Kallrustad på 7. mai 2024 kl. 09:36

2024-05-07T09:36:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teigblanding]]''', også kalt ''teigbytte'' og ''teigskifte'', vil si at flere gårdsbruk består av atskilte jordstykker som ligger om hverandre. Fenomenet er svært ~~gammel~~, men ordet teigblanding ble først innført i ''utskiftingsloven'' i 1882. Tidligere ble det formelt kalt «fellesskap i jord og skog». Fenomenet var mest utbredt på [[Sørlandet]], [[Vestlandet]] og i [[Nordland]]. På [[Østlandet]] er naturforholdene slik at det gjerne er lettere å unngå det, men det forekom også der.		'''[[Teigblanding]]''', også kalt ''teigbytte'' og ''teigskifte'', vil si at flere gårdsbruk består av atskilte jordstykker som ligger om hverandre. Fenomenet er svært gammelt, men ordet teigblanding ble først innført i ''utskiftingsloven'' i 1882. Tidligere ble det formelt kalt «fellesskap i jord og skog». Fenomenet var mest utbredt på [[Sørlandet]], [[Vestlandet]] og i [[Nordland]]. På [[Østlandet]] er naturforholdene slik at det gjerne er lettere å unngå det, men det forekom også der.

	Teigblanding oppsto ofte av nødvendighet. Et typisk eksempel på dette er et kystområde uten skog, der alle bruk måtte han en hovedeiendom, en andel av torvmyra for å få brensel, beitemark til sau, en jordlapp til dyrking på et skjerma sted, naust til båten og så videre. Det kunne også oppstå når jord ble fordelt som arv, når teiger skulle fordeles så rettferdig som mulig ut fra deres verdi. Videre kunne det oppstå når man solgte fra en del av gården for å skaffe penger eller for å hjelpe en nabo som trengte en mindre skogteig for å få brensel. Fenomenet «pokerteiger» er også kjent, det vil si teiger som ble tapt i hasardspill – dette fikk ikke noe stort omfang, men dukker opp til tider og illustrerer at det er mange forskjellige grunner til at teigblanding forekom.		Teigblanding oppsto ofte av nødvendighet. Et typisk eksempel på dette er et kystområde uten skog, der alle bruk måtte han en hovedeiendom, en andel av torvmyra for å få brensel, beitemark til sau, en jordlapp til dyrking på et skjerma sted, naust til båten og så videre. Det kunne også oppstå når jord ble fordelt som arv, når teiger skulle fordeles så rettferdig som mulig ut fra deres verdi. Videre kunne det oppstå når man solgte fra en del av gården for å skaffe penger eller for å hjelpe en nabo som trengte en mindre skogteig for å få brensel. Fenomenet «pokerteiger» er også kjent, det vil si teiger som ble tapt i hasardspill – dette fikk ikke noe stort omfang, men dukker opp til tider og illustrerer at det er mange forskjellige grunner til at teigblanding forekom.

Cnyborg: Ny side: '''Teigblanding''', også kalt ''teigbytte'' og ''teigskifte'', vil si at flere gårdsbruk består av atskilte jordstykker som ligger om hverandre. Fenomenet er svært gammel, men ordet teigblanding ble først innført i ''utskiftingsloven'' i 1882. Tidligere ble det formelt kalt «fellesskap i jord og skog». Fenomenet var mest utbredt på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland. På Østlandet er naturforholdene slik at det gjerne er lettere å unngå det, men de…

2024-05-07T09:19:38Z

Ny side: '''Teigblanding''', også kalt ''teigbytte'' og ''teigskifte'', vil si at flere gårdsbruk består av atskilte jordstykker som ligger om hverandre. Fenomenet er svært gammel, men ordet teigblanding ble først innført i ''utskiftingsloven'' i 1882. Tidligere ble det formelt kalt «fellesskap i jord og skog». Fenomenet var mest utbredt på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland. På Østlandet er naturforholdene slik at det gjerne er lettere å unngå det, men de…

Ny side

'''[[Teigblanding]]''', også kalt ''teigbytte'' og ''teigskifte'', vil si at flere gårdsbruk består av atskilte jordstykker som ligger om hverandre. Fenomenet er svært gammel, men ordet teigblanding ble først innført i ''utskiftingsloven'' i 1882. Tidligere ble det formelt kalt «fellesskap i jord og skog». Fenomenet var mest utbredt på [[Sørlandet]], [[Vestlandet]] og i [[Nordland]]. På [[Østlandet]] er naturforholdene slik at det gjerne er lettere å unngå det, men det forekom også der.

Teigblanding oppsto ofte av nødvendighet. Et typisk eksempel på dette er et kystområde uten skog, der alle bruk måtte han en hovedeiendom, en andel av torvmyra for å få brensel, beitemark til sau, en jordlapp til dyrking på et skjerma sted, naust til båten og så videre. Det kunne også oppstå når jord ble fordelt som arv, når teiger skulle fordeles så rettferdig som mulig ut fra deres verdi. Videre kunne det oppstå når man solgte fra en del av gården for å skaffe penger eller for å hjelpe en nabo som trengte en mindre skogteig for å få brensel. Fenomenet «pokerteiger» er også kjent, det vil si teiger som ble tapt i hasardspill – dette fikk ikke noe stort omfang, men dukker opp til tider og illustrerer at det er mange forskjellige grunner til at teigblanding forekom.

Som hovedregel fører teigblanding til at gården er tyngre å drive. Man må flytte både arbeidskraft og utstyr mellom teigene, og mye bruksareal går tapt ved grensene mellom teiger. De aller meste av teigblandinga er derfor fjerne gjennom [[jordskifte]], tidligere kalt utskiftning. Det som gjenstår er for eksempel teiger som ikke er drivverdige, eller som uansett er forpakta bort til den som eier naboteigen og derfor ikke skaper problemer.

Ser man på hvem som eier eiendom er det fortsatt en del spor etter teigblandinga, særlig på Vestlandet. Det blir stadig færre fiskerbønder, men mange har fortsatt en boligeiendom et sted og naust og brygge et annet sted. Dette er ikke egentlig teigblanding slik eiendommene fungerer i dag, men kan være et hint om tidligere forhold i området.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Teigblanding|Teigblanding]] i ''Norsk historisk leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Teigblanding - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 7. mai 2024 kl. 09:36