Teglverk i Oslo - Sideversjonshistorikk

Vidariv: korr

2025-01-28T12:39:59Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teglverk i Oslo]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ~~ekstisterer~~ det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein		'''[[Teglverk i Oslo]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn eksisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein.

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok [[murtvang]] i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var ~~Nordeuropas~~ største teglsteinsbedrift.		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok [[murtvang]] i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nord-Europas største teglsteinsbedrift.

	== Ringovn ==		== Ringovn ==

Cnyborg på 28. jan. 2025 kl. 12:03

2025-01-28T12:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 12:03
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 6. nov. 2024 kl. 08:40

2024-11-06T08:40:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Kristiania teglverk\|~~Teglverk i ~~Kristiania~~]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein		'''[[Teglverk i Oslo]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok [[murtvang]] i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok [[murtvang]] i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kristiania teglverk til Teglverk i Oslo uten å etterlate en omdirigering: handler ikke om ett teglverk, men generell teglverkshistorie i Oslo

2024-11-06T08:40:05Z

Cnyborg flyttet siden Kristiania teglverk til Teglverk i Oslo uten å etterlate en omdirigering: handler ikke om ett teglverk, men generell teglverkshistorie i Oslo

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 08:40

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:02

2024-08-05T13:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein		'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok [[murtvang]] i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.

	== Ringovn ==		== Ringovn ==

Vidariv: /* «På ommen» eller «på verket» */ skriver om til fortid

2022-01-17T20:41:59Z

«På ommen» eller «på verket»: skriver om til fortid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 20:41
Linje 35:		Linje 35:

	== «På ommen» eller «på verket» ==		== «På ommen» eller «på verket» ==
	Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og ~~fremdeles bor~~ der, ~~kan~~ godt ~~huske~~ karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.		Gunnar Reiby (1918–2012) som var født og oppvokst på Bryn, og bodde der lenge, husket godt karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk */

2021-05-07T11:46:30Z

Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 11:46
Linje 17:		Linje 17:
	== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==		== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==
	{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}		{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}
	Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.		Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]]. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.

	== Helsa ==		== Helsa ==

PaulVIF: /* «På ommen» eller ‡på verket */

2021-05-07T07:00:08Z

«På ommen» eller ‡på verket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 07:00
Linje 34:		Linje 34:
	Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have».		Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have».

	== «På ommen» eller ~~‡på verket~~ ==		== «På ommen» eller «på verket» ==
	Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.		Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.

PaulVIF: lenker til egne artikler som kommer

2021-05-07T06:59:17Z

lenker til egne artikler som kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein~~!<br />~~		'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.~~<br /><br /><br />~~		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.

	== Ringovn ==		== Ringovn ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==		== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==
			{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}
	Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.		Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.

PaulVIF: /* Bryn */

2021-05-07T06:57:14Z

Bryn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 06:57
Linje 7:		Linje 7:

	== Bryn ==		== Bryn ==
	Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[~~#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|~~Høyenhall]], Kristiania, [[~~#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|~~Bryn]] og [[Nygaard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ~~”Bryn~~ nye ~~Teglverk”~~, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.		Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[Høyenhall teglverk]], Kristiania, [[Bryn teglverk]] og [[Nygaard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var «Bryn nye Teglverk», men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.

	== Kristiania Teglverk ==		== Kristiania Teglverk ==