Telegrafverket i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

2025-01-22T09:39:42Z

Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 22:		Linje 22:

	== Harstad Telefonkompani ==		== Harstad Telefonkompani ==
	Telefonkompaniet ble stiftet og fikk konsesjon for taleoverføring på riksnettet fra 21. mai [[1891]]. Linjenettet ble viderebygd, og et par år senere ble flere lokale privatselskaper etablert: [[Grytøens Telefonselskab]], [[Hoels Telefonkompanie]] og [[Skaanlands Telefonselskab]]. Harstadselskapet hadde lokaler på hjørnet av Erlings gate og [[Rikard Kaarbøs gate]] og kjøpte senere eiendommen på hjørnet av Hvedings gate og Asbjørn Selsbanes gate. Og i 1910 finner vi selskapet i annen etasje i Rikard Kaarbøs gate 1 ([[Søren Hartvigsen]]s gård – senere Bohner-gården). På 1940-tallet, og fram til nybygget sto ferdig i 1949, hadde administrasjonen også kontorer i [[Kaffebrenneriet]] (Albert Ingebrigtsens gård) som lå diagonalt mot det gamle [[Harstad postkontor\|posthuset]].		Telefonkompaniet ble stiftet og fikk konsesjon for taleoverføring på riksnettet fra 21. mai [[1891]]. Linjenettet ble viderebygd, og et par år senere ble flere lokale privatselskaper etablert: [[Grytøens Telefonselskab]], [[Hoels Telefonkompanie]] og [[Skaanlands Telefonselskab]]. Harstadselskapet hadde lokaler på hjørnet av Erlings gate og [[Rikard Kaarbøs gate]] og kjøpte senere eiendommen på hjørnet av Hvedings gate og Asbjørn Selsbanes gate. Og i 1910 finner vi selskapet i annen etasje i Rikard Kaarbøs gate 1 ([[Søren Hartvigsen (1839–1917)\|Søren Hartvigsen]]s gård – senere Bohner-gården). På 1940-tallet, og fram til nybygget sto ferdig i 1949, hadde administrasjonen også kontorer i [[Kaffebrenneriet]] (Albert Ingebrigtsens gård) som lå diagonalt mot det gamle [[Harstad postkontor\|posthuset]].

	== Telegrafverket overtar ==		== Telegrafverket overtar ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:02:03Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 12:		Linje 12:
	== Nyhetsformidling ==		== Nyhetsformidling ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Dinesens svigersønn, Christian Fredrik Bergfeldt Jæger ([[1844]]-[[1910]]) ble den første telegrafbestyreren. At behovet for denne moderne formen for telekommunikasjon var til stede i Harstad, viser trafikken fra det første driftsåret [[1874]] da det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402. Da kommunenes tingsted ble flyttet fra Harstadhamn til [[Harstadsjøen]] i [[1883]], fulgte telegrafen med og ble først etablert i Jægers hus (populært kalt «Jægersberg» – senere kjent som [[Kristian Strøm]]s gård i Strandgata).		Dinesens svigersønn, Christian Fredrik Bergfeldt Jæger ([[1844]]-[[1910]]) ble den første telegrafbestyreren. At behovet for denne moderne formen for telekommunikasjon var til stede i Harstad, viser trafikken fra det første driftsåret [[1874]] da det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402. Da kommunenes tingsted ble flyttet fra Harstadhamn til [[Harstadsjøen]] i [[1883]], fulgte telegrafen med og ble først etablert i Jægers hus (populært kalt «Jægersberg» – senere kjent som [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]]s gård i Strandgata).

	Med den nyvinningen som den landsomfattende telegrafforbindelsen var, kunne man formidle kontakt og nyheter på timen. Dette ga i sin tur muligheter for å spre nyheter til lokale nyhetsaviser som dukket opp i kjølvannet av teletjenesten. Også for handelnæringen betydde telegrafen et stort fremskritt.		Med den nyvinningen som den landsomfattende telegrafforbindelsen var, kunne man formidle kontakt og nyheter på timen. Dette ga i sin tur muligheter for å spre nyheter til lokale nyhetsaviser som dukket opp i kjølvannet av teletjenesten. Også for handelnæringen betydde telegrafen et stort fremskritt.

