Teglverk i Oslo kommune - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Schibbyeslaget 1880 */ retting av skrivefeil

2025-06-04T16:24:01Z

Schibbyeslaget 1880: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 16:24
Linje 27:		Linje 27:
	Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene i Aker slik at de fikk de samme rammebetingelsene.		Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)\|Ensjø]] i [[Aker herred\|Aker]]/[[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred\|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene i Aker slik at de fikk de samme rammebetingelsene.

	En slik lønnsøkning gikk eieren av av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.		En slik lønnsøkning gikk eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.

	Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, mandag 22. mai begynte arbeiderne å komme tilbake og på onsdag 24. mai var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.		Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, mandag 22. mai begynte arbeiderne å komme tilbake og på onsdag 24. mai var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.

Simen1995: /* Bakgrunn */ retting av skrivefeil

2025-05-27T17:49:18Z

Bakgrunn: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 17:49
Linje 12:		Linje 12:
	Både [[murtvang]] og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.		Både [[murtvang]] og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.

	Mange verk ble lagt ned i årene rundt 1900, dels ~~skyltes~~ dette nedgang i byggeaktivitetene i byen etter [[Kristianiakrakket]], og dels at leiereuttakene ble tømt.		Mange verk ble lagt ned i årene rundt 1900, dels skyldtes dette nedgang i byggeaktivitetene i byen etter [[Kristianiakrakket]], og dels at leiereuttakene ble tømt.

	== Sesongdrift ==		== Sesongdrift ==

PaulVIF på 20. mai 2025 kl. 13:01

2025-05-20T13:01:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:01
Linje 113:		Linje 113:
	\| [[Tobiassens teglverk]] \|\| ca 1855 \|\| 1900? \|\| [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]] \|\| Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] \|\| [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Tobiassens teglverk]] \|\| ca 1855 \|\| 1900? \|\| [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]] \|\| Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] \|\| [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Ulsholt teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1860 \|\| [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)\|Furuset]] \|\| \|\|		\| [[Ulsholt teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1860 \|\| [[Ulsholt (Oslo gnr. 105)\|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)\|Furuset]] \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Valle teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1900-tallet \|\| [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] \|\| Ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]] \|\|		\| [[Valle teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1900-tallet \|\| [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] \|\| Ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]] \|\|

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2025-03-11T17:56:44Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 17:56
Linje 77:		Linje 77:
	\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|		\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\|		\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\| [[Fil:Oslo, Nils Hansens vei 18.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| 1930-åra \|\| [[Gladengveien]] 4 idag \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]		\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| 1930-åra \|\| [[Gladengveien]] 4 idag \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]

PaulVIF: /* Teglverk */

2024-09-18T08:54:16Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:54
Linje 119:		Linje 119:
	\| [[Voksen teglverk]] \|\| 1814 \|\| 1800-tallet \|\| [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]], ved [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] sørvest for [[Grindbakken under Voksen\|Grindbakken]]. \|\| Sysselsatte seks mann i 1865. \|\|		\| [[Voksen teglverk]] \|\| 1814 \|\| 1800-tallet \|\| [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]], ved [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] sørvest for [[Grindbakken under Voksen\|Grindbakken]]. \|\| Sysselsatte seks mann i 1865. \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Økernlund teglverk]] \|\| 1899 \|\| 1922 \|\| [[Lundliveien (Oslo)\|Lundliveien]] 20 \|\| Pipa ikke revet før i 1985 \|\|		\| [[Økernlund teglverk]] \|\| 1899 \|\| 1922 \|\| Hjørnet [[Skogvollveien (Oslo)\|Skogvollveien]]/[[Lundliveien (Oslo)\|Lundliveien]]/[[Oreliveien (Oslo)\|Oreliveien]] \|\| Pipa ikke revet før i 1985 \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Øvre Foss teglverk]] \|\| 1844 \|\| 1880-årene \|\| Området mellom [[Ringnes bryggeri]] og [[Akerselva]], [[Mølleparken (vei i Oslo)\|Mølleparken]] 6 \|\| Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein \|\| [[Fil:OB.F03103B.jpg\|120px]]		\| [[Øvre Foss teglverk]] \|\| 1844 \|\| 1880-årene \|\| Området mellom [[Ringnes bryggeri]] og [[Akerselva]], [[Mølleparken (vei i Oslo)\|Mølleparken]] 6 \|\| Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein \|\| [[Fil:OB.F03103B.jpg\|120px]]

PaulVIF på 18. mai 2024 kl. 11:38

2024-05-18T11:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:38
Linje 8:		Linje 8:
	Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.		Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.		Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Dælenenga idrettsplass\|Dælenenga]], [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.

