Tettemelk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:17:34Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:17
Linje 10:		Linje 10:
	* ''Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken'', ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002		* ''Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken'', ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002
	* {{norsk ordbok\|tettemjølk}}		* {{norsk ordbok\|tettemjølk}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Mjølk]]		[[Kategori:Mjølk]]

Marianne Wiig: kat.

2021-06-16T12:22:52Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 12:22
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Mjølk]]		[[Kategori:Mjølk]]
	~~[[Kategori:Matretter]]~~

Marianne Wiig: kat.

2021-06-16T12:14:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 12:14
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Mjølk]]		[[Kategori:Mjølk]]
			[[Kategori:Matretter]]

Cnyborg på 12. sep. 2014 kl. 06:32

2014-09-12T06:32:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2014 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tettemelk]]''' eller '''tjukkmjølk''' som det også kalles avhengig av hvor man er i landet, var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist sammen med [[flatbrød]], tørt brød eller [[kavring]], og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode for å ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr. Altså at kua fødte kalvene om høsten når det var nok for, og de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (ikke melk i juret fordi de skulle kalve). Tettemelk ble benyttet som måltid alene eller som del av et måltid. Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. ~~Vanlig~~ onnemat om sommeren~~. Onnehjelp~~ fikk ofte servert ~~tettemelk~~ som et måltid.		'''[[Tettemelk]]''' eller '''tjukkmjølk''' som det også kalles avhengig av hvor man er i landet, var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist sammen med [[flatbrød]], tørt brød eller [[kavring]], og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode for å ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr. Altså at kua fødte kalvene om høsten når det var nok for, og de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (ikke melk i juret fordi de skulle kalve). Tettemelk ble benyttet som måltid alene eller som del av et måltid. Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. Derfor var tettemalt vanlig onnemat om sommeren, og onnehjelp fikk den ofte servert som et måltid.

	I [[Klæbu]] ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).		I [[Klæbu]] ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).

	Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:		Gården [[Brekken (Røros)\|Brekken]] øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:
	{{sitat\|I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.}}		{{sitat\|I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.}}

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 06:08

2014-09-11T06:08:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 06:08
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Klæbu]] ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).		I [[Klæbu]] ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).

	Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:~~<br/>~~		Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:
	«I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.»		{{sitat\|I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.}}

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 13. aug. 2014 kl. 11:57

2014-08-13T11:57:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:<br/>		Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:<br/>
	«I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.»		«I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.»


	==Kilder==		==Kilder==

	* ''Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken'', ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002		* ''Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken'', ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002
			* {{norsk ordbok\|tettemjølk}}

	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Mjølk]]		[[Kategori:Mjølk]]

Cnyborg på 8. mai 2014 kl. 08:51

2014-05-08T08:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2014 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Tettemelk''' ~~====~~		'''[[Tettemelk]]''' eller '''tjukkmjølk''' som det også kalles avhengig av hvor man er i landet, var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist sammen med [[flatbrød]], tørt brød eller [[kavring]], og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode for å ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr. Altså at kua fødte kalvene om høsten når det var nok for, og de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (ikke melk i juret fordi de skulle kalve). Tettemelk ble benyttet som måltid alene eller som del av et måltid. Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. Vanlig onnemat om sommeren. Onnehjelp fikk ofte servert tettemelk som et måltid.

	~~Tettemelk eller tjukkmjølk~~ som det ~~også kalles avhengig av hvor man~~ er i ~~landet~~. Dette ~~var~~ en ~~matrett som ble mye brukt om sommeren~~. ~~Tettemelk~~ ble ~~spist sammen~~ med ~~flatbrød, tørt brød eller kavring, og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode~~ for å ~~ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr~~. ~~Altså~~ at ~~kua fødte kalvene om høsten når~~ det ~~var nok for,~~ og ~~de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (~~ikke ~~melk i juret fordi de skulle kalve)~~. ~~Tettemelk~~ ble ~~benyttet som måltid alene eller som del av et måltid~~. ~~Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. Vanlig onnemat om sommeren. Onnehjelp fikk ofte servert tettemelk som et måltid~~.		I [[Klæbu]] ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).

	I Klæbu ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).		Brekken øst for [[Røros]] laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:<br/>
			«I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.»
	Brekken øst for Røros laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:
	~~" I~~ Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet."


Linje 14:		Linje 12:

	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
			[[Kategori:Mjølk]]

Cnyborg på 19. mai 2013 kl. 06:36

2013-05-19T06:36:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2013 kl. 06:36
Linje 8:		Linje 8:
	" I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet."		" I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet."

	~~<references/> Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken, ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002~~

	[[Kategori: ~~Mattradisjoner~~]]		==Kilder==

			* ''Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken'', ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002

			[[Kategori:Tradisjonsmat]]

Astrid Grendstad på 18. mai 2013 kl. 18:41

2013-05-18T18:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2013 kl. 18:41
Linje 9:		Linje 9:

	<references/> Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken, ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002		<references/> Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken, ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002

			[[Kategori: Mattradisjoner]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Tettemelk''' ==== Tettemelk eller tjukkmjølk som det også kalles avhengig av hvor man er i landet. Dette var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist samm...

2013-05-18T18:40:55Z

Ny side: ==== '''Tettemelk''' ==== Tettemelk eller tjukkmjølk som det også kalles avhengig av hvor man er i landet. Dette var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist samm...

Ny side

==== '''Tettemelk''' ====

Tettemelk eller tjukkmjølk som det også kalles avhengig av hvor man er i landet. Dette var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist sammen med flatbrød, tørt brød eller kavring, og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode for å ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr. Altså at kua fødte kalvene om høsten når det var nok for, og de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (ikke melk i juret fordi de skulle kalve). Tettemelk ble benyttet som måltid alene eller som del av et måltid. Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. Vanlig onnemat om sommeren. Onnehjelp fikk ofte servert tettemelk som et måltid.

I Klæbu ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).

Brekken øst for Røros laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:
" I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet."

<references/> Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken, ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002