Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:34

2025-05-10T07:34:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:34
Linje 24:		Linje 24:
	Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen under Overud]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 15:02

2025-05-04T15:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 15:02
Linje 28:		Linje 28:
	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

	Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.		Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.

	Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.		Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:45

2025-05-04T08:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:45
Linje 30:		Linje 30:
	Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.		Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.

	Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.		Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.
	{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.		Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.

Per tore på 3. mai 2025 kl. 13:37

2025-05-03T13:37:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 13:37
Linje 16:		Linje 16:
	Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710–1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743–1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.		Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710–1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743–1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.

	Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa ~~søndre~~ under Holer\|Holeråa ~~søndre~~]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.		Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Søndre Holeråa under Holer (Kongsvinger gnr. 23)\|Søndre Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.

	Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 – 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.		Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 – 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.

Per tore på 3. mai 2025 kl. 13:32

2025-05-03T13:32:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 13:32
Linje 16:		Linje 16:
	Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710–1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743–1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.		Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710–1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743–1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.

	Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.		Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa søndre]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.

	Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 – 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.		Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 – 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 12:54

2025-04-29T12:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:54
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.		Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.

	I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918–1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923–2015) fra [[Brattberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.		I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918–1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923–2015) fra [[Brattberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Brattberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 12:54

2025-04-29T12:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 12:54
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.		Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.

	I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918–1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923–2015) fra [[Brattberget ~~under Skansgården\|Bratberget~~]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.		I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918–1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923–2015) fra [[Brattberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 15:45

2025-01-07T15:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 15:45
Linje 22:		Linje 22:
	Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.		Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

	Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806, Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 15:44

2025-01-07T15:44:31Z

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 09:54

2024-11-14T09:54:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:34
Linje 24:		Linje 24:
	Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen under Overud]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 15:02
Linje 28:		Linje 28:
	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

	Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.		Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.

	Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.		Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 15:45
Linje 22:		Linje 22:
	Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.		Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

	Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806, Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806), Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 15:44
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De første vi vet om her er Torgal Halvorsen og Maria Grellsdatter Kavalainen.		'''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]]. De første vi vet om her er Torgal Halvorsen og Maria Grellsdatter Kavalainen.

	Torgals far var Halvor Torgalsen (~~1688 – 1754~~) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på seks års arbeide i jern på [[Bremerholms orlogsverft]] i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble [[Slaveriet på Kongsvinger festning\|Slaveriet]] på [[Kongsvinger festning]] valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakken på Nordre Hernes.		Torgals far var Halvor Torgalsen (1688–1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på seks års arbeide i jern på [[Bremerholms orlogsverft]] i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble [[Slaveriet på Kongsvinger festning\|Slaveriet]] på [[Kongsvinger festning]] valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakken på Nordre Hernes.

	Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (~~1710 – 1789~~) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (~~1743 – 1748~~), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.		Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710–1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743–1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.

	Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.		Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.

	Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 - 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.		Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 – 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.

	Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.		Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

	Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (~~1776 – 1841~~) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (~~1804 – 1806~~, Mari (~~1806 – 1813~~), Anders (~~1810 – 1813~~) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776–1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804–1806, Mari (1806–1813), Anders (1810–1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 ~~– 23~~/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 –23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

	Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.		Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.

	Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (~~1834 – 1901~~) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (~~1836 – 1888~~) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (~~1872 – 1873~~), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.		Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834–1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836–1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872–1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.
	{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.		Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.

	I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (~~1918 – 1975~~) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (~~1923 – 2015~~) fra [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.		I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918–1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923–2015) fra [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:54
Linje 16:		Linje 16:
	Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743 – 1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.		Etter endt soning giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og sammen fikk de ni barn: Torgal i 1735, Erik i 1736, Gjertrud i 1738, Guri i 1740, Ole (1743 – 1748), Lisbet i 1745, Halvor i 1747, Kari i 1749 og Ole i 1752.

	Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg i 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.		Eldste sønnen Torgal Halvorsen giftet seg 1760 med Maria Grellsdatter Kavalainen født 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige. Familien hadde tilhold på [[Holeråa søndre under Holer\|Holeråa]] og senere på Kabberud der deres fem barn ble født: Lisbet i 1760, tvillingene Halvor og Torgal i 1763, Erik 1768 og Gunhild i 1771.

	Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 - 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.		Etter 1771 flyttet familien til Tekstebakken. Familiefaren Torgal druknet i Veslevannet i mars 1784 - 49 år gammel. Enken Maria ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.
Linje 22:		Linje 22:
	Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.		Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (d. 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

	Torgal Torgalsen hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804 – 1806, Mari (1806 – 1813), Anders (1810 – 1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.		Torgal Torgalsen hadde 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født år 1800, og samme året døde Torgal. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole: Gunne (1804 – 1806, Mari (1806 – 1813), Anders (1810 – 1813) og Olea i 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

	Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. I 1865 ~~hadde~~ Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og ~~sette~~ 4 tønner poteter.		Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)\|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. Ved folketellingen 1865 har Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter.

	Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 – 23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.		Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia (1865 – 23/12 1877), Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i 1872, Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[skjeppe\|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.
Linje 30:		Linje 30:
	Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.		Eldstedatteren Olivia tolv år og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften 1877.

	Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født i 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872 – 1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.		Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872 – 1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.
	{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg\|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Ved folketellingen i 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen i 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910 og 1920.		Ved folketellingen 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i [[Brandval]] og har barna Alma født 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd 1910 og 1920.

	I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918 – 1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. De ~~hadde~~ sønnen Odd Reidar Sørli født i 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.		I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918 – 1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. De fikk sønnen Odd Reidar Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]: