Thomas Tanemsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2025-05-05T06:17:01Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 06:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}
	'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849~~]]-[[~~1928]]) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878. </onlyinclude>		'''[[Thomas Tanemsmo]]''' (født 17. februar 1849, død 5. mars 1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. </onlyinclude>		<onlyinclude>Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. </onlyinclude>
Linje 16:		Linje 16:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	* ''Klæbuboka'', gårds- og slektshistorie II, 2009.		* ''Klæbuboka'', gårds- og slektshistorie II, 2009.
			* {{Hbr1-1\|pf01036848001085\|Thomas Tanemsmo}}.

Sondrehareide: redigert defsort

2024-03-19T09:35:10Z

redigert defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 09:35
Linje 28:		Linje 28:
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Tanemsmo, Thomas}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:06:24Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}
	'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849]]-[[1928]]) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878. </onlyinclude>		'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849]]-[[1928]]) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878. </onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-16T12:23:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 12:23
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Selbu kommune]]		[[Kategori:Selbu kommune]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Norsk-amerikanere]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Husmenn]]		[[Kategori:Husmenn]]

Olve Utne på 17. apr. 2013 kl. 17:12

2013-04-17T17:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 17:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}
			'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849]]-[[1928]]) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878. </onlyinclude>

	~~'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849]]-[[1928]]) ble født~~ på ~~gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]~~. ~~Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944)~~. I ~~Selbu fikk de barna Ingeborg født~~ i ~~1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878~~.		<onlyinclude>Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. </onlyinclude>

	~~Husmannsplassen Tanemsmoen~~ er ~~på ca~~. ~~30 mål dyrka mark~~ og ~~70 mål skog~~. ~~I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo~~, ~~men Magne Rønning~~, ~~Arnts sønn bor~~ i ~~et bolighus på plassen~~.		<onlyinclude>Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. </onlyinclude>

	Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894.		<onlyinclude>Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i [[Amerikas forente stater\|Amerika]]. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. </onlyinclude> I 1903 utvandret Julius til Minnesota og sin søster. Fire år senere i 1907 utvandret Julius sin kone Karen Bromstatrø fra Klæbu, og deres datter Serine. Med dem utvandret også Bernt til Minnesota. Mer enn 115 år senere ble familiene i Norge og Amerika gjenforent, og fikk da vite at søskene Ingeborg og Julius bodde i nærheten av hverandre i Hennipeg i Nord-Minnesota på hver sin farm. Bernt bodde noen år i Goodridge, og hadde en ishall der.

	Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i [[Amerikas forente stater\|Amerika]]. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. I 1903 utvandret Julius til Minnesota og sin søster. Fire år senere i 1907 utvandret Julius sin kone Karen Bromstatrø fra Klæbu, og deres datter Serine. Med dem utvandret også Bernt til Minnesota. Mer enn 115 år senere ble familiene i Norge og Amerika gjenforent, og fikk da vite at søskene Ingeborg og Julius bodde i nærheten av hverandre i Hennipeg i Nord-Minnesota på hver sin farm. Bernt bodde noen år i Goodridge, og hadde en ishall der.

	Mor og far opplevde at tre barn utvandret til Amerika, men de mistet også Jon og Ragna Elisabeth i 1918. Jon døde av hjernehinnebetennelse først på januar i 1918, og søsteren den 24. september av spanskesyken. Det er en kurositet at Jon er oppført først i kirkeboka i 1918 og Ragna Elisabeth sist på samme side det året.		Mor og far opplevde at tre barn utvandret til Amerika, men de mistet også Jon og Ragna Elisabeth i 1918. Jon døde av hjernehinnebetennelse først på januar i 1918, og søsteren den 24. september av spanskesyken. Det er en kurositet at Jon er oppført først i kirkeboka i 1918 og Ragna Elisabeth sist på samme side det året.
Linje 26:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1849]]		[[Kategori:Fødsler i 1849]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
			{{f1}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:23:08Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:23
Linje 18:		Linje 18:
	* ''Klæbuboka'', gårds- og slektshistorie II, 2009.		* ''Klæbuboka'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

	[[Kategori:~~Fødsler i 1849~~]][[Kategori:~~Dødsfall i 1928]][[Kategori:Personer fra~~ Selbu kommune]][[Kategori:~~Personer fra~~ Klæbu kommune]][[Kategori:Norsk-amerikanere]][[Kategori:Husmenn]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Selbu kommune]]
			[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
			[[Kategori:Husmenn]]
			[[Kategori:Fødsler i 1849]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1928]]

Aslak Kittelsen: kategorier, lenker, korrektur - endrer bl.a. presens til preteritum

2013-01-22T09:47:13Z

kategorier, lenker, korrektur - endrer bl.a. presens til preteritum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2013 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:familien~~ Tanemsmo.jpg\|~~bildetekst~~\|~~thumb]]~~		{{thumb høyre\|Tanemsmo 1895.jpg\|Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.\|Ukjent (18905).}}

	'''Thomas Tanemsmo'''		'''[[Thomas Tanemsmo]]''' ([[1849]]-[[1928]]) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i [[Selbu kommune]]. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i [[1874]] med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i [[Tydal]] (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til [[Tanemsmoen]] i [[Klæbu]] høsten 1878.
	~~Thomas Tanemsmo~~ (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878.

	Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen.		Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen.

	Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878(her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ~~blir~~ Julius født, fikk navnet da han var født på ~~juleaften~~. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894.		Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894.

	Familien er i Trondheim ~~å fotograferer~~ seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. I 1903 ~~utvandrer~~ Julius til Minnesota og sin søster. Fire år senere i 1907 ~~utvandrer~~ Julius sin kone Karen Bromstatrø fra Klæbu, og deres datter Serine. Med ~~de utvandrer~~ også Bernt til ~~Minneotsa~~. Mer enn 115 år senere ble familiene i Norge og ~~amerika gjennforent~~ og fikk da vite at søskene Ingeborg og Julius bodde i nærheten av hverandre i Hennipeg i Nord Minnesota på hver sin farm. Bernt bodde noen år i Goodridge og hadde en ishall der.		Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i [[Amerikas forente stater\|Amerika]]. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. I 1903 utvandret Julius til Minnesota og sin søster. Fire år senere i 1907 utvandret Julius sin kone Karen Bromstatrø fra Klæbu, og deres datter Serine. Med dem utvandret også Bernt til Minnesota. Mer enn 115 år senere ble familiene i Norge og Amerika gjenforent, og fikk da vite at søskene Ingeborg og Julius bodde i nærheten av hverandre i Hennipeg i Nord-Minnesota på hver sin farm. Bernt bodde noen år i Goodridge, og hadde en ishall der.

	Mor og far opplevde at tre barn utvandret til Amerika, men de mistet også Jon og Ragna Elisabeth i 1918. Jon døde av hjernehinnebetennelse først på januar i 1918, og søsteren den 24. september av spanskesyken. Det er en kurositet at Jon er oppført først i kirkeboka i 1918 og Ragna Elisabeth sist på samme side det året.		Mor og far opplevde at tre barn utvandret til Amerika, men de mistet også Jon og Ragna Elisabeth i 1918. Jon døde av hjernehinnebetennelse først på januar i 1918, og søsteren den 24. september av spanskesyken. Det er en kurositet at Jon er oppført først i kirkeboka i 1918 og Ragna Elisabeth sist på samme side det året.
Linje 14:		Linje 13:
	Ragna Elisabeth var svært avholdt som barn. Hun var etterlengtet i en familie med mange gutter, og skulle bistå sin mor når hun ble eldre. Hun hadde også et sinnelag og humør som var svært mildt og glad av seg. Hun ble svært savnet da hun døde så altfor ung i spanskesyken. To andre familiemedlemmer ble siden oppkalt etter henne, ei i Norge og ei i Minnesota. Julius navnga alle sine 11 barn med norske navn. Ingeborg fikk 8 barn som vokste opp, med to ulike ferdre. Hun kom til Minneapolis først, og dro da hun ble enke til Bemidji i Minnesota, og siden til Grygla. Hun praktisrte som jordmor, og skal vistnok ha tatt i mot mer enn 1000 barn i et relativt øde Minnesota i nord på den tiden. Nærmeste sykehus lå i Duluth flere dagsreiser unna med hest først på 1900 tallet. Ingeborg var en sterk kvinne som stod på god fot med indianerne, og hadde alltid en seng ledig for de som var på reise.		Ragna Elisabeth var svært avholdt som barn. Hun var etterlengtet i en familie med mange gutter, og skulle bistå sin mor når hun ble eldre. Hun hadde også et sinnelag og humør som var svært mildt og glad av seg. Hun ble svært savnet da hun døde så altfor ung i spanskesyken. To andre familiemedlemmer ble siden oppkalt etter henne, ei i Norge og ei i Minnesota. Julius navnga alle sine 11 barn med norske navn. Ingeborg fikk 8 barn som vokste opp, med to ulike ferdre. Hun kom til Minneapolis først, og dro da hun ble enke til Bemidji i Minnesota, og siden til Grygla. Hun praktisrte som jordmor, og skal vistnok ha tatt i mot mer enn 1000 barn i et relativt øde Minnesota i nord på den tiden. Nærmeste sykehus lå i Duluth flere dagsreiser unna med hest først på 1900 tallet. Ingeborg var en sterk kvinne som stod på god fot med indianerne, og hadde alltid en seng ledig for de som var på reise.

	Thomas arbeidet mye som håndverker etter at han kom til Klæbu, i tillegg til plikttjeneste på gården Tanem øvre. Sigrid stelte hjemme inntil dere hjem ble den første telefonsentralen i Klæbu. Hun tok seg av andre sine barn, og Jon sin datter ~~Berlgjot~~ vokste opp hos de da hennes mor døde av tuberkulose i 1898. De var begge kristne og aktive kirkegjengere, og hadde et stort hjertelag. Idag lever trolig mer enn 1000 etterkommere både i Amerika og Norge etter dem. Familien har egen ~~facebokside~~ felles for Amerika og Norge.		Thomas arbeidet mye som håndverker etter at han kom til Klæbu, i tillegg til plikttjeneste på gården Tanem øvre. Sigrid stelte hjemme inntil dere hjem ble den første telefonsentralen i Klæbu. Hun tok seg av andre sine barn, og Jon sin datter Bergljot vokste opp hos de da hennes mor døde av tuberkulose i 1898. De var begge kristne og aktive kirkegjengere, og hadde et stort hjertelag. Idag lever trolig mer enn 1000 etterkommere både i Amerika og Norge etter dem. Familien har egen facebook-side felles for Amerika og Norge.

	Kilde: Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II, 2009.		== Kilde ==
			* ''Klæbuboka'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

			[[Kategori:Fødsler i 1849]][[Kategori:Dødsfall i 1928]][[Kategori:Personer fra Selbu kommune]][[Kategori:Personer fra Klæbu kommune]][[Kategori:Norsk-amerikanere]][[Kategori:Husmenn]]

Astrid Grendstad: Ny side: thumb '''Thomas Tanemsmo''' Thomas Tanemsmo (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var ...

2012-12-25T21:50:35Z

Ny side: bildetekst|thumb '''Thomas Tanemsmo''' Thomas Tanemsmo (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var ...

Ny side

[[Fil:familien Tanemsmo.jpg|bildetekst|thumb]]

'''Thomas Tanemsmo'''
Thomas Tanemsmo (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878.

Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen.

Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878(her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 blir Julius født, fikk navnet da han var født på juleaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894.

Familien er i Trondheim å fotograferer seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. I 1903 utvandrer Julius til Minnesota og sin søster. Fire år senere i 1907 utvandrer Julius sin kone Karen Bromstatrø fra Klæbu, og deres datter Serine. Med de utvandrer også Bernt til Minneotsa. Mer enn 115 år senere ble familiene i Norge og amerika gjennforent og fikk da vite at søskene Ingeborg og Julius bodde i nærheten av hverandre i Hennipeg i Nord Minnesota på hver sin farm. Bernt bodde noen år i Goodridge og hadde en ishall der.

Mor og far opplevde at tre barn utvandret til Amerika, men de mistet også Jon og Ragna Elisabeth i 1918. Jon døde av hjernehinnebetennelse først på januar i 1918, og søsteren den 24. september av spanskesyken. Det er en kurositet at Jon er oppført først i kirkeboka i 1918 og Ragna Elisabeth sist på samme side det året.

Ragna Elisabeth var svært avholdt som barn. Hun var etterlengtet i en familie med mange gutter, og skulle bistå sin mor når hun ble eldre. Hun hadde også et sinnelag og humør som var svært mildt og glad av seg. Hun ble svært savnet da hun døde så altfor ung i spanskesyken. To andre familiemedlemmer ble siden oppkalt etter henne, ei i Norge og ei i Minnesota. Julius navnga alle sine 11 barn med norske navn. Ingeborg fikk 8 barn som vokste opp, med to ulike ferdre. Hun kom til Minneapolis først, og dro da hun ble enke til Bemidji i Minnesota, og siden til Grygla. Hun praktisrte som jordmor, og skal vistnok ha tatt i mot mer enn 1000 barn i et relativt øde Minnesota i nord på den tiden. Nærmeste sykehus lå i Duluth flere dagsreiser unna med hest først på 1900 tallet. Ingeborg var en sterk kvinne som stod på god fot med indianerne, og hadde alltid en seng ledig for de som var på reise.

Thomas arbeidet mye som håndverker etter at han kom til Klæbu, i tillegg til plikttjeneste på gården Tanem øvre. Sigrid stelte hjemme inntil dere hjem ble den første telefonsentralen i Klæbu. Hun tok seg av andre sine barn, og Jon sin datter Berlgjot vokste opp hos de da hennes mor døde av tuberkulose i 1898. De var begge kristne og aktive kirkegjengere, og hadde et stort hjertelag. Idag lever trolig mer enn 1000 etterkommere både i Amerika og Norge etter dem. Familien har egen facebokside felles for Amerika og Norge.

Kilde: Klæbuboka, gårds- og slektshistorie II, 2009.