Teigen (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:21:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:21
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:41:29Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:41
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Aslak Kittelsen: lenke til foreldreløs.

2014-03-26T13:14:17Z

lenke til foreldreløs.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 13:14
Linje 2:		Linje 2:

	Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.		Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

			Læreren på [[Jorishaugen skole]] bodde en stund på Teigen gård.

	==Husmenn==		==Husmenn==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:00:33Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:00
Linje 32:		Linje 32:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: Formatering og pirk

2013-02-28T08:57:06Z

Formatering og pirk

Cnyborg på 23. feb. 2013 kl. 21:58

2013-02-23T21:58:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 21:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Teigen(Klæbu) ~~====~~		'''[[Teigen (Klæbu)\|Teigen]]''' (gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 [[Klæbu bygdemuseum]]. Ligger i [[Klæbu kommune]], i [[Sjøbygda.]] Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrims-kors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingetiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

	Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Ligger i [[~~Kategori:~~Klæbu kommune, i Sjøbygda.]] Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrims-kors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingetiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

	Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.		Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

	Husmenn:		==Husmenn==
	ca. 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.		ca. 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.
	1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.		1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.
Linje 21:		Linje 19:
	Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.		Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.

	Eiere:		=Eiere=
	1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.		1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.
	1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.		1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.
Linje 30:		Linje 28:

	Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.		Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 23. feb. 2013 kl. 21:12

2013-02-23T21:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 21:12
Linje 1:		Linje 1:
	==== Teigen(Klæbu) ====		==== Teigen(Klæbu) ====

	Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrims-kors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingetiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.		Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Ligger i [[Kategori:Klæbu kommune, i Sjøbygda.]] Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrims-kors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingetiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

	Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.		Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

Astrid Grendstad: Skrev inn eierne og husene.

2013-02-23T20:55:41Z

Skrev inn eierne og husene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 20:55
Linje 16:		Linje 16:
	Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.		Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.
	Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.		Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.
			Peder Larsen(1733-1813) var født på Ulseth, og døde som kårmann på Teigen. Gift med Gjertrud Pedersdtr. Halseth(1729-1809). Han var skysskaffer på Teigen.
			Ole Gulbrandsen(1770-1839)gift med Randi Olsdtr. Ulseth(1769-1857). De bygsler Teigen i 1805 av von Krogh. I 1817 fikk han festeseddel på Teigen og en del engsletter. De er i 1801 husmannsfolk på Gutustein. Han var det siste husmann på Teigen.

			Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.

			Eiere:
			1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.
			1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.
			1856: Ole Olsen Teigen(1825-1878) fikk kjøpekontrakt på Teigen i 1854 og skjøte to år senere. Gift med Karen Klausdtr. Brøttem(1823-1897). Karen døde på Forseth nedre hos sin datter.
			1888: Karen Marta Olsdtr.(1856-1933) gift med Bardo Olsen Haugum(1848-1919) fikk skjøte på Teigen i 1888 for 2400,- kr pluss kår. Ekteparet utvandret til Amerika og døde i Tacoma, USA.
			1896: Nils Aftret(1855-1910) gift med Ane Lovise Haldorsdtr. Grendstad(1851-1917). De kjøpte Teigen for 3800,- kr i 1896.
			1920: E-verket kjøpte Teigen.

			Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.

Astrid Grendstad: Fortsette å skrive inn husmenn.

2013-02-23T17:56:41Z

Fortsette å skrive inn husmenn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 17:56
Linje 12:		Linje 12:
	Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.		Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.
	Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.		Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.
			Ane Larsdtr. gift II gang med Jon Larsen. Jon hadde ølutsalg, og mange selbygger kjøpte øl hos han når de reiste via Selbusjøen. Det heter seg at Jon var så fattig at han slapp koppskatten.
			Jon Larsen giftet seg for II gang med Marit Haldorsdtr. Ulseth(1716-1750).
			Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.
			Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Teigen(Klæbu) ==== Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beli...

2013-02-22T22:25:36Z

Ny side: ==== Teigen(Klæbu) ==== Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beli...

Ny side

==== Teigen(Klæbu) ====

Teigen(gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrims-kors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingetiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

Husmenn:
ca. 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.
1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.
1726-1728: Jon Nilsen f. 1647 og gift med Kjersti f. 1699.
Gjertrud Ingebrigtsdtr. Storuglen død 1730 og gift med Peder Larsen f. 1657 på Brøttem og død i 1716. De har Teigen en periode, men hvilke år er uklart.
Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.
Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teigen (Klæbu)\|Teigen]]''' (gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 [[Klæbu bygdemuseum]]. Ligger i [[Klæbu kommune]], i [[Sjøbygda.]] Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536(Bygdebok for Klæbu). Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der ~~pilegrims-kors~~ kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra ~~vikingetiden~~. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst(Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.		'''[[Teigen (Klæbu)\|Teigen]]''' (gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 [[Klæbu bygdemuseum]]. Ligger i [[Klæbu kommune]], i [[Sjøbygda]]. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før [[reformasjonen]] i [[1536]].<ref>Bygdebok for Klæbu.</ref> Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i [[Trøndelag]] vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrimskors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter [[andre verdenskrig]] ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingtiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst ([[Selbu]] og [[Tydal]]) til [[Nidaros]], som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

	Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.		Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

	==Husmenn==		==Husmenn==
	~~ca.~~ 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.		*cirka 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.
	1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.		*1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.
	1726-1728: Jon Nilsen f. 1647 og gift med Kjersti f. 1699.		*1726-1728: Jon Nilsen f. 1647 og gift med Kjersti f. 1699.
	Gjertrud Ingebrigtsdtr. Storuglen død 1730 og gift med Peder Larsen f. 1657 på Brøttem og død i 1716. De har Teigen en periode, men hvilke år er uklart.		*Gjertrud Ingebrigtsdtr. Storuglen død 1730 og gift med Peder Larsen f. 1657 på Brøttem og død i 1716. De har Teigen en periode, men hvilke år er uklart.
	Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.		*Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.
	Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.		*Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.
	Ane Larsdtr. gift II gang med Jon Larsen. Jon hadde ølutsalg, og mange selbygger kjøpte øl hos han når de reiste via Selbusjøen. Det heter seg at Jon var så fattig at han slapp koppskatten.		*Ane Larsdtr. gift II gang med Jon Larsen. Jon hadde ølutsalg, og mange selbygger kjøpte øl hos han når de reiste via Selbusjøen. Det heter seg at Jon var så fattig at han slapp koppskatten.
	Jon Larsen giftet seg for II gang med Marit Haldorsdtr. Ulseth(1716-1750).		*Jon Larsen giftet seg for II gang med Marit Haldorsdtr. Ulseth(1716-1750).
	Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.		*Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.
	Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.		*Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.
	Peder Larsen(1733-1813) var født på Ulseth, og døde som kårmann på Teigen. Gift med Gjertrud Pedersdtr. Halseth(1729-1809). Han var skysskaffer på Teigen.		*Peder Larsen(1733-1813) var født på Ulseth, og døde som kårmann på Teigen. Gift med Gjertrud Pedersdtr. Halseth(1729-1809). Han var skysskaffer på Teigen.
	Ole Gulbrandsen(1770-1839)gift med Randi Olsdtr. Ulseth(1769-1857). De bygsler Teigen i 1805 av von Krogh. I 1817 fikk han festeseddel på Teigen og en del engsletter. De er i 1801 husmannsfolk på Gutustein. Han var det siste husmann på Teigen.		*Ole Gulbrandsen(1770-1839)gift med Randi Olsdtr. Ulseth(1769-1857). De bygsler Teigen i 1805 av von Krogh. I 1817 fikk han festeseddel på Teigen og en del engsletter. De er i 1801 husmannsfolk på Gutustein. Han var det siste husmann på Teigen.

	Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.		Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.

	=Eiere=		==Eiere==
	1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.		*1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.
	1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.		*1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.
	1856: Ole Olsen Teigen(1825-1878) fikk kjøpekontrakt på Teigen i 1854 og skjøte to år senere. Gift med Karen Klausdtr. Brøttem(1823-1897). Karen døde på Forseth nedre hos sin datter.		*1856: Ole Olsen Teigen(1825-1878) fikk kjøpekontrakt på Teigen i 1854 og skjøte to år senere. Gift med Karen Klausdtr. Brøttem(1823-1897). Karen døde på Forseth nedre hos sin datter.
	1888: Karen Marta Olsdtr.(1856-1933) gift med Bardo Olsen Haugum(1848-1919) fikk skjøte på Teigen i 1888 for 2400,- kr pluss kår. Ekteparet utvandret til Amerika og døde i Tacoma, USA.		*1888: Karen Marta Olsdtr.(1856-1933) gift med Bardo Olsen Haugum(1848-1919) fikk skjøte på Teigen i 1888 for 2400,- kr pluss kår. Ekteparet utvandret til Amerika og døde i Tacoma, USA.
	1896: Nils Aftret(1855-1910) gift med Ane Lovise Haldorsdtr. Grendstad(1851-1917). De kjøpte Teigen for 3800,- kr i 1896.		*1896: Nils Aftret(1855-1910) gift med Ane Lovise Haldorsdtr. Grendstad(1851-1917). De kjøpte Teigen for 3800,- kr i 1896.
	1920: E-verket kjøpte Teigen.		*1920: E-verket kjøpte Teigen.

	Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.		Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.

			== Referanser ==
			<references/>

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]