Tenna - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-06-27T09:03:11Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 09:03
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}
			{{Artikkelkoord\|65.9487023\|N\|12.2360185\|Ø}}

	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:33

2025-01-21T12:33:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:33
Linje 22:		Linje 22:
	Jacob Hermann Grønbech (f. [[1810]]) overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i [[1834]] eller [[1836]]. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra [[Vefsn]]. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved [[folketelling\|folketellingen]] i [[1865]] var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra [[Sverige]]), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra [[Tenna#Tennvalen\|Tennvalen]]), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra [[Knapsodden]]), Helene Lorentsdatter (fra Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra [[Tenna#Lamholmen\|Lamholmen]]) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i [[1862]], Karen Munch Grønbech i [[1902]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.</ref>		Jacob Hermann Grønbech (f. [[1810]]) overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i [[1834]] eller [[1836]]. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra [[Vefsn]]. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved [[folketelling\|folketellingen]] i [[1865]] var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra [[Sverige]]), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra [[Tenna#Tennvalen\|Tennvalen]]), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra [[Knapsodden]]), Helene Lorentsdatter (fra Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra [[Tenna#Lamholmen\|Lamholmen]]) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i [[1862]], Karen Munch Grønbech i [[1902]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.</ref>

	Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde. Blant disse var Lovise, som ble gift i [[1861]] med [[Evert Johannessen]] på [[Tenna#Tennesset\|Tennesset]]; Karen, som ble gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen og overtok 1/3 av gården; og Elisabeth, som ble gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-[[Sandvær]], og bodde på Nordhus (bnr. 10) på [[Sør-Herøy]]. Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av gården i [[1880]]. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter fra [[Vefsn]] (?), Karen Munchs niese. Den yngre sønnen, Hans, ble gift med Ane Lorentsdatter fra Seljeholmen. De fikk utskilt husmannsplassen [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]] (bnr. 8) som eget bruk i [[1875]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 120, 147-148.</ref>		Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde. Blant disse var Lovise, som ble gift i [[1861]] med [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] på [[Tenna#Tennesset\|Tennesset]]; Karen, som ble gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen og overtok 1/3 av gården; og Elisabeth, som ble gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-[[Sandvær]], og bodde på Nordhus (bnr. 10) på [[Sør-Herøy]]. Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av gården i [[1880]]. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter fra [[Vefsn]] (?), Karen Munchs niese. Den yngre sønnen, Hans, ble gift med Ane Lorentsdatter fra Seljeholmen. De fikk utskilt husmannsplassen [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]] (bnr. 8) som eget bruk i [[1875]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 120, 147-148.</ref>

	Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev gården mer eller mindre i fellesskap, de hadde henholdsvis 2/3 og 1/3 part i den. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11 Stensvold). Jørgen Grønbech beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av [[skøyte]], [[jekt\|jekta]] ”Anne-Marta" og de to [[notgavl\|notgavlene]] ”Eva” og ”Borghild”. Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på slikt. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i [[1924]] og [[1932]]).<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115-116, 120-122.</ref>		Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev gården mer eller mindre i fellesskap, de hadde henholdsvis 2/3 og 1/3 part i den. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11 Stensvold). Jørgen Grønbech beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av [[skøyte]], [[jekt\|jekta]] ”Anne-Marta" og de to [[notgavl\|notgavlene]] ”Eva” og ”Borghild”. Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på slikt. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i [[1924]] og [[1932]]).<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115-116, 120-122.</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:01:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:01
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

	{{F1}}		{{F1}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 11. jul. 2017 kl. 20:30

2017-07-11T20:30:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2017 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Beinkam fra Tenna.jpg\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|B. Evensen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Beinkam fra Tenna.jpg\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|B. Evensen}}
	'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy kommune\|Andøy]] og [[Sandvær kommune\|Sandvær]] ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Øya er skilt fra naboøya i nord - [[Sør-Herøy]] - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger [[Brasøy]] og [[Husvær]], mot sørøst [[Andøy]] og bak denne igjen, [[Austbø]] i [[Alstahaug]] ~~kommune~~.</onlyinclude>		<onlyinclude>Øya er skilt fra naboøya i nord - [[Sør-Herøy]] - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger [[Brasøy]] og [[Husvær]], mot sørøst [[Andøy]] og bak denne igjen, [[Austbø]] i [[Alstahaug kommune]].</onlyinclude>

	== Tenngården ==		== Tenngården ==

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 12:49

2015-05-12T12:49:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Beinkam fra Tenna.jpg~~\|thumb~~\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.~~{{byline~~\|B. Evensen}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Beinkam fra Tenna.jpg\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|B. Evensen}}
			'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	~~<onlyinclude>~~'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

Børge Evensen: Ordnet bilde (kode vistes på siden)

2014-08-01T06:28:19Z

Ordnet bilde (kode vistes på siden)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2014 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>{{thumb\|~~Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb~~\|left~~\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|~~Børge~~ Evensen}}		[[Bilde:Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.{{byline\|B. Evensen}}]]
	'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

			<onlyinclude>'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:55

2014-02-26T09:55:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Infoboks matrikkelgård\|~~		<onlyinclude>{{thumb\|Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|left\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|Børge Evensen}}
	~~navn=Tenna\|~~		'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>
	~~bilde=Tenna.jpg\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]~~\|
	~~gnr=3 [[Tenna]]\|~~
	}}

	~~[[Bilde:~~Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|left\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. ~~{{byline~~\|Børge Evensen}}]]
	~~<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. {{byline\|Børge Evensen}}]]</includeonly>~~'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

Cnyborg på 3. mai 2013 kl. 05:52

2013-05-03T05:52:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 05:52
Linje 78:		Linje 78:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder ~~i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Garder]]

	{{F1}}		{{F1}}
	{{F2}}		{{F2}}

Børge Evensen: /* Bnr. 6 Tenngården */ foto

2012-06-22T21:44:18Z

Bnr. 6 Tenngården: foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2012 kl. 21:44
Linje 21:		Linje 21:

	=== Bnr. 6 Tenngården ===		=== Bnr. 6 Tenngården ===
	[[Bilde:Gravplate Herøy kirke.jpg\|thumb\|left\|Gravplata til Jacob Grønbech, ved nordveggen til [[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]].{{byline\|~~Ukjent~~}}]]		[[Bilde:Gravplate Herøy kirke.jpg\|thumb\|left\|Gravplata til Jacob Grønbech, ved nordveggen til [[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]].{{byline\|B. Evensen}}]]
	[[Bilde:Karen Munch Grønbech.jpg\|thumb\|Karen Munch Grønbech.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Karen Munch Grønbech.jpg\|thumb\|Karen Munch Grønbech.{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Jørgen Bang.jpg\|thumb\|left\|Jørgen Bang.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Jørgen Bang.jpg\|thumb\|left\|Jørgen Bang.{{byline\|Ukjent}}]]

Børge Evensen: /* Seljeholmen */

2012-04-17T10:26:58Z

Seljeholmen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 10:26
Linje 52:		Linje 52:
	[[Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|thumb\|left\|Barn og svigerbarn av Hans og Anne Grønbech, fotografert ca 1915.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|thumb\|left\|Barn og svigerbarn av Hans og Anne Grønbech, fotografert ca 1915.{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Bakeriet på Tenna.jpg\|thumb\|left\|Huset og bakeriet til Robert Grønbech, Tenna.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Bakeriet på Tenna.jpg\|thumb\|left\|Huset og bakeriet til Robert Grønbech, Tenna.{{byline\|Ukjent}}]]
	Bnr. 8 Seljeholmen var opprinnelig en gammel [[husmannsplass]] under [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i to [[leksikon:skifte\|skifter]] fra [[1748]].		Bnr. 8 Seljeholmen var opprinnelig en gammel [[husmannsplass]] under [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i to [[leksikon:skifte\|skifter]] fra [[1748]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>
	<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>

	Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor\|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>		Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor\|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>
Linje 62:		Linje 61:

	I [[1943]] tok to andre barnebarn av Anne og Hans over, denne gang Hans Antoni Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Fra [[1948]] av hadde også Hans Grønbech den yngre båt- og postekspedisjon på Seljeholmen, slik bestefaren hadde hatt. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i [[1968]] fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på [[Sør-Herøy#Herøyholmen\|Herøyholmen]]. <ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 156.</ref>		I [[1943]] tok to andre barnebarn av Anne og Hans over, denne gang Hans Antoni Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Fra [[1948]] av hadde også Hans Grønbech den yngre båt- og postekspedisjon på Seljeholmen, slik bestefaren hadde hatt. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i [[1968]] fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på [[Sør-Herøy#Herøyholmen\|Herøyholmen]]. <ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 156.</ref>


	== Tennvalen ==		== Tennvalen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:33
Linje 22:		Linje 22:
	Jacob Hermann Grønbech (f. [[1810]]) overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i [[1834]] eller [[1836]]. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra [[Vefsn]]. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved [[folketelling\|folketellingen]] i [[1865]] var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra [[Sverige]]), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra [[Tenna#Tennvalen\|Tennvalen]]), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra [[Knapsodden]]), Helene Lorentsdatter (fra Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra [[Tenna#Lamholmen\|Lamholmen]]) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i [[1862]], Karen Munch Grønbech i [[1902]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.</ref>		Jacob Hermann Grønbech (f. [[1810]]) overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i [[1834]] eller [[1836]]. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra [[Vefsn]]. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved [[folketelling\|folketellingen]] i [[1865]] var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra [[Sverige]]), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra [[Tenna#Tennvalen\|Tennvalen]]), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra [[Knapsodden]]), Helene Lorentsdatter (fra Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra [[Tenna#Lamholmen\|Lamholmen]]) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i [[1862]], Karen Munch Grønbech i [[1902]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.</ref>

	Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde. Blant disse var Lovise, som ble gift i [[1861]] med [[Evert Johannessen]] på [[Tenna#Tennesset\|Tennesset]]; Karen, som ble gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen og overtok 1/3 av gården; og Elisabeth, som ble gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-[[Sandvær]], og bodde på Nordhus (bnr. 10) på [[Sør-Herøy]]. Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av gården i [[1880]]. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter fra [[Vefsn]] (?), Karen Munchs niese. Den yngre sønnen, Hans, ble gift med Ane Lorentsdatter fra Seljeholmen. De fikk utskilt husmannsplassen [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]] (bnr. 8) som eget bruk i [[1875]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 120, 147-148.</ref>		Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde. Blant disse var Lovise, som ble gift i [[1861]] med [[Evert Johannessen (1826–1910)\|Evert Johannessen]] på [[Tenna#Tennesset\|Tennesset]]; Karen, som ble gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen og overtok 1/3 av gården; og Elisabeth, som ble gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-[[Sandvær]], og bodde på Nordhus (bnr. 10) på [[Sør-Herøy]]. Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av gården i [[1880]]. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter fra [[Vefsn]] (?), Karen Munchs niese. Den yngre sønnen, Hans, ble gift med Ane Lorentsdatter fra Seljeholmen. De fikk utskilt husmannsplassen [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]] (bnr. 8) som eget bruk i [[1875]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 120, 147-148.</ref>

	Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev gården mer eller mindre i fellesskap, de hadde henholdsvis 2/3 og 1/3 part i den. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11 Stensvold). Jørgen Grønbech beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av [[skøyte]], [[jekt\|jekta]] ”Anne-Marta" og de to [[notgavl\|notgavlene]] ”Eva” og ”Borghild”. Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på slikt. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i [[1924]] og [[1932]]).<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115-116, 120-122.</ref>		Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev gården mer eller mindre i fellesskap, de hadde henholdsvis 2/3 og 1/3 part i den. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11 Stensvold). Jørgen Grønbech beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av [[skøyte]], [[jekt\|jekta]] ”Anne-Marta" og de to [[notgavl\|notgavlene]] ”Eva” og ”Borghild”. Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på slikt. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i [[1924]] og [[1932]]).<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115-116, 120-122.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Infoboks matrikkelgård\|~~		<onlyinclude>{{thumb\|Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|left\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.\|Børge Evensen}}
	~~navn=Tenna\|~~		'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>
	~~bilde=Tenna.jpg\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]~~\|
	~~gnr=3 [[Tenna]]\|~~
	}}

	~~[[Bilde:~~Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|left\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. ~~{{byline~~\|Børge Evensen}}]]
	~~<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Beinkam fra Tenna.jpg\|thumb\|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. {{byline\|Børge Evensen}}]]</includeonly>~~'''[[Tenna]]''' er en øy og en gård sørøst i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Gården er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til [[middelalderen]] - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug [[leksikon:fjerding\|fjerding]], men ble sammen med [[Andøy]] og [[Sandvær]] overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i [[1862]].</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

	<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>		<onlyinclude>Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ([[1521]]), "Endenn", "Tennen" ([[1530]]), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ([[1614]]), "Tenden" og "Tænden" ([[1750]]) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.</onlyinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, side 6.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 10:26
Linje 52:		Linje 52:
	[[Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|thumb\|left\|Barn og svigerbarn av Hans og Anne Grønbech, fotografert ca 1915.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|thumb\|left\|Barn og svigerbarn av Hans og Anne Grønbech, fotografert ca 1915.{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Bakeriet på Tenna.jpg\|thumb\|left\|Huset og bakeriet til Robert Grønbech, Tenna.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Bakeriet på Tenna.jpg\|thumb\|left\|Huset og bakeriet til Robert Grønbech, Tenna.{{byline\|Ukjent}}]]
	Bnr. 8 Seljeholmen var opprinnelig en gammel [[husmannsplass]] under [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i to [[leksikon:skifte\|skifter]] fra [[1748]].		Bnr. 8 Seljeholmen var opprinnelig en gammel [[husmannsplass]] under [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i to [[leksikon:skifte\|skifter]] fra [[1748]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>
	<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>

	Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor\|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>		Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor\|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref>
Linje 62:		Linje 61:

	I [[1943]] tok to andre barnebarn av Anne og Hans over, denne gang Hans Antoni Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Fra [[1948]] av hadde også Hans Grønbech den yngre båt- og postekspedisjon på Seljeholmen, slik bestefaren hadde hatt. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i [[1968]] fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på [[Sør-Herøy#Herøyholmen\|Herøyholmen]]. <ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 156.</ref>		I [[1943]] tok to andre barnebarn av Anne og Hans over, denne gang Hans Antoni Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Fra [[1948]] av hadde også Hans Grønbech den yngre båt- og postekspedisjon på Seljeholmen, slik bestefaren hadde hatt. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i [[1968]] fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på [[Sør-Herøy#Herøyholmen\|Herøyholmen]]. <ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 156.</ref>


	== Tennvalen ==		== Tennvalen ==