PaulVIF: /* Utviklingen skyter fart */

2024-04-28T10:36:36Z

Utviklingen skyter fart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 10:36
Linje 36:		Linje 36:
	Den nye telegrafbygningen i Harstad skulle snart vise seg å være utilstrekkelig for å fange opp utviklingen, og bygget ble utvidet i 1963. I [[1973]] ble det satt i gang byggearbeider i hele «Telekvartalet». [[Harstad radio]], som døgnet rundt overvåket nødradiotjenesten kysten rundt, flyttet til Telehuset i [[1977]] (fra årtusenskiftet integrert i redningstjenesten i Bodø.)		Den nye telegrafbygningen i Harstad skulle snart vise seg å være utilstrekkelig for å fange opp utviklingen, og bygget ble utvidet i 1963. I [[1973]] ble det satt i gang byggearbeider i hele «Telekvartalet». [[Harstad radio]], som døgnet rundt overvåket nødradiotjenesten kysten rundt, flyttet til Telehuset i [[1977]] (fra årtusenskiftet integrert i redningstjenesten i Bodø.)

	Automatisering av telefonsentralene gikk sin gang, og i Harstad ble helautomatisk abonnementssentral satt i drift i 1951. «Sveivetelefonen» ble erstattet av tallskiveapparatene. Fra [[1966]] kunne man ringe direkte til andre byer i [[Nord-Norge]] uten å slå sifrene 01 (011) for å komme på rikstelefonnettet. Og fra [[1977]] kunne folk ringe direkte til utlandet. I 1982 ble den manuelle rikstelefonen avviklet og dermed var Harstad-området fullautomatisert. Noen av «damene på riksen» fikk da annet arbeid i teleområdet, mens andre sluttet eller gikk over på såkalt ventelønn. I [[1986]] fikk Harstad Nord-Norges første heldigtale abonnementssentral.		Automatisering av telefonsentralene gikk sin gang, og i Harstad ble helautomatisk abonnementssentral satt i drift i 1951. «Sveivetelefonen» ble erstattet av tallskiveapparatene. Fra [[1966]] kunne man ringe direkte til andre byer i [[Nord-Norge]] uten å slå sifrene 01 (011) for å komme på rikstelefonnettet. Og fra [[1977]] kunne folk ringe direkte til utlandet. I 1982 ble den manuelle rikstelefonen avviklet og dermed var Harstad-området fullautomatisert. Noen av «damene på riksen» fikk da annet arbeid i teleområdet, mens andre sluttet eller gikk over på såkalt [[ventelønn]]. I [[1986]] fikk Harstad Nord-Norges første heldigtale abonnementssentral.

	I [[1976]] ble [[Harstad teleområde]] etablert med administrasjonssete i telebygget. Det betydde at de overflødige ansatte fikk beholde jobbene sine og at det kom nye arbeidsplasser til byen. - Teleområdet omfattet da [[Sør-Troms]], fra [[Bardu kommune\|Bardu]] og sørover, samt [[Narvik]] og de nordligste kommunene i Nordland. I [[1992]] ble teleområde-strukturen erstattet med en markedstilpasset struktur.		I [[1976]] ble [[Harstad teleområde]] etablert med administrasjonssete i telebygget. Det betydde at de overflødige ansatte fikk beholde jobbene sine og at det kom nye arbeidsplasser til byen. - Teleområdet omfattet da [[Sør-Troms]], fra [[Bardu kommune\|Bardu]] og sørover, samt [[Narvik]] og de nordligste kommunene i Nordland. I [[1992]] ble teleområde-strukturen erstattet med en markedstilpasset struktur.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:17:41Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T12:16:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:16
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T10:48:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 10:48
Linje 69:		Linje 69:

	{{DEFAULTSORT:Telegrafverket i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Telegrafverket i Harstad}}
			[[Kategori:Telegraf]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	{{F2}}		{{F2}}
	~~[[Kategori:Telegraf]]~~

