Bohe-The å få kjøpt. I Jomfru Truchs tid, på 1830, -40- og 50 tallet var det, i tillegg til Congo- og Bohe-The, også Imperial-, Hysan-, Haysansehin og Pouchong-The. Disse kunne kjøpes både i kasser og i ¼ pundspakker fra byens kjøpmenn.		Utvalget av te hadde også forandret seg. I de siste tiårene på 1700-tallet forteller tollisten og avisannonser at det i all hovedsak var Congo- og Bohe-The å få kjøpt. I [[Elisabeth Truchs\|Jomfru Truchs]] tid, på 1830, -40- og 50 tallet var det, i tillegg til Congo- og Bohe-The, også Imperial-, Hysan-, Haysansehin og Pouchong-The. Disse kunne kjøpes både i kasser og i ¼ pundspakker fra byens kjøpmenn.

	== Kontakt med England ==		== Kontakt med England ==

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 11:25

2025-01-13T11:25:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Annonser Norske intelligenssedler 1770-02-28.JPG\|I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i ''Norske Intelligenz-Seddeler''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Annonser Norske intelligenssedler 1770-02-28.JPG\|I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i ''Norske Intelligenz-Seddeler''.}}
	'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske ~~kolonier~~. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.		'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske [[koloni]]er. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.

	Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til.</onlyinclude>		Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til.</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:41:01Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 18:		Linje 18:
	*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.		*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.
	*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}		*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}

			{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Varme drikker]]		[[Kategori:Varme drikker]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:32Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 17:		Linje 17:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
	*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.		*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.
	*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}		*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}

	[[Kategori:Varme drikker]]		[[Kategori:Varme drikker]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marianne Wiig: fjerner mal

2022-11-01T09:58:20Z

fjerner mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 09:58
Linje 18:		Linje 18:
	*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.		*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.
	*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}		*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}

	~~{{historisk toll}}~~

	[[Kategori:Varme drikker]]		[[Kategori:Varme drikker]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Kontakt med England */ lenke

2018-02-02T07:49:46Z

Kontakt med England: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2018 kl. 07:49
Linje 13:		Linje 13:

	== Kontakt med England ==		== Kontakt med England ==
	At teutvalget i Christiania var både godt og velassortert er ikke overraskende. Christiania hadde mye kontakt med England gjennom handel med trelast. Mange av de mektigste handelsfamiliene var opprinnelig engelske, og flere av disse familienes medlemmer hadde oppholdt seg i England over tid. Mer vanlige folk kjente England og tedrikkekulturen fordi mange av mennene hadde arbeidet som sjøfolk om bord på norske skip som seilte nettopp på England. På landlov i engelske havner hadde de kunnet bli kjent med te som drikk. Hvilke sosiale lag eller grupper som drakk mest te er vanskelig å vite. Til det må man grave videre i andre kilder.		At teutvalget i Christiania var både godt og velassortert er ikke overraskende. Christiania hadde mye kontakt med [[England]] gjennom handel med trelast. Mange av de mektigste handelsfamiliene var opprinnelig engelske, og flere av disse familienes medlemmer hadde oppholdt seg i England over tid. Mer vanlige folk kjente England og tedrikkekulturen fordi mange av mennene hadde arbeidet som sjøfolk om bord på norske skip som seilte nettopp på England. På landlov i engelske havner hadde de kunnet bli kjent med te som drikk. Hvilke sosiale lag eller grupper som drakk mest te er vanskelig å vite. Til det må man grave videre i andre kilder.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Cnyborg på 19. apr. 2017 kl. 10:40

2017-04-19T10:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 10:40
Linje 18:		Linje 18:
	*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.		*Jørgen Bøckman m.fl.: ''Norges historie i 25 ting'', Cappelen Dam, 2013.
	*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}		*Astrid Riddervold, ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}}

			{{historisk toll}}

	[[Kategori:Varme drikker]]		[[Kategori:Varme drikker]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]]
			{{F1}}

Cnyborg på 19. apr. 2017 kl. 10:38

2017-04-19T10:38:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonser Norske intelligenssedler 1770-02-28.JPG\|I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i ''Norske Intelligenz-Seddeler''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Annonser Norske intelligenssedler 1770-02-28.JPG\|I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i ''Norske Intelligenz-Seddeler''.}}
	'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.		'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.

	Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til.		Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til.</onlyinclude>

	== Tilgjengeligheten på 1700-tallet ==		== Tilgjengeligheten på 1700-tallet ==

Cnyborg på 19. apr. 2017 kl. 10:37

2017-04-19T10:37:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Annonser Norske intelligenssedler 1770-02-28.JPG\|I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i ''Norske Intelligenz-Seddeler''.}}
	'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.		'''[[Te]]''' var blant de eksotiske varene som [[Globalisering i det lange 1700-tallet\|globaliseringen av handelen på 1700-tallet]] brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.