Thomas Albertsen Angell - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Liv og virke */

2025-04-15T09:18:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 09:18
Linje 24:		Linje 24:
	I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.		I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.

	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det ~~tok så lang tid skyldtes det enorme~~ antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. Det hadde allerede på hans dødsleie startet et stort intrigespill rundt hans arv og det fortsatte.

			Boet inneholdt et enormt antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

Janes: /* Liv og virke */

2025-04-15T07:56:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 20:		Linje 20:
	Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.		Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

	Han var gjennom ~~de meste~~ av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.		Han var gjennom en stor del av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.

	I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.		I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.

Janes: /* Liv og virke */

2025-04-15T07:55:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 14:		Linje 14:
	Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.		Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.

	Thomas Angell forble en lærd og belest mann. Bibliotektet talte etter hvert 7000 bind og han var hele tiden på jakt etter nye titler. Han sa en gang at dette skulle danne grunnstammen i et norsk akademi.		Thomas Angell forble en lærd og belest mann. Bibliotektet talte etter hvert 7000 bind og han var hele tiden på jakt etter nye titler. Han sa en gang at dette skulle danne grunnstammen i et norsk universitet/akademi. Han gikk med tanker om å opprette et universitet.

	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

Janes: /* Liv og virke */

2025-04-15T07:40:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:40
Linje 14:		Linje 14:
	Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.		Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.

	Thomas Angell forble en lærd og belest mann. Bibliotektet talte etter hvert 7000 bind og han var hele tiden på jakt etter nye titler. Han sa en gang at ~~disse~~ skulle danne grunnstammen ~~til~~ et norsk akademi ~~bibliotek~~.		Thomas Angell forble en lærd og belest mann. Bibliotektet talte etter hvert 7000 bind og han var hele tiden på jakt etter nye titler. Han sa en gang at dette skulle danne grunnstammen i et norsk akademi.

	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

Janes: /* Liv og virke */

2025-04-15T07:37:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:37
Linje 13:		Linje 13:

	Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.		Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror [[Lorentz Angell (1692–1751)\|Lorentz Angell]] (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på [[Trondheim katedralskole]]. I 1709 begynte de på [[Københavns Universitet]], der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med [[opplysningstida]]s idealer og med [[pietisme]]. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.

			Thomas Angell forble en lærd og belest mann. Bibliotektet talte etter hvert 7000 bind og han var hele tiden på jakt etter nye titler. Han sa en gang at disse skulle danne grunnstammen til et norsk akademi bibliotek.

	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

Janes: /* Slekt og familie */

2025-04-15T07:27:49Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:27
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann [[Albert Lorentzen Angell (1660–1705)\|Albert Lorentzen Angell]] (1660–1705) og [[Sara Thomasdatter Hammond (1672–1716)\|Sara Thomasdatter Hammond]] (1672–1716) fra slektene [[Angell]] og [[Hammond]].		Han var sønn av kjøpmann [[Albert Lorentzen Angell (1660–1705)\|Albert Lorentzen Angell]] (1660–1705) og [[Sara Thomasdatter Hammond (1672–1716)\|Sara Thomasdatter Hammond]] (1672–1716) fra slektene [[Angell]] og [[Hammond]].

	Selv ble han ikke gift, og det er ikke kjent ~~noen~~ etterkommere.		Selv ble han ikke gift, og det er ikke kjent at han hadde etterkommere.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Janes på 15. apr. 2025 kl. 07:27

2025-04-15T07:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}		{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}
	'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' (født 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], død 19. september [[1767]] samme sted) var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim. Han er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]].		'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' (født 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], død 19. september [[1767]] samme sted) var skogeier, gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim. Han er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:34Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 34:		Linje 34:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Bull, Ida: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning Thomas Angell] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.		* Bull, Ida: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning Thomas Angell] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.
	* Næss, Atle: ''Nidarosdomen : en biografi om Norges nasjonalmonument og menneskene som bygde det''. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2011. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012052105038}}.		* Næss, Atle: ''Nidarosdomen : en biografi om Norges nasjonalmonument og menneskene som bygde det''. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2011. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052105038}}.

	==Se også==		==Se også==

Anne-Sophie Ofrim: /* Se også */ endr.ekst.lnk

2020-01-12T10:37:36Z

Se også: endr.ekst.lnk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2020 kl. 10:37
Linje 38:		Linje 38:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Nordset (Klæbu)]]		* [[Nordset (Klæbu)]]
	* [~~http~~://~~www.~~thomasangell.no/ Thomas Angells Stiftelsers hjemmeside]		* [https://thomasangell.no/ Thomas Angells Stiftelsers hjemmeside]

	{{DEFAULTSORT:Angell, Thomas Albertsen}}		{{DEFAULTSORT:Angell, Thomas Albertsen}}

PaulVIF på 14. jun. 2018 kl. 07:19

2018-06-14T07:19:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 07:19
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
			[[Kategori:Legatstiftere]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1692]]		[[Kategori:Fødsler i 1692]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1767]]		[[Kategori:Dødsfall i 1767]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 09:18
Linje 24:		Linje 24:
	I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.		I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.

	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det ~~tok så lang tid skyldtes det enorme~~ antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. Det hadde allerede på hans dødsleie startet et stort intrigespill rundt hans arv og det fortsatte.

			Boet inneholdt et enormt antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 20:		Linje 20:
	Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.		Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

	Han var gjennom ~~de meste~~ av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.		Han var gjennom en stor del av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.

	I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.		I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i [[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]], en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.