Marianne Wiig: lenkefiks

2019-05-29T11:10:44Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 11:10
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (8).JPG\|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.\|Harstad Tidende 1980.}}		{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (8).JPG\|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.\|Harstad Tidende 1980.}}
	{{thumb høyre\|Festtelregram (4).JPG\|Øvre del av to festtelegrammer fra 1963. De var i A4-format med nederste halvpart som tekstfelt og ble brettet og lagt i en spesiell konvolutt merket LX-telegram.}}		{{thumb høyre\|Festtelregram (4).JPG\|Øvre del av to festtelegrammer fra 1963. De var i A4-format med nederste halvpart som tekstfelt og ble brettet og lagt i en spesiell konvolutt merket LX-telegram.}}
	<onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)\|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune\|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.		<onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Televerket\|Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)\|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune\|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Marianne Wiig: kat.

2019-05-29T10:55:06Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 10:55
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	{{F2}}		{{F2}}
			[[Kategori:Telegraf]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2015-02-01T18:58:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 18:58
Linje 64:		Linje 64:
	{\|		{\|
	\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}		\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen Margot Nielsen, Sara Meleng. \|Harstad ~~Tidende1982~~.}}		\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen, Margot Nielsen og Sara Meleng. \|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}		\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}
	\|}		\|}

Gunnar E. Kristiansen: /* Aase-gården */

2015-02-01T18:56:31Z

Aase-gården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 18:56
Linje 45:		Linje 45:
	== Aase-gården ==		== Aase-gården ==
	Telegrafens bygg i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate - også kalt Aase-gården etter [[Andris B. Aase]] som bygde den i [[1909]]. I [[1911]] bygde han også et enetasjes uthus i stein. Her holdt [[Nordlands Tobaksfabrik]] til. I [[1916]] solgte han bygget til redaktør [[Rasmus L. Eide]], og i [[1917]] solgte Eide det til [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]].<br />		Telegrafens bygg i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate - også kalt Aase-gården etter [[Andris B. Aase]] som bygde den i [[1909]]. I [[1911]] bygde han også et enetasjes uthus i stein. Her holdt [[Nordlands Tobaksfabrik]] til. I [[1916]] solgte han bygget til redaktør [[Rasmus L. Eide]], og i [[1917]] solgte Eide det til [[Telegrafverket i Harstad\|Harstad Telefonkompani]].<br />
	På 1940- og 1950-tallet (og antakelig før dette ~~også~~) brukte Harstad Telefonanlegg/Telegrafverket det meste av denne gården. Telefonmontørene hadde verksted og mønstringssted i underetasjen/kjelleren og den manuelle bytelefonsentralen holdt til i sidebygget. Tekniker Atle Larsen med familie bodde i 1. etasje fram til [[1952]] da han fikk jobb som kontorsjef ved Telegrafverkets distriktskontor på Lødingen (Larsen ble på 1970-tallet telesjef i Haugesund). I 1952 overtok tekniker Knut Dahl (broren til lektor på realskolen/gymnaset, senere skoleinspektør Fridtjof Dahl) leiligheten etter Larsen. I 2.etasje bodde forsikringsagent Kristiansen med familie. Midt på 1950-tallet flyttet telegraffullmektig Bergljot Bjørkenes (utgiver av ''Folk og slekt i Gamle ~~Trondnes~~'') med familie ~~flyttet~~ inn i 2. etasje etter Kristiansen. I loftsleiligheten bodde vaktmester Karl Myhre (stefaren til fotballspilleren Jarle Mathisen på det legendariske HIL-laget på 1950-~~tallet~~.)		På 1940- og 1950-tallet (og antakelig også før dette) brukte Harstad Telefonanlegg/Telegrafverket det meste av denne gården. Telefonmontørene hadde verksted og mønstringssted i underetasjen/kjelleren og den manuelle bytelefonsentralen holdt til i sidebygget. Tekniker Atle Larsen med familie bodde i 1. etasje fram til [[1952]] da han fikk jobb som kontorsjef ved Telegrafverkets distriktskontor i Lødingen (Larsen ble på 1970-tallet telesjef i Haugesund). I 1952 overtok tekniker Knut Dahl (broren til lektor på realskolen/gymnaset, senere skoleinspektør Fridtjof Dahl) leiligheten etter Larsen. I 2.etasje bodde forsikringsagent Kristiansen med familie. Midt på 1950-tallet flyttet telegraffullmektig Bergljot Bjørkenes (utgiver av ''Folk og slekt i Gamle Trondenes'') med familie inn i 2. etasje etter Kristiansen. I loftsleiligheten bodde vaktmester Karl Myhre (stefaren til fotballspilleren Jarle Mathisen på det legendariske HIL-laget i 1950-åra.)