	Både [[murtvang]] og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.		Både [[murtvang]] og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.

PaulVIF: /* Teglverk */

2024-05-16T13:50:03Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 13:50
Linje 73:		Linje 73:
	\| [[Høyenhall teglverk]] \|\| 1892 \|\| 1960-årene \|\| [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] 79 \|\| 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år \|\| [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Høyenhall teglverk]] \|\| 1892 \|\| 1960-årene \|\| [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] 79 \|\| 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år \|\| [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Jordal teglverk]] \|\| 1848 \|\| 1919 \|\| [[Jordalgata]] \|\| [[Jordal Amfi]] i leireuttaket. Området ble i ~~1920- og~~ 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. \|\| [[Fil:Jordal teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Jordal teglverk]] \|\| 1848 \|\| 1919 \|\| [[Jordalgata]] \|\| [[Jordal Amfi]] i leireuttaket. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. \|\| [[Fil:Jordal teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|		\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2024-05-16T12:33:35Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 12:33
Linje 73:		Linje 73:
	\| [[Høyenhall teglverk]] \|\| 1892 \|\| 1960-årene \|\| [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] 79 \|\| 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år \|\| [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Høyenhall teglverk]] \|\| 1892 \|\| 1960-årene \|\| [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] 79 \|\| 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år \|\| [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Jordal teglverk]] \|\| 1848 \|\| ~~1914~~ \|\| [[Jordalgata]] \|\| ~~Leireuttak~~ [[Jordal Amfi]]. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. \|\| [[Fil:Jordal teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Jordal teglverk]] \|\| 1848 \|\| 1919 \|\| [[Jordalgata]] \|\| [[Jordal Amfi]] i leireuttaket. Området ble i 1920- og 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. \|\| [[Fil:Jordal teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|		\| [[Kasa teglverk]] \|\| 1800-tallet? \|\| 1800-tallet \|\| [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] \|\| Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)\|Kasa gård]] \|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2023-03-30T09:18:19Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:18
Linje 95:		Linje 95:
	\| [[Regineborg teglverk og potteri]] \|\| 1840/1850-åra \|\| 1800-tallet \|\| [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 64 \|\| Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)\|\|		\| [[Regineborg teglverk og potteri]] \|\| 1840/1850-åra \|\| 1800-tallet \|\| [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 64 \|\| Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)\|\|
	\|-		\|-
	\| [[Risverket\|Ris teglverk]] \|\| 1811 \|\| 1920-årene \|\| Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] \|\| Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]\|\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg\|120px]]		\| [[Risverket\|Ris teglverk]] \|\| 1811 \|\| 1920-årene \|\| Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] \|\| Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932. \|\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Schjerdens teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1800-tallet \|\| [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 38 \|\| Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.\|\|		\| [[Schjerdens teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1800-tallet \|\| [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 38 \|\| Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.\|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2023-03-14T07:36:05Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 07:36
Linje 83:		Linje 83:
	\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|		\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Mellomverket]] \|\| 1800-årene? \|\| 1800-tallet \|\| [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 \|\| \|\|		\| [[Mellomverket]] \|\| 1800-årene? \|\| 1800-tallet \|\| [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 \|\| Bgningene gikk inn i [[O. Jakobsons Maskinverksted]] fra 1894. \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Munkehagen teglverk]] \|\| 1878 \|\| 1898 \|\| [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 \|\| Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. \|\| [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Munkehagen teglverk]] \|\| 1878 \|\| 1898 \|\| [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 \|\| Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. \|\| [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg\|120px]]