Thomas Johannessen Heftye - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2026-02-22T19:03:55Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 19:03
Linje 43:		Linje 43:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	* Aftenposten 5. oktober 1886		* Aftenposten 5. oktober 1886
	* ~~[http~~://snl.no/.~~nbl_biografi~~/~~Tho_Joh_Heftye/utdypning Artikkel om Thomas Heftye hos Norsk Biografisk Leksikon~~/snl.no].		* Heftye, Christine C.: «Thomas Johannessen Heftye» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2026 fra https://snl.no/Thomas_Johannessen_Heftye

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2026-02-10T15:43:37Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 15:43
Linje 26:		Linje 26:
	Heftye testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med en tidligere utgave av [[Tryvannstårnet]] til Kristiania kommune. I 1889 kjøpte Kristiania kommune [[Frognerseterskogen]] og andre eiendommer av hans enke. På [[Frognerseteren]] ble det i 1989 satt opp en minnestein til minne om dette oppkjøpet, som markerte starten på Kristianias rolle som stor skogeier og sagbrukseier ved at kommunen samtidig også overtok [[Frognerseteren Brug]] som Heftye hadde etablert ved [[Svendstuen under Østre Holmen\|Svendstuen]] rundt 1867. Eiendommene Sarabråten og Eidsbugarden ble overtatt av sønnen, telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. Sarabråten ble overtatt av Aker kommune i 1911.		Heftye testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med en tidligere utgave av [[Tryvannstårnet]] til Kristiania kommune. I 1889 kjøpte Kristiania kommune [[Frognerseterskogen]] og andre eiendommer av hans enke. På [[Frognerseteren]] ble det i 1989 satt opp en minnestein til minne om dette oppkjøpet, som markerte starten på Kristianias rolle som stor skogeier og sagbrukseier ved at kommunen samtidig også overtok [[Frognerseteren Brug]] som Heftye hadde etablert ved [[Svendstuen under Østre Holmen\|Svendstuen]] rundt 1867. Eiendommene Sarabråten og Eidsbugarden ble overtatt av sønnen, telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. Sarabråten ble overtatt av Aker kommune i 1911.

	I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen (~~Oslo~~)\|Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] (tekst: «Christiania-ungdom satte denne bautasten»). I nærheten ender også turveien og lysløypa [[Heftyebakken]].		I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen (strøk)\|Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] (tekst: «Christiania-ungdom satte denne bautasten»). I nærheten ender også turveien og lysløypa [[Heftyebakken]].

	[[Thomas Heftyes gate]] og [[Thomas Heftyes plass]] på Frogner i Oslo er også oppkalt etter ham.		[[Thomas Heftyes gate]] og [[Thomas Heftyes plass]] på Frogner i Oslo er også oppkalt etter ham.

PaulVIF: /* Galleri */

2026-02-10T15:43:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 15:43
Linje 35:		Linje 35:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).		Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).
	Fil:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		Fil:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor [[Midtstuen (strøk)\|Midtstuen]] i Oslo, reist 1887.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Stigrp: /* Ettermæle */ illustrasjon

2026-01-04T12:20:46Z

Ettermæle: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:20
Linje 18:		Linje 18:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Thomas Johannessen Heftye gravminne.jpg\|Thomas Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Thomas Johannessen Heftye gravminne.jpg\|Thomas Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
			{{thumb\|Edward prins av Wales notis besøk i Kristiania 1885.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 12. september 1885; notis om besøket fra Edward, prinsen av Wales (den senere kong Edward VII) i Kristiania, som inkluderte lunsj hos konsul Heftye på [[Frognerseteren]].}}

	Thomas Johannessen Heftye døde 4. oktober 1886. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):		Thomas Johannessen Heftye døde 4. oktober 1886. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T15:23:50Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 15:23
Linje 47:		Linje 47:
	* {{hbr1-1\|pf01038011008473\|Thomas Johannessen Heftye}}.		* {{hbr1-1\|pf01038011008473\|Thomas Johannessen Heftye}}.

	{{DEFAULTSORT:~~HEFTYE~~, ~~THOMAS~~}}		{{DEFAULTSORT:Heftye, Thomas}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Friluftsliv]]		[[Kategori:Friluftsliv]]

Stigrp: flytter litt rundt på bildene

2024-11-20T21:34:42Z

flytter litt rundt på bildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 21:34
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Thomas Heftye ~~bauta Oslo~~.jpg\|~~Minnebauta over~~ Thomas ~~Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887\|~~[[~~Bruker:Stigrp~~\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Thomas Johannessen Heftye gravminne.jpg\|Thomas Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}

	Thomas Johannessen Heftye døde 4. oktober 1886. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):		Thomas Johannessen Heftye døde 4. oktober 1886. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):

Linje 34:		Linje 33:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).		Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).
	Fil:Thomas ~~Johannessen~~ Heftye ~~gravminne~~.jpg\|Thomas ~~Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]~~. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Stigrp på 20. nov. 2024 kl. 21:32

2024-11-20T21:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 21:32
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}
			{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.		Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.

Linje 12:		Linje 13:

	Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].		Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
	~~{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}~~
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.		Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.

PaulVIF: /* Familie */

2024-09-26T08:45:21Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 08:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Heftye var sønn av kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862), og ble gift i 1846 med Marie Jacobine Meyer (~~1826-95~~). Thomas Heftye var far til offiser, telegrafdirektør, IOC-medlem og forsvarsminister i [[Otto Blehrs første regjering]], [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860–1921) og svoger av [[Thorvald Meyer]]. Datteren Ingeborg Marie (1852-1894) var mor til høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959). Heftye ble gjerne benevnt som ''konsul'' (han var konsul for Sveits i Norge, [[Heftye\|familien på farssiden]] stammet fra Sveits).		Heftye var sønn av kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862), og ble gift i 1846 med [[Marie Jacobine Meyer (1826–1895)\|Marie Jacobine Meyer]] (1826–1895), datter av [[Jacob Peter Meyer (1781–1856)\|Jacob Meyer]]. Thomas Heftye var far til offiser, telegrafdirektør, IOC-medlem og forsvarsminister i [[Otto Blehrs første regjering]], [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860–1921) og svoger av [[Thorvald Meyer]]. Datteren Ingeborg Marie (1852-1894) var mor til høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959). Heftye ble gjerne benevnt som ''konsul'' (han var konsul for Sveits i Norge, [[Heftye\|familien på farssiden]] stammet fra Sveits).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 49:		Linje 49:

	{{DEFAULTSORT:HEFTYE, THOMAS}}		{{DEFAULTSORT:HEFTYE, THOMAS}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Friluftsliv]]		[[Kategori:Friluftsliv]]
	[[Kategori:Fødsler i 1822]]		[[Kategori:Fødsler i 1822]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-11-18T09:05:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:

	Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].		Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
			{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}		{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.		Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 15:43
Linje 35:		Linje 35:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).		Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg\|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).
	Fil:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		Fil:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg\|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor [[Midtstuen (strøk)\|Midtstuen]] i Oslo, reist 1887.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Thomas Heftyes gate Oslo 2013.jpg\|[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg\|Heftyevillaen på [[Frognerseteren]] ble bygget for Thomas Heftye i 1867. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 21:32
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}
			{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.		Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.

Linje 12:		Linje 13:

	Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].		Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
	~~{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}~~
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.		Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:

	Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].		Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
			{{thumb\|Punchebollen.jpg\|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.\|[[Oslo Museum]]\|1910}}
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}		{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.		Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.