Teglverket på Slemmestad - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: målform

2026-04-09T09:27:22Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:27
Linje 105:		Linje 105:
	Fil:Høvik kirke Bærum 2015.jpg\|<small>''Høvik kirke, Sandviksveien 11 på Høvik i Bærum kommune er en korskirke i tegl som ble innviet 31. mars 1898. Byggingen startet i 1895. Arkitekt var Henrik Nissen og byggmester Lorentz Christian Wagle. Kirken er i engelskinspirert nygotikk. På kirken er årstallet 1897 påført veggen, som er året selve bygningen sto ferdig. Kirken ligger på en fjellknaus som i dag er gjennomskåret av Drammensveien (E18). Den ble påbygd i 1948''</small>		Fil:Høvik kirke Bærum 2015.jpg\|<small>''Høvik kirke, Sandviksveien 11 på Høvik i Bærum kommune er en korskirke i tegl som ble innviet 31. mars 1898. Byggingen startet i 1895. Arkitekt var Henrik Nissen og byggmester Lorentz Christian Wagle. Kirken er i engelskinspirert nygotikk. På kirken er årstallet 1897 påført veggen, som er året selve bygningen sto ferdig. Kirken ligger på en fjellknaus som i dag er gjennomskåret av Drammensveien (E18). Den ble påbygd i 1948''</small>
	Fil:Flyfoto fra 1930 tallet RHB-1606.jpg\|<small>''Oversiktsbilde med plassering av Slemmestad Store og Nedre samt området der teglverket og leire-uttaket lå. De to store skorsteinene på fabrikken er ovn nr. 5 og ovn nr. 6. Ovn nr. 6 ble satt i drift i 1937. Til venstre for leire-uttaket sees arbeiderbolig nr. 4 (ble kalt sementboligen eller slottet) og til høyre sees taket på arbeiderbolig nr. 3. Nede i venstre billedhjørne sees 4 stk. formannsboliger.''</small>		Fil:Flyfoto fra 1930 tallet RHB-1606.jpg\|<small>''Oversiktsbilde med plassering av Slemmestad Store og Nedre samt området der teglverket og leire-uttaket lå. De to store skorsteinene på fabrikken er ovn nr. 5 og ovn nr. 6. Ovn nr. 6 ble satt i drift i 1937. Til venstre for leire-uttaket sees arbeiderbolig nr. 4 (ble kalt sementboligen eller slottet) og til høyre sees taket på arbeiderbolig nr. 3. Nede i venstre billedhjørne sees 4 stk. formannsboliger.''</small>
	</gallery>		</gallery>{{Bm}}

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]

Romar: /* ''''''Avvikling og nedleggelse'''''' */

2026-02-17T09:27:39Z

''''''Avvikling og nedleggelse''''''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 09:27
Linje 81:		Linje 81:
	I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.		I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.

	===~~'''''''''~~''Avvikling og nedleggelse~~'''''''''~~'' ===		===''Avvikling og nedleggelse'' ===
	Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.		Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.

Romar: /* '''Avvikling og nedleggelse''' */

2026-02-17T09:27:04Z

'''Avvikling og nedleggelse'''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 09:27
Linje 81:		Linje 81:
	I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.		I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.

	===''''''''Avvikling og nedleggelse'''''''' ===		==='''''''''''Avvikling og nedleggelse''''''''''' ===
	Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.		Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.

Romar: /* 'Avvikling og nedleggelse' */

2026-02-17T09:26:37Z

'Avvikling og nedleggelse'

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 09:26
Linje 81:		Linje 81:
	I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.		I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.

	===''''''Avvikling og nedleggelse'''''' ===		===''''''''Avvikling og nedleggelse'''''''' ===
	Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.		Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.

Romar: /* Avvikling og nedleggelse */

2026-02-17T09:26:10Z

Avvikling og nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 09:26
Linje 81:		Linje 81:
	I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.		I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.

	==='''Avvikling og nedleggelse''' ===		===''''''Avvikling og nedleggelse'''''' ===
	Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.		Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.

