Telegrafen (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 27. mar. 2025 kl. 21:52

2025-03-27T21:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 21:52
Linje 55:		Linje 55:

	==Arkitektoniske endringer==		==Arkitektoniske endringer==
	Bygget har også gått igjennom konstruksjonsmessige endringer. Da bygget stod nytt var hovedinngangen på baksiden mot Haugekvartalet, men ble senere flyttet dit den er i dag. Under tiden som politistasjon hang bygget i flere mindre byggverk på sin bakside. Disse ble revet og i bydelen Midtbyen er Telegrafen et av de eldste husene som fortsatt står. En periode var huset malt helt hvitt, men har i dag sine originale farger.		Bygget har også gått igjennom konstruksjonsmessige endringer. Da bygget stod nytt, var hovedinngangen på baksiden mot Haugekvartalet, men ble senere flyttet dit den er i dag. Under tiden som politistasjon hang bygget i flere mindre byggverk på sin bakside. Disse ble revet og i bydelen Midtbyen er Telegrafen et av de eldste husene som fortsatt står. En periode var huset malt helt hvitt, men har i dag sine originale farger.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 61:		Linje 61:
	* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}		* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
	{{Bm}		{{Bm}}
	[[kategori: Kongsvinger kommune]]		[[kategori: Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Telefonsentraler]]		[[Kategori:Telefonsentraler]]

Per tore på 27. mar. 2025 kl. 21:50

2025-03-27T21:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 21:50
Linje 42:		Linje 42:
	På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.		På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.

	Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satt det ~~12 telefonoperatører~~ og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.		Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satt det tolv sentralborddamer og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.

	==Ny bruk==		==Ny bruk==

Per tore på 4. mar. 2025 kl. 19:13

2025-03-04T19:13:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 19:13
Linje 61:		Linje 61:
	* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}		* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
			{{Bm}
	[[kategori: Kongsvinger kommune]]		[[kategori: Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Telefonsentraler]]		[[Kategori:Telefonsentraler]]

Per tore på 24. jan. 2025 kl. 08:55

2025-01-24T08:55:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:55
Linje 42:		Linje 42:
	På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.		På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.

	Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 ~~satte~~ det 12 telefonoperatører og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.		Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satt det 12 telefonoperatører og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.

	==Ny bruk==		==Ny bruk==

Per tore på 24. jan. 2025 kl. 08:54

2025-01-24T08:54:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:54
Linje 42:		Linje 42:
	På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.		På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.

	Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satte det 12 ~~stykker~~ og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.		Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satte det 12 telefonoperatører og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.

	==Ny bruk==		==Ny bruk==

Per tore på 17. jan. 2025 kl. 14:48

2025-01-17T14:48:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 14:48
Linje 59:		Linje 59:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004}}		* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004}}
	* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag		* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}

Per tore på 17. jan. 2025 kl. 10:45

2025-01-17T10:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 10:45
Linje 58:		Linje 58:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum.		* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004}}
	* Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag.		* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}

	[[kategori: Kongsvinger kommune]]		[[kategori: Kongsvinger kommune]]

Siri Iversen: kat

2025-01-17T09:51:52Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:51
Linje 63:		Linje 63:

	[[kategori: Kongsvinger kommune]]		[[kategori: Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Telefonsentraler]]
			[[Kategori:Telegraf]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Etableringer i 1861]]
			[[Kategori:Politistasjoner]]
			[[Kategori:Serveringssteder]]

Oskar Aanmoen på 16. jan. 2025 kl. 17:11

2025-01-16T17:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 17:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| navn = Telegrafen		\| navn = Telegrafen
	\| bilde =		\| bilde = IMG 6035.JPEG
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Telegrafen våren 2023 {{byline\|Oskar Aanmoen}}
	\| annetnavn =		\| annetnavn =
	\| byggeår = 1913-1914		\| byggeår = 1913-1914
Linje 58:		Linje 56:
	==Arkitektoniske endringer==		==Arkitektoniske endringer==
	Bygget har også gått igjennom konstruksjonsmessige endringer. Da bygget stod nytt var hovedinngangen på baksiden mot Haugekvartalet, men ble senere flyttet dit den er i dag. Under tiden som politistasjon hang bygget i flere mindre byggverk på sin bakside. Disse ble revet og i bydelen Midtbyen er Telegrafen et av de eldste husene som fortsatt står. En periode var huset malt helt hvitt, men har i dag sine originale farger.		Bygget har også gått igjennom konstruksjonsmessige endringer. Da bygget stod nytt var hovedinngangen på baksiden mot Haugekvartalet, men ble senere flyttet dit den er i dag. Under tiden som politistasjon hang bygget i flere mindre byggverk på sin bakside. Disse ble revet og i bydelen Midtbyen er Telegrafen et av de eldste husene som fortsatt står. En periode var huset malt helt hvitt, men har i dag sine originale farger.

			==Kilder==
			* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum.
			* Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag.
			* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.

	[[kategori: Kongsvinger kommune]]		[[kategori: Kongsvinger kommune]]

Siri Iversen: lenke

2025-01-16T09:13:36Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 09:13
Linje 29:		Linje 29:
	}}		}}

	'''Telegrafen''' er en bygning i bydelen Midtbyen i Kongsvinger, oppført 1913-14, for å huse telegraf- og telefonsentralen for [[Kongsvinger]], [[Eidskog]], [[Grue]] og [[Åsnes]].		'''[[Telegrafen (Kongsvinger)\|Telegrafen]]''' er en bygning i bydelen Midtbyen i Kongsvinger, oppført 1913-14, for å huse telegraf- og telefonsentralen for [[Kongsvinger]], [[Eidskog]], [[Grue]] og [[Åsnes]].

	==Byggets eldre historie==		==Byggets eldre historie==