Telegrafruta - Sideversjonshistorikk

Louise: /* Eksterne lenker */

2020-07-03T13:57:52Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:57
Linje 24:		Linje 24:
	*Turbeskrivelse på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.15713/]		*Turbeskrivelse på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.15713/]
	*Historiske vandreruter (hjemmeside) [http://www.historiskevandreruter.no]		*Historiske vandreruter (hjemmeside) [http://www.historiskevandreruter.no]
			*Artikkel om inspeksjoner på Teelgrafruta med gamle bilder [https://www.bot.no/artikler/nyheter/20061-heftye-inspeksjonsturer/]

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 13. aug. 2019 kl. 06:33

2019-08-13T06:33:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 06:33
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over [[Saltfjellet]] på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første ~~Telegraflinjen~~ anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, ~~Stavenger~~, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første telegraflinja anlagt mellom [[Drammen]] og [[Christiania]] i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.

	Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet.		Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet.

Kallrustad: /* Historie */

2019-06-12T09:15:16Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 09:15
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. ~~Når~~ telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: ~~det~~ ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.

Kallrustad på 12. jun. 2019 kl. 09:13

2019-06-12T09:13:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament\|Leidulf Mydland}}		{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament.\|Leidulf Mydland}}
	{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua\|Tormod Steen}}		{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua.\|Tormod Steen}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua\|Tormod Steen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua.\|Tormod Steen}}
	'''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke\|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune\|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude>		'''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke\|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune\|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude>

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved ~~Bjøllåvannn~~\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2019-06-12T09:12:39Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament\|Leidulf Mydland}}		{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament\|Leidulf Mydland}}
	{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua\|Tormod Steen}}		{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua\|Tormod Steen}}
	{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua\|Tormod Steen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua\|Tormod Steen}}
	'''Telegrafruta''' er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i Rana gjennom Storlia naturreservat og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] ~~i Saltdal~~ i [[~~Nordland fylke~~]].		'''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke\|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune\|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude>

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvannn\|Tormod Steen}}Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvannn\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
	[[Kategori:Rana kommune]]		[[Kategori:Rana kommune]]
			{{F1}}
	{{artikkelkoord\|66.5061179\|N\|14.9091757\|Ø}}{{bm}}		{{artikkelkoord\|66.5061179\|N\|14.9091757\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg: koord

2018-06-19T07:58:04Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:58
Linje 30:		Linje 30:

	{{Historiske vandreruter}}		{{Historiske vandreruter}}

			[[Kategori:Telegraf]]
			[[Kategori:Rana kommune]]
			{{artikkelkoord\|66.5061179\|N\|14.9091757\|Ø}}{{bm}}

Louise: /* Eksterne lenker */

2018-03-23T22:24:18Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 22:24
Linje 23:		Linje 23:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Turbeskrivelse på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.15713/]		*Turbeskrivelse på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.15713/]
	*~~Nettside for prosjektet~~ Historiske vandreruter [http://www.historiskevandreruter.no]		*Historiske vandreruter (hjemmeside) [http://www.historiskevandreruter.no]

	==Kilder==		==Kilder==

Louise: LAgt til lenke til turforslag på UT

2017-03-20T11:23:15Z

LAgt til lenke til turforslag på UT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2017 kl. 11:23
Linje 20:		Linje 20:
	Det finnes to store steinstuer og flere tømmerhytter langs ruta. Steinstuene ble bygget til anleggsarbeidere ved oppstarten av arbeidet på telegrafruta. De mindre og enklere tømmerhyttene, «rallarkåkene», ble satt opp utover 1870 og 80-tallet til rallarne som gjorde vedlikehold på linja. Én av hyttene ble satt opp i forbindelse med strekk av telefonlinje langs samme ruta i 1911.		Det finnes to store steinstuer og flere tømmerhytter langs ruta. Steinstuene ble bygget til anleggsarbeidere ved oppstarten av arbeidet på telegrafruta. De mindre og enklere tømmerhyttene, «rallarkåkene», ble satt opp utover 1870 og 80-tallet til rallarne som gjorde vedlikehold på linja. Én av hyttene ble satt opp i forbindelse med strekk av telefonlinje langs samme ruta i 1911.
	Det er lite registrerte arkeologiske kulturminner langs turen, men det er funnet spor etter bosetninger fra jernalder ved Nordre Bjøllåsvann.		Det er lite registrerte arkeologiske kulturminner langs turen, men det er funnet spor etter bosetninger fra jernalder ved Nordre Bjøllåsvann.

			==Eksterne lenker==
			*Turbeskrivelse på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.15713/]
			*Nettside for prosjektet Historiske vandreruter [http://www.historiskevandreruter.no]

	==Kilder==		==Kilder==

Louise: /* Historie */ kort om hyttene

2015-09-17T12:03:30Z

Historie: kort om hyttene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2015 kl. 12:03
Linje 9:		Linje 9:
	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.

	Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet.		Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet.

	100 år etter at Telegraflinja kom opp, ble den revet. Men ennå ligger mange minner igjen i fjellet. Manfred Hüttepohl var en av de som var med på å rydde telegrafstasjonen i Rognan på 1970-tallet, og Hüttepohl kan takkes for at historien om Telegrafruta kan dokumenteres i dag. De telegrafansatte som var satt til ryddingen hadde fått beskjed om å kaste rubbel og bit. Det meste gikk rett i søpla, blant annet flere plastsekker fulle av gamle papirer og dokumenter. Men Hüttepohl skjønte at papirene kunne være av historisk verdi og reddet noe av materialet. Dette er bakgrunn for at vi kjenner Telegrafrutas historie så godt i dag.		100 år etter at Telegraflinja kom opp, ble den revet. Men ennå ligger mange minner igjen i fjellet. Manfred Hüttepohl var en av de som var med på å rydde telegrafstasjonen i Rognan på 1970-tallet, og Hüttepohl kan takkes for at historien om Telegrafruta kan dokumenteres i dag. De telegrafansatte som var satt til ryddingen hadde fått beskjed om å kaste rubbel og bit. Det meste gikk rett i søpla, blant annet flere plastsekker fulle av gamle papirer og dokumenter. Men Hüttepohl skjønte at papirene kunne være av historisk verdi og reddet noe av materialet. Dette er bakgrunn for at vi kjenner Telegrafrutas historie så godt i dag.

Louise: /* Historie */

2015-09-17T11:59:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2015 kl. 11:59
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvannn\|Tormod Steen}}Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. ~~Telegraflinja~~ fikk enorm betydning for folk i landsdelen: nå ble ~~det~~ både enklere og tryggere på grunn av hyttene som ble satt opp, og en ~~tydeligere~~ og ~~mer~~ farbar vei.		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvannn\|Tormod Steen}}Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament\|Leidulf Mydland}}		{{thumb\|Stolpefundament.jpg\|Gammelt stolpefundament.\|Leidulf Mydland}}
	{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua\|Tormod Steen}}		{{thumb\|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg\|Midtistua.\|Tormod Steen}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua\|Tormod Steen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Morgenstemning ved Krukki.jpg\|Ved Krukkistua.\|Tormod Steen}}
	'''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke\|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune\|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude>		'''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke\|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune\|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude>

	==Historie ==		==Historie ==
	{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved ~~Bjøllåvannn~~\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>		{{thumb\|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg\|Steinstua ved Bjøllåvann.\|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude>

	[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.		[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868.