Simen1995: /* Teglverkansatte */ laget en wikitable for teglverkansatte

2026-02-09T16:30:16Z

Teglverkansatte: laget en wikitable for teglverkansatte

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 Ifølge folketellingen 1891 (se tabell nedenfor), besto staben på teglverket av 17 stk. ansatte. 7 stk. av disse hadde familie på stedet med til sammen 24 barn. M.a.o. så brødfødde teglverket på Slemmestad drøye 50 personer i 1891 (et par var barnløse). Kun en av disse personene var ansatt på CPC etter at teglverket ble lagt ned i 1899. Det var Nils Jansen fra Sverige.
-De ansatte på teglverket med navn, fødselsår, fødested, funksjon, bosted på Slemmestad:
+De ansatte på teglverket med navn, fødselsår, fødested, funksjon, og bosted på Slemmestad:
-d navn, fødselsår, fødested, funksjon, bosted på Slemmestad:
+{| class="wikitable"
-Josef	Hejlman, født	1846	Tyskland,	Verksbestyrer Teglverk,	Store Slemmestad Gård
+== Større leveranser og kunder==
 Bedriften fikk en del større leveranser underveis på 1890-tallet. Her er en oppstilling på leveranser og kommentarer.
 :
@@ Linje 77: / Linje 81: @@
 I 1894 ga grosserer og styremedlem og deleier i CPC Frithjof Plathe (1836-1899) bort en tomt på Høvik og samlet inn kr. 13.193 til bygging av Høvik kirke. Byggestart ble 1895 og kirken var ferdig bygget og åpnet i 1898. Ifølge skrift fra 100 årsjubileet til kirken skrev Per Tanggaard at materialet som ble benyttet var forblend stein fra Slemmestad sementfabrikk (teglverk) samt leveranser fra Tyskland som sannsynligvis var vanlig murstein.
-==='''Avvikling og nedleggelse'''===
+==='''Avvikling og nedleggelse''' ===
 Det var åpenbart at etter mange skuffelser og store tap ble det i direksjonsbeslutning av 5. september 1899 vedtatt nedleggelse. Dette innebar slutten på teglverkets saga i CPC sin historie. Verket gikk med underskudd. Da omslaget i bransjen kom i 1899, kom det ikke på tale å sette teglverket i drift igjen. Til teglverket var det brukt betydelige beløp. Teglverkets bokførte verdi steg dermed fra kr. 70.000 i 1892 til kr. 136.660 i 1899.
@@ Linje 93: / Linje 97: @@
 *Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
-== Galleri==
+==Galleri==
 <gallery widths="280" heights="250">
 Fil:Tegning for branntakst 1908 RHB-1608.jpg|<small>''Kart over Slemmestad cementfabrikk til benyttelse som bilag for branntakst etter brannen som startet 21. mai 1908 og førte til at størsteparten av fabrikken brant helt ned. Som man kan se på kartet er bygningene på det gamle teglverket tegnet inn.''</small>

Simen1995: opprydning, lenker og {{thumb}}

2026-02-09T16:26:37Z

opprydning, lenker og {{thumb}}

Vis endringer

Romar på 21. jan. 2026 kl. 11:20

2026-01-21T11:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 11:20
Linje 3:		Linje 3:


	'''TEGLVERKET ~~I SLEMMESTAD~~'''		'''TEGLVERKET '''

	Fra gammel tid kan det ha stått en kalkovn på en av de større gårdene i Slemmestad. Denne sluknet omkring 1870 kan en kilde fortelle. Samme kilde kan opplyse at det var en viss form for teglsteinsproduksjon og kalkproduksjon i ukjent skala på 1880-tallet et par år før eiendommene ble solgt i 1888. Det nye teglverket som kjøperne bygget, kom ikke i full produksjon før årsskiftet mellom 1889/90. Produksjonen pågikk i 10 år til teglverket ble avviklet etter en direksjonsbeslutning 5. september 1899.		Fra gammel tid kan det ha stått en kalkovn på en av de større gårdene i Slemmestad. Denne sluknet omkring 1870 kan en kilde fortelle. Samme kilde kan opplyse at det var en viss form for teglsteinsproduksjon og kalkproduksjon i ukjent skala på 1880-tallet et par år før eiendommene ble solgt i 1888. Det nye teglverket som kjøperne bygget, kom ikke i full produksjon før årsskiftet mellom 1889/90. Produksjonen pågikk i 10 år til teglverket ble avviklet etter en direksjonsbeslutning 5. september 1899.

Romar på 21. jan. 2026 kl. 11:20

2026-01-21T11:20:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 11:20
Linje 3:		Linje 3:


	TEGLVERKET I SLEMMESTAD		'''TEGLVERKET I SLEMMESTAD'''

	Fra gammel tid kan det ha stått en kalkovn på en av de større gårdene i Slemmestad. Denne sluknet omkring 1870 kan en kilde fortelle. Samme kilde kan opplyse at det var en viss form for teglsteinsproduksjon og kalkproduksjon i ukjent skala på 1880-tallet et par år før eiendommene ble solgt i 1888. Det nye teglverket som kjøperne bygget, kom ikke i full produksjon før årsskiftet mellom 1889/90. Produksjonen pågikk i 10 år til teglverket ble avviklet etter en direksjonsbeslutning 5. september 1899.		Fra gammel tid kan det ha stått en kalkovn på en av de større gårdene i Slemmestad. Denne sluknet omkring 1870 kan en kilde fortelle. Samme kilde kan opplyse at det var en viss form for teglsteinsproduksjon og kalkproduksjon i ukjent skala på 1880-tallet et par år før eiendommene ble solgt i 1888. Det nye teglverket som kjøperne bygget, kom ikke i full produksjon før årsskiftet mellom 1889/90. Produksjonen pågikk i 10 år til teglverket ble avviklet etter en direksjonsbeslutning 5. september 1899.

Romar på 21. jan. 2026 kl. 11:19

2026-01-21T11:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Slemmestad_Cement_teglverket_1892_(RHB-2038).jpg\|miniatyr\|500x500px\|<small>''Det første bildet av Slemmestad teglverk i 1892. Bildet er fra jubileumsbok CPC 1942.''</small>\|alt=]]		[[Fil:Slemmestad_Cement_teglverket_1892_(RHB-2038).jpg\|miniatyr\|500x500px\|<small>''Det første bildet av Slemmestad teglverk i 1892. Bildet er fra jubileumsbok CPC 1942.''</small>\|alt=]]

	~~(Artikkelen er under arbeid)~~

	TEGLVERKET I SLEMMESTAD		TEGLVERKET I SLEMMESTAD