	== Telegrafbestyrere/telesjefer ==		== Telegrafbestyrere/telesjefer ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 18:58
Linje 64:		Linje 64:
	{\|		{\|
	\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}		\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen Margot Nielsen, Sara Meleng. \|Harstad ~~Tidende1982~~.}}		\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen, Margot Nielsen og Sara Meleng. \|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}		\|{{thumb høyre\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}
	\|}		\|}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket Harstad 1.JPG\|Harstads første telegrafstasjon var i [[Jacob Dinesen]]s hus i [[Harstadhamn]]. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Telegrafverket Harstad 1.JPG\|Harstads første telegrafstasjon var i [[Jacob Dinesen]]s hus i [[Harstadhamn]]. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket_Harstad_2.JPG\|Aase-gården - (Se eget avsnitt om gården.)\|[[Harstad Tidende]].}}		{{Thumb\|Telegrafverket_Harstad_2.JPG\|Aase-gården - (Se eget avsnitt om gården.)\|[[Harstad Tidende]].}}
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket Harstad 3.JPG\|Nybygget fra 1949.}}		{{Thumb\|Telegrafverket Harstad 3.JPG\|Nybygget fra 1949.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket Harstad 4.JPG\|Tidlig på 1990-tallet ble store deler av «Telekvartalet» utbygd. \|Gunnar Lund.}}		{{Thumb\|Telegrafverket Harstad 4.JPG\|Tidlig på 1990-tallet ble store deler av «Telekvartalet» utbygd. \|Gunnar Lund.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket i Harstad 5.JPG\|Televerkets lager på Gangsås\|John Berthung \|1988.}}		{{Thumb\|Telegrafverket i Harstad 5.JPG\|Televerkets lager på Gangsås\|John Berthung \|1988.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket i Harstad 6.JPG\|Telefonapparater gjennom tidene \|Harstad Tidende/Høyres Pressebyrå.}}		{{Thumb\|Telegrafverket i Harstad 6.JPG\|Telefonapparater gjennom tidene \|Harstad Tidende/Høyres Pressebyrå.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket i Harstad (8).JPG\|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.\|Harstad Tidende 1980.}}		{{Thumb\|Telegrafverket i Harstad (8).JPG\|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.\|Harstad Tidende 1980.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Festtelregram (4).JPG\|Øvre del av to festtelegrammer fra 1963. De var i A4-format med nederste halvpart som tekstfelt og ble brettet og lagt i en spesiell konvolutt merket LX-telegram.}}		{{Thumb\|Festtelregram (4).JPG\|Øvre del av to festtelegrammer fra 1963. De var i A4-format med nederste halvpart som tekstfelt og ble brettet og lagt i en spesiell konvolutt merket LX-telegram.}}
	<onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Televerket\|Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)\|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune\|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.		<onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Televerket\|Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)\|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune\|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 64:		Linje 64:
	{\|		{\|
	\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}		\|{{thumb venstre\|Telegrafverket i Harstad (3).JPG\|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.\|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen, Margot Nielsen og Sara Meleng. \|Harstad Tidende 1982.}}		\|{{Thumb\|Telegrafverket i Harstad (4).JPG\|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen, Margot Nielsen og Sara Meleng. \|Harstad Tidende 1982.}}
	\|{{~~thumb høyre~~\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}		\|{{Thumb\|Telegrafverket i Harstad (10).JPG\|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.\|Frank R. Roksøy 1989.}}
	\|}		\|}