Teglverket på Sørenga - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:43Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.		'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.

	Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hird\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.		Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hird\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.

	Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.		Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:34Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.		'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.

	Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hird\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.		Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hird\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.

	Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.		Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.

PaulVIF på 1. mai 2025 kl. 12:03

2025-05-01T12:03:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 12:03
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
			[[Kategori:Bjørvika (Oslo)]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Krogstad og Schia 1993

2024-10-21T08:48:40Z

Robot: Erstatter mal: Krogstad og Schia 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:48
Linje 14:		Linje 14:

	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
	* {{~~Krogstad og Schia 1993~~}}		* Krogstad, Morten. ''Vandring i Gamlebyen''. Utg. Riksantikvaren. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021062248532}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

PaulVIF på 15. feb. 2023 kl. 08:27

2023-02-15T08:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:27
Linje 17:		Linje 17:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk\|Sørenga]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
			{{bm}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 17:06

2020-04-07T17:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.		'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.

	Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[~~hirden~~\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.		Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hird\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.

	Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.		Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.

Cnyborg på 21. aug. 2013 kl. 21:19

2013-08-21T21:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2013 kl. 21:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.		'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner\|NSB]] skulle legge nye spor.

	Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hirden\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j		Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hirden\|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.
	Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.

	Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.		Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.

Cnyborg: Ny side: '''Teglverket på Sørenga''' i Oslo var i drift fra 1200-tallet og utover i middelalderen. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under...

2013-08-21T21:18:51Z

Ny side: '''Teglverket på Sørenga''' i Oslo var i drift fra 1200-tallet og utover i middelalderen. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under...

Ny side

'''[[Teglverket på Sørenga]]''' i [[Oslo]] var i drift fra 1200-tallet og utover i [[middelalderen]]. Det er kjent fra skriftlige kilder, og i 1904 fant man en teglovn i området under utgravninger i forbindelse med at [[Norges statsbaner|NSB]] skulle legge nye spor.

Verket er nevnt i et brev fra slutten av 1200-tallet. Hertug [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnusson]], senere kong Håkon V, skrev den 27. mai 1290 et brev fra [[Tønsberg]], der han gir gjesten ([[hirden|hirdmannen]] Andres en tomt i Oslo. Tomta identifiseres i brevet som liggende ''«j
Oslo austr a Lyckium nest norðan tilghusum»'', det vil si «i Oslo, øst på løkkene, rett nord for teglhuset»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1150&s=n&str= DN II, nr. 27]</ref>. Dette har blitt tolka som et teglverk, ikke som et hus bygd av tegl – ettersom det fantes flere teglbygninger i området ville en slik bruk av ordet gitt liten mening som stedfesting av ei tomt. Da man i 1904 fant rester av teglovnen ble den satt i forbindelse med teglhuset hertugen nevnte, og det virker sannsynlig at det dreier seg om samme teglverk.

Ut fra de bevarte restene ser det ut til å ha vært en kvadratisk teglovn med innvendig bredde på omk. 7,2 meter. Det var fire fyringsåpninger i front. Veggene er ikke bevart i full høyde, men er anslått til å ha vært omkring to meter høye. Konstruksjonen stemmer godt med hvordan man brant murstein. Den ubrente teglen ble stabla i lag, med brensel mellom de nederste lagene. Det var ikke noe fast tak; man dekket over ovnen med torv ved hver brenning. Fyringsåpningene ble brukt både til å tenne på veden og til å regulere luftstrømmen for å få riktig varme. Kombinert med hull i torven over teglene fikk man, hvis ovnen var riktig konstruert, god nok luftgjennomstrømning til at man nådde riktig temperatur.

[[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]], [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]], muligens [[Nicolaikirken (Oslo)|Nicolaikirken]] og [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble alle reist med lokal tegl, og det er mulig at den ble lagd ved teglverket på Sørenga.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
* {{Krogstad og Schia 1993}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}